¹Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.

¹ Waato kaŋ Suleymanu na adduwa te ka ban, kala danji zumbu ka fun beene ka sarga kaŋ i ga ton, da sargay cindey ŋwa. Rabbi darza mo na fuwo to.

²Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

² Alfagey mo mana hin ka furo Rabbi fuwo ra, zama Rabbi darza na fuwo toonandi se.

³Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.

³ Israyla izey kulu binde go ga guna waato kaŋ danjo zumbu, Rabbi darza mo go fuwo boŋ. I na ngey boŋey sumbal, i moydumey go ganda daba boŋ. I sududu ka saabu Rabbi se. I ne: «Zama nga wo booriyankoy no, zama a baakasinay suujo ga tondo hal abada.»

⁴Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

⁴ Waato din gaa bonkoono da jama kulu na sargayyaŋ te Rabbi jine.

⁵To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.

⁵ Bonkoono Suleymanu na sargay te da haw zambar waranka cindi hinka, da feeji zambar zangu nda waranka. Yaadin cine no bonkoono da jama kulu na Irikoy windo feeri nd'a.

⁶Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem* utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod. / {* levittene.}

⁶ Alfagey mo go ga kay ngey goyo boŋ. Lawi borey mo gonda Rabbi se dooni jinayey, wo kaŋ yaŋ bonkoono Dawda te zama i ma Rabbi saabu d'ey se (zama a baakasinay suujo ga tondo hal abada) -- waati kulu kaŋ Dawda goono ga sifa te i goyey do. Alfagey na hilliyaŋ kar i jine, Israyla kulu mo goono ga kay.

⁷Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.

⁷ Suleymanu mo na windi ganda kaŋ go Rabbi fuwo jine bindo ra hanandi, zama noodin no a na sargayey kaŋ i ga ton yaŋ da saabuyaŋ sargayey maano mo ton, zama guuru-say feema kaŋ Suleymanu te mana wasa sargayey kaŋ i ga ton, da hamni sargayey, da maano ma ban a ra.

⁸I syv dager feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk. / {* 1KG 8, 2.}

⁸ Suleymanu binde te jirbi iyye a goono ga sududuyaŋ batu te alwaato din ra, nga nda Israyla kulu nga banda. Jama bambata no gumo kaŋ yaŋ fun za Hamat furoyaŋo do kal a ma koy Misira gooro gaa.

⁹Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.

⁹ Zaari ahakkanta hane binde i na sududuyaŋ batu te, zama i te jirbi iyye i goono ga sargay feema feeri, jirbi iyye mo i goono ga sududuyaŋ batu te.

¹⁰På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.

¹⁰ Handu iyyanta jirbi waranka cindi hinzanta hane no a na jama sallama i ma koy fu. I goono ga farhã ka bine kaani te gomno kaŋ Rabbi cabe Dawda se din sabbay se, da Suleymanu, d'a jama Israyla mo se.

¹¹Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført.

¹¹ Kala Suleymanu na Rabbi windo da bonkoono windo mo ban. Hay kulu kaŋ furo Suleymanu bina ra nga ma te Rabbi windo ra, da nga bumbo windo ra, a n'i kulu te ka ban da albarka.

¹²Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.

¹² Rabbi ye ka bangay koyne Suleymanu se cin ra. A ne a se: «Ay maa ni adduwa. Ay na nango wo mo suuban ay boŋ se, a ma ciya sargay teeyaŋ nangu.

¹³Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,

¹³ D'ay na beena daabu kaŋ hari si kaa, wala mo d'ay na do lordi i ma laabo nafa ŋwa, wala mo d'ay na balaaw samba ay jama game ra,

¹⁴og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.

¹⁴ hala day ay borey kaŋ i ga ce da ay maa na ngey boŋ kaynandi ka te adduwa, k'ay moyduma ceeci, i bare mo ka fay da ngey goy laaley -- waati din gaa no ay ga maa i se beena ra, ay g'i zunubey yaafa i se mo, ya i laabo mo no baani.

¹⁵Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.

¹⁵ Sohõ binde ay moy ga bara feeranteyaŋ, ay hangey mo ga bara feeranteyaŋ ka maa adduwa kaŋ i ga te nango wo ra se.

¹⁶Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

¹⁶ Zama sohõ ay na windi woone suuban, ay n'a hanandi mo, zama ay maa ma goro noodin hal abada. Oho, ay moy d'ay bina ga bara noodin duumi.

¹⁷Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

¹⁷ Ni bumbo, hala day ni dira ay jine sanda mate kaŋ cine ni baaba Dawda na nga dirawo te, ni goy mo hay kulu boŋ kaŋ ay na ni lordi nd'a, ni n'ay hin sanney d'ay farilley kulu haggoy -- to,

¹⁸så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.

¹⁸ waati din gaa no ay ga ni mayray karga sinji, alkawlo kaŋ ay sambu ni baaba Dawda se din boŋ, kaŋ ay ne: A si jaŋ boro kaŋ ga mayray te Israyla boŋ.

¹⁹Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,

¹⁹ Amma hala day araŋ n'ay hin sanney d'ay lordey kaŋ ay daŋ araŋ jine furu ka fay d'ey, hal araŋ koy ka may de-koy* fooyaŋ se ka sududu i se mo,

²⁰så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

²⁰ kal ay m'i dagu hal i kaajey gaa ka kaa ay laabo kaŋ ay n'i no din ra. Fuwo wo mo kaŋ ay hanandi ay maa sabbay se, ay g'a furu ka kaa naŋ kaŋ ay si di a. Ay g'a ciya yaasay da hahaarayaŋ hari ndunnya dumey kulu game ra.

²¹Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

²¹ Fuwo wo mo kaŋ gonda beeray ya-cine, boro kulu kaŋ bisa a gaa ga jijiri ka ne: ‹Ifo se no Rabbi na woone te laabo da fuwo wo se?›

²²da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.

²² I ga tu mo ka ne: ‹Zama i na Rabbi ngey kaayey Irikoyo furu, nga kaŋ n'i kaa Misira laabo ra. I na de-koy fooyaŋ sambu ka sududu i se ka may i se mo. Woodin se no Rabbi na masiiba woone wo kulu candi ka kande i gaa.› »