¹Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet;

¹ Kala Suleymanu ne: «Rabbi ne nga ga goro kubay bi tik ra.

²og nu har jeg bygget et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.

² Ay mo haciika, ay na goray fu cina ni se, nangu kaŋ ni ga goro hal abada.»

³Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.

³ Kala bonkoono na nga moyduma bare ka Israyla jama kulu albarkandi, Israyla jama kulu mo go ga kay.

⁴Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa:

⁴ A ne: «Wa Rabbi Israyla Irikoyo sifa, nga kaŋ salaŋ da nga me ay baaba Dawda se. A n'a toonandi mo da nga kambo. A ne:

⁵Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn, heller ikke har jeg utvalgt nogen mann til å være fyrste over mitt folk Israel;

⁵ ‹Za hano kaŋ hane ay fun d'ay borey Misira laabo ra, yana gallu kulu suuban Israyla kundey kulu ra kaŋ ga windi cina a ra, zama ay maa ma goro noodin. Yana boro fo kulu suuban mo a ma ciya ay borey Israyla jine boro.

⁶men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.

⁶ Amma sohõ ay na Urusalima suuban zama ay maa ma goro noodin, ay na Dawda mo suuban a m'ay jama Israyla may.›

⁷Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

⁷ Haya wo binde go ay baabo Dawda bina ra, nga ma windi cina Rabbi, Israyla Irikoyo maa se.

⁸Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

⁸ Amma Rabbi ne ay baaba Dawda se: ‹Za kaŋ woodin go ni bina ra, ni ma windi cina ay maa sabbay se, ni boriyandi, za kaŋ woodin go ni bina ra.

⁹men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.

⁹ Kulu nda yaadin, manti nin no ga windo cina bo, amma ni izo kaŋ ga fun ni gaa baso ra, nga no ga windi cina ay maa sabbay se.›

¹⁰Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.

¹⁰ Rabbi na nga sanno kaŋ a ci din toonandi mo, zama ay no ka tun ay baabo Dawda kayyaŋ nango ra. Ay goono ga goro Israyla karga boŋ, sanda mate kaŋ cine Rabbi ci din. Ay na windi cina mo Rabbi, Israyla Irikoyo maa sabbay se.

¹¹Og der har jeg satt arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med Israels barn.

¹¹ Noodin mo ay na sundurko jisi, kaŋ ra Rabbi sappa kaŋ a te da Israyla izey din ga bara.»

¹²Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender.

¹² Kal a kay Rabbi sargay feema jine, Israyla jama kulu jine. A na nga kambey salle.

¹³For han hadde gjort en forhøining av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høi, og satt den midt i gården; på den stod han nu. Og han falt på kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen

¹³ Zama Suleymanu jin ka guuru-say tanda te, kaŋ a salleyaŋo ga to kambe kar gu, a tafayyaŋo mo kambe kar gu, a kayyaŋo mo kambe kar hinza. A n'a sinji windo batama bindo ra. A boŋ no nga din kay ka sombu nga kangey boŋ Israyla jama kulu jine, ka nga kambey salle beene haray.

¹⁴og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, hverken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte,

¹⁴ A ne: «Ya Rabbi, Israyla Irikoyo, Irikoy fo si no beena ra ni cine, wala ndunnya ra, kaŋ gonda alkawli nda baakasinay suuji ga gaay ni tamey se kaŋ goono ga dira ni jine da ngey biney kulu.

¹⁵du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag.

¹⁵ Nin kaŋ na alkawlo kaŋ ni sambu ni tamo ay baaba Dawda se din toonandi. Haciika ni salaŋ da ni me, ni n'a toonandi mo da ni kamba, sanda mate kaŋ a go hunkuna.

¹⁶Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer efter min lov, som du har vandret for mitt åsyn.

¹⁶ Sohõ binde, ya Rabbi, Israyla Irikoyo, kala ni ma haya kaŋ ni n'a alkawli sambu ni tamo ay baaba Dawda se din toonandi, kaŋ ni ne: ‹I si jaŋ ni se boro ay jine kaŋ ga goro Israyla karga boŋ, hala day ni izey haggoy nda ngey gora, kaŋ ga naŋ i m'ay asariya gana sanda mate kaŋ cine ni gana ay jine.›

¹⁷Så la nu, Herre, Israels Gud, det ord bli sannhet som du har talt til din tjener David!

¹⁷ Sohõ binde, ya Rabbi, Israyla Irikoyo, ma sanno kaŋ ni ci ni tamo Dawda se din tabbatandi.

¹⁸Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!

¹⁸ Amma daahir no Irikoy ga goro borey banda ndunnya ra? A go, beeney da beeney beena, ni si ban i ra, sanku fa binde windo wo kaŋ ay cina.

¹⁹Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn,

¹⁹ Amma kulu nda yaadin, ya Rabbi ay Irikoyo, ni ma saal ay, ni tamo adduwa d'ay ŋwaara, zama ni ma hanga jeeri ay, ni tamo hẽeno d'ay adduwa kaŋ ay goono ga te ni jine se.

²⁰så dine øine må være oplatt mot dette hus dag og natt - det sted hvorom du har sagt at du vil la ditt navn bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted.

²⁰ Zama ni moy ma bara feerante ka guna windo wo do haray cin da zaari, nango kaŋ ni ne ni ga ni maa daŋ. Zama ni ma hanga jeeri ka maa adduwa kaŋ ay, ni tamo ga te ka guna nango wo do haray.

²¹Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæringer, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen; du vil høre og tilgi.

²¹ Ma hanga jeeri mo ay, ni tamo hẽeno se, da ni jama Israyla wano mo se, waati kaŋ i ga adduwa te ka guna nango wo do haray. Oho, ma maa beene ni nangora ra. Waati kaŋ ni maa mo, kala ni ma yaafa.

²²Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,

²² Da boro fo na zunubi te nga gorokasin se, hal i na bora daŋ zeyaŋ a ma ze, d'a kaa mo ka ze ni sargay feema jine windo wo ra,

²³så vil du høre fra himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du gjengjelder den skyldige og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet.

²³ kala ni ma maa beene. Ma goy ka ciiti ni tamey se. Ni ma boro laalo koy bana k'a goyo candi ka kande a boŋ, ni ma adilante* hanandi ka bana a se mo a adilitara boŋ.

²⁴Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller om nåde for ditt åsyn i dette hus,

²⁴ Waati kaŋ ni jama Israyla na goobu haŋ ngey ibarey kambe ra, zunubo kaŋ i te ni se din sabbay se, nga no, i ye ka bare ka ni maa seeda, i na adduwa da hẽeni te ni jine ne windo wo ra,

²⁵så vil du høre det fra himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt dem og deres fedre.

²⁵ kala ni ma maa beene. Ma ni jama Israyla zunubey yaafa, ka ye ka kand'ey laabo kaŋ ni na ngey da ngey kaayey no din ra.

²⁶Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,

²⁶ Da beena daabu hala beene hari si kaa zama i na zunubi te ni se, hala day i ga adduwa te ka nango wo guna, ka ni maa seeda, i bare mo ka fay da ngey zunubo zama ni n'i taabandi se --

²⁷så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du vil lede dem til den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

²⁷ kala ni ma maa beene. Ma ni tamey zunubo yaafa, da ni jama Israyla wano, hala ni m'i dondonandi fondo hanno kaŋ ra i ga hima ka dira. Ma ye ka hari samba ni laabo wo kaŋ ni na ni jama no tubu din boŋ.

²⁸Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom -

²⁸ Da haray go laabo ra, wala balaaw, wala hayni jiray, wala bunkusyaŋ, wala do, wala nooni, wala nd'i ibarey n'i daŋ game i laabo galley ra; balaaw kulu kaŋ dumi no, wala doori kaŋ goono ga te,

²⁹hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sitt hjertes plage og lidelse som har rammet dem, og de så breder ut sine hender mot dette hus,

²⁹ adduwa da ŋwaaray kulu dumi kaŋ i ga te boro fo kulu se, wala mo d'a te ni jama Israyla kulu se, boro kulu ga nga balaaw da nga bine sara bay, d'a na nga kambe salle mo ka nga moyduma ye fuwo wo do haray --

³⁰så vil du høre det fra himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner menneskenes hjerte -

³⁰ kala ni ma maa beene kaŋ ga ti ni nangora. Ma yaafa, ma bana boro kulu se nga goyo hina me, zama nin no g'a bina bay. (Zama nin, oho, ni hinne no ga Adam-izey biney bay).

³¹så de må frykte dig og vandre på dine veier alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.

³¹ Zama i ma humburu nin, i ma dira ni fonda ra i fundey me-a-me, laabo kaŋ ni n'i kaayey no din ra.

³²Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns og din sterke hånds og din utrakte arms skyld - kommer og beder, vendt mot dette hus,

³² Yaw sanni mo, nga kaŋ manti ni jama Israyla wane no: d'a fun laabu mooro ka kaa ni maa beera sabbay se, da ni kambe hinkoyo, da ni kambe gaabi sallanta baaru maayaŋ sabbay se, waati kaŋ i kaa ka adduwa te, i goono ga fuwo wo do haray guna,

³³så vil du høre fra himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn det nevnes med dette hus som jeg har bygget.

³³ kala ni ma maa beene, ni nangora ra, mate kulu kaŋ yawo din ceeci ni gaa boŋ. Zama ndunnya dumey kulu ma ni maa bay, i ma humburu nin, sanda mate kaŋ cine ni jama Israyla goono ga humburu nin. I ma bay mo kaŋ windo wo kaŋ ay cina, ni maa no i g'a ce d'a.

³⁴Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de så beder til dig, vendt mot denne stad som du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

³⁴ Da ni jama koy ka wongu nda ngey ibarey, fondo kulu kaŋ dumi no ni g'i donton d'a, d'i na adduwa te ni gaa mo, i goono ga moyduma ye gallo wo kaŋ ni suuban do haray, da windo wo kaŋ ay cina ni maa sabbay se,

³⁵så vil du fra himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.

³⁵ kala ni ma maa i adduwa da i ŋwaarayyaŋo mo beene, m'i sanni gaabandi mo.

³⁶Når de synder mot dig - for det er intet menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et annet land, fjernt eller nær,

³⁶ I ga zunubi te ni se mo, (zama boro kulu si no kaŋ si zunubi te). Ni mo ga futu i se, ni g'i daŋ ngey ibarey kambe ra, hala ibarey din ma kond'ey ngey laabey ra k'i daŋ tamtaray laabu kaŋ ga mooru, wala kaŋ ga maan.

³⁷men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort ille og vært ugudelige,

³⁷ Noodin laabo kaŋ i kond'ey ka daŋ tamtaray din ra, i ga ye ka fongu, i ga ye ka tuubi mo, ka ŋwaaray ni gaa noodin i tamtaray laabo ra. I ga ne: ‹Iri na zunubi te, iri na boŋ sanday te, iri na goy laalo te.›

³⁸og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i det land som de er bortført til og holdes fanget i, og de beder, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

³⁸ I ga bare ka ye ka kaa ni do da ngey biney kulu, da ngey fundey kulu, noodin i tamtaray laabo ra, nango kaŋ ni kond'ey ka daŋ tamtaray din. I ga adduwa te ni gaa ka ngey laabo kaŋ ni n'i kaayey no do haray guna, da gallo kaŋ ni suuban, da windo kaŋ ay cina ni maa sabbay se.

³⁹så vil du fra himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæringer og hjelpe dem til deres rett og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig.

³⁹ D'i na woodin kulu te, kala ni ma maa i adduwa d'i ŋwaarayyaŋo beene ni nangora ra. M'i cimo mo no gaabi, ma ni borey kaŋ na zunubi te ni se din yaafa.

⁴⁰Så la nu, min Gud, dine øine være oplatt og dine ører merke på den bønn som bedes på dette sted!

⁴⁰ Sohõ binde, ya nin ay Irikoyo, ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ni moy ma bara feerante adduwa gaa kaŋ i ga te nango wo ra, ni hangey mo ma laakal d'a.

⁴¹Reis dig nu, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, klæ sig i frelse og dine fromme glede sig i det gode!

⁴¹ Sohõ binde, ya Rabbi Irikoy, ma tun ka kaa ni fulanzamyaŋ nango do, nin da ni gaabo sundurko. Ya Rabbi Irikoy, ma naŋ ni alfagey ma bankaaray da faaba, ni wane hanantey mo ma farhã da gomni.

⁴²Herre Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake, kom i hu den rike miskunnhet som du har lovt David, din tjener!

⁴² Ya Rabbi Irikoy, ma si ni moyduma kaa ni wane kaŋ i suuban da ji tuusuyaŋ gaa. Ni ma fongu mo ni baakasinay suujo gaa ni tamo Dawda se.»