¹I Judas konge Akas' tolvte år blev Hosea, sønn av Ela, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år.

¹ Yahuda bonkoono Ahaz mayra jiiri way cindi hinkanta ra no Ela izo Hoseya te bonkooni Samariya ra Israyla boŋ. Jiiri yagga mo no a go ga may.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som de konger i Israel som hadde vært før ham.

² A na teera laalo te Rabbi diyaŋ gaa, amma manti sanda Israyla bonkooney kaŋ yaŋ n'a jin cine.

³Ham drog kongen i Assyria Salmanassar op imot, og Hosea blev hans tjener og måtte svare skatt til ham.

³ Assiriya bonkoono Salmaneser kaa ka wongu nd'a, Hoseya mo ciya a bannya ka kande a se jangal.

⁴Men da kongen i Assyria kom efter at Hosea hadde innlatt sig i en sammensvergelse, idet han hadde sendt bud til kongen i Egypten Soa og ikke lenger betalt skatt til kongen i Assyria, således som han før hadde gjort år for år, så satte kongen i Assyria ham fast og holdt ham i fengsel.

⁴ Assiriya bonkoono na murteyaŋ munaficitaray gar Hoseya do. Zama a jin ka diyayaŋ donton Misira bonkoono So do. A mana jangal samba Assiriya bonkoono do mo, mate kaŋ a doona ka te jiiri kulu. Woodin sabbay se no Assiriya bonkoono n'a haw k'a gaay kasu ra.

⁵For kongen i Assyria drog op over hele landet, og han rykket frem mot Samaria og holdt det kringsatt i tre år.

⁵ Assiriya bonkoono ziji mo ka gana ka bisa laabo kulu ra. A ziji ka koy Samariya k'a windi nda wongu jiiri hinza.

⁶I Hoseas niende år inntok den assyriske konge Samaria og bortførte Israel til Assyria; og han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer.

⁶ Hoseya jiiri yagganta ra no Assiriya bonkoono na Samariya ŋwa ka Israyla ku. A kond'ey Assiriya k'i gorandi Hala, Habor isa me gaa, Gozan laabu da Mediyancey kwaarey ra mo.

⁷Således gikk det fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem op fra Egyptens land og utfridd dem av den egyptiske konge Faraos hånd, og fryktet andre guder

⁷ A ciya mo, Israyla izey na zunubi te Rabbi ngey Irikoyo se, nga kaŋ kand'ey i ma fun Misira laabo ra nda Misira bonkoono Firawna* kambe ra. I humburu de-koy fooyaŋ,

⁸og vandret efter de hedningefolks skikker som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og efter de skikker som Israels konger hadde innført.

⁸ i dira mebarawey alaadey boŋ, ngey kaŋ yaŋ Rabbi gaaray Israyla jine. I na Israyla bonkooney alaadey kaŋ i te mo gana.

⁹Og Israels barn tilhyllet Herren sin Gud med ord som ikke var rette*, og de bygget sig offerhauger på alle sine bosteder like fra vakttårnene** til de faste byer, / {* d.e. med falske forklaringer av Herrens ord tilhyllet og skjulte de hans sanne vesen.} / {** 2KR 26, 10.}

⁹ Tuguray ra mo Israyla izey te hariyaŋ kaŋ mana hagu Rabbi ngey Irikoyo diyaŋ gaa. Koyne, i na tudey boŋ sududuyaŋ nangey cina ngey kwaarey kulu ra, za batukoy cinari kuuko gaa kal a ma koy kwaara kaŋ gonda birni cinari gaa.

¹⁰og de reiste støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre,

¹⁰ I na cinariyaŋ da wayboro himandi bundu tooruyaŋ sinji ngey boŋ se tudu kuuku kulu boŋ, da tuuri kobtokoy kulu cire.

¹¹og de brente røkelse der på alle haugene likesom de hedningefolk Herren hadde drevet bort for dem, og de gjorde onde ting, så de vakte Herrens harme,

¹¹ Nangey din mo no i ga dugu ton sududuyaŋ nangey kulu ra, sanda mate kaŋ cine mebarawey kaŋ Rabbi gaaray i jine din ga te. I na teera laaloyaŋ te zama i ma Rabbi zokoti se.

¹²og de dyrket de motbydelige avguder om hvem Herren hadde sagt til dem: Det skal I ikke gjøre.

¹² I may toorey se kaŋ yaŋ Rabbi n'i sanni te ka ne: «Araŋ ma si hayey din te me!»

¹³Og Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter, alle seerne, og sa: Vend om fra eders onde veier og hold mine befalinger og bud efter hele den lov som jeg gav eders fedre, og som jeg sendte til eder ved mine tjenere profetene!

¹³ Kulu nda yaadin, annabi fo kulu, da borey kaŋ yaŋ ga jina fonnay kulu me ra Rabbi ci Israyla nda Yahuda se ka ne: «Wa bare ka fun araŋ fondo laaley ra. Araŋ m'ay lordey nd'ay hin sanney haggoy, ay asariya kulu boŋ kaŋ ay n'araŋ kaayey lordi nd'a mo, kaŋ ay n'ay tam annabey donton d'a.»

¹⁴Men de vilde ikke høre og var hårdnakkede som sine fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud,

¹⁴ Amma i wangu ka maa, i na hanga sanday te, sanda i kaayey hanga sanda cine, kaŋ yaŋ mana Rabbi ngey Irikoyo cimandi.

¹⁵og de forkastet hans bud og den pakt som han hadde gjort med deres fedre, og de vidnesbyrd som han hadde gitt dem, og fulgte de tomme avguder og blev dårlige og efterlignet de hedningefolk som bodde rundt omkring dem, om hvilke Herren hadde budt dem at de ikke skulde gjøre som de,

¹⁵ I wangu a hin sanney d'a sappa kaŋ a te d'i kaayey d'a seedey kaŋ yaŋ a ci i se. I na hari yaamoyaŋ gana hal i ciya yaamoyaŋ. I na dumi cindey kaŋ yaŋ go g'i windi gana, ngey kaŋ yaŋ boŋ Rabbi lordi i se ka ne i ma si goy d'i goyey dumi.

¹⁶og de forlot alle Herrens, sin Guds bud og gjorde sig støpte billeder, to kalver, og de gjorde et Astarte-billede og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba'al,

¹⁶ Koyne, i fay da Rabbi ngey Irikoyo lordey kulu. I na sooguyaŋ himandi handayze hinka te ngey boŋ se. I na bundu tooruyaŋ te. I gurfa beena ra marga kulu se, i may Baal se mo.

¹⁷og de lot sine sønner og døtre gå gjennem ilden og gav sig av med spådomskunster og varseltydning og solgte sig selv til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, så de vakte hans harme.

¹⁷ I na ngey ize arey da ngey ize wayey daŋ danji ra. I na gunayaŋ da dobo te. I na ngey boŋ neera zama ngey ma laala te Rabbi diyaŋ gaa k'a zokoti.

¹⁸Da blev Herren såre vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn; det blev ingen tilbake uten Juda stamme alene.

¹⁸ To, woodin yaŋ kulu sabbay se no Rabbi te bine Israyla se gumo. A n'i ganandi ka kaa nga jine. Afo kulu mana cindi, kala Yahuda kunda hinne.

¹⁹Heller ikke Juda holdt Herrens, sin Guds bud, men de vandret i de skikker som Israel hadde innført.

¹⁹ Baa Yahuda mo, i mana Rabbi ngey Irikoyo lordey haggoy bo, amma i dira Israyla farilley ra kaŋ yaŋ i daŋ.

²⁰Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.

²⁰ Rabbi mo wangu Israyla izey kulu. A n'i kaynandi k'i daŋ komkoy kambe ra, hal a n'i furu ka kaa nga jine.

²¹For han hadde revet Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; og Jeroboam drog Israel bort fra Herren og forførte dem til stor synd.

²¹ Zama a na Israyla fay ka kaa Dawda dumo gaa. Israyla na Yerobowam Nebat izo didiji bonkooni. Yerobowam mo na Israyla ganji Rabbi ganayaŋ, a n'i daŋ zunubi bambata teeyaŋ.

²²Og Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde gjort; de vek ikke fra dem,

²² Israyla izey mo na Yerobowam zunubey kulu kaŋ yaŋ a te gana, i mana fay d'ey.

²³inntil Herren støtte Israel bort fra sitt åsyn, således som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så blev Israel bortført fra sitt land til Assyria, hvor de har vært til denne dag.

²³ Hal a to naŋ kaŋ Rabbi na Israyla ganandi ka kaa nga jine, sanda mate kaŋ cine a ci nga tam annabey kulu me ra. Yaadin no i na Israyla ganandi nd'a nga laabo ra ka kond'a Assiriya laabu hala ka kaa hunkuna.

²⁴Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarva'im og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn; og de tok Samaria i eie og bosatte sig i byene der.

²⁴ Kala Assiriya bonkoono na boroyaŋ kaa Kuta kwaara, da Babila, da Abba, da Hamat, da Sefarbayim, k'i gorandi Samariya kwaarey ra Israyla izey nango ra. Ngey mo na Samariya mayra ta ka goro a kwaarey ra.

²⁵Men da de i begynnelsen av sitt ophold. der ikke fryktet Herren, sendte Herren løver iblandt dem, og de herjet mellem dem.

²⁵ A ciya mo nango din i goray sintina, i mana Rabbi beerandi. Woodin sabbay se no Rabbi mo na muusu beeri yaŋ donton i ra, i na afooyaŋ wi i ra.

²⁶Da sa folk til kongen i Assyria: De folk som du førte bort og lot bo i Samarias byer, vet ikke hvorledes landets gud skal dyrkes; og han har sendt løver iblandt dem, og de dreper dem, fordi de ikke vet hvorledes landets gud skal dyrkes.

²⁶ Woodin sabbay se no i salaŋ Assiriya bonkoono se ka ne: «Mebarawey kaŋ ni ku ka jisi Samariya kwaarey ra, i si laabo din Irikoyo asariya bay. Woodin sabbay se no a na muusu beeri yaŋ donton i ra. Ngey mo neeya g'i wi, zama i si laabo Irikoyo asariya bay.»

²⁷Da bød kongen i Assyria: La en av de prester som I har ført bort derfra, fare dit! De* skal dra avsted og bosette sig der, så han kan lære dem hvorledes landets gud skal dyrkes. / {* d.e. han og hans ledsagere.}

²⁷ Alwaato din Assiriya bonkoono lordi ka ne: «Kal i ma sambu tamtaray alfagey ra afo kaŋ i kande ka fun noodin. I ma naŋ a ma ye ka koy ka goro noodin laabo ra, ka borey dondonandi laabo din Irikoyo asariya.»

²⁸Så kom da en av de prester som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte sig i Betel; og han lærte dem hvorledes de skulde frykte Herren.

²⁸ Alfagey kaŋ i ku Samariya ra binde, afo kaa ka goro Betel. A n'i dondonandi mate kaŋ boro ga humburu Rabbi nd'a.

²⁹Hvert folk gjorde sig sine gudebilleder og satte dem i husene på de hauger som Samarias innbyggere hadde gjort - hvert folk i de byer hvor de bodde.

²⁹ Kulu nda yaadin mebaraw fo kulu te nga boŋ tooruyaŋ k'i daŋ tudey boŋ fuwey ra, kaŋ yaŋ Samariyancey te, mebaraw kulu ngey kwaara ra kaŋ ra i ga goro.

³⁰Mennene fra Babel gjorde sig et billede av Sukkot-Benot, og mennene fra Kut et billede av Nergal, og mennene fra Hamat et billede av Asima,

³⁰ Babila borey te Sukkot-Benet. Kuta borey mo te Nergal. Hamat borey te Asima.

³¹Og avvittene et billede av Nibhas og av Tartak, og sefarvittene brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarva'ims guder.

³¹ Abbi borey te Nibhaz da Tartak. Sefarbancey mo na ngey izeyaŋ daŋ danji ra Adrammelek da Anammelek se, kaŋ ga ti Sefarbayim toorey.

³²Men de fryktet også Herren og gjorde hvem de vilde av sine egne til prester for haugene, og de ofret for dem i husene på haugene.

³² Yaadin no i humburu Rabbi. I ra koyne i na alfagayaŋ suuban boro yaamey ra tudey boŋ sududuyaŋ nangey se, borey kaŋ yaŋ ga sargay te i se i tudey boŋ sududuyaŋ fuwey ra.

³³De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder på samme vis som de hedningefolk de var bortført fra.

³³ I humburu Rabbi ka may ngey toorey se mo, mebarawey kaŋ yaŋ ra i n'i sambu alaadey boŋ.

³⁴Ennu den dag idag følger de sine forrige skikker; de frykter ikke Herren* og gjør ikke efter de forskrifter og regler de har fått, eller efter den lov og de bud Herren har gitt efterkommerne av Jakob, han som han gav navnet Israel**, / {* i sannhet.} / {** 1MO 32, 28.}

³⁴ Hala hõ i ga goy ngey doŋ alaadey boŋ. I mana Rabbi beerandi bo. I mana goy ngey hin sanney boŋ mo, wala ngey alaadey, wala asariya boŋ, wala Rabbi lordey kaŋ yaŋ a na Yakuba izey lordi nd'a din boŋ, dumo kaŋ a n'a no maa Israyla,

³⁵og Herren gjorde en pakt med dem og bød dem: I skal ikke frykte andre guder og ikke tilbede dem og ikke dyrke dem og ikke ofre til dem,

³⁵ ngey kaŋ yaŋ Rabbi na alkawli sambu i se. A na sanno gaabandi i se ka ne: «Araŋ ma si humburu de-koy fooyaŋ bo. Araŋ ma si sombu i se, araŋ ma si may i se, araŋ ma si sargay te i se mo.

³⁶men Herren, som førte eder op fra Egyptens land med stor kraft og med utrakt arm, ham skal I frykte, og ham skal I tilbede, og til ham skal I ofre,

³⁶ Amma Rabbi, nga kaŋ fun d'araŋ Misira laabo ra da dabari bambata da kambe sallanta, nga no araŋ ga humburu. Nga mo no araŋ ga sombu a se; a se mo no araŋ ga sargay te.

³⁷og de forskrifter og regler og den lov og de bud han lot skrive for eder, skal I gi akt på å holde alle dager, og I skal ikke frykte andre guder;

³⁷ A hin sanney d'a farilley d'a asariya d'a lordey, kaŋ yaŋ a hantum araŋ se, araŋ g'i haggoy hal abada, zama araŋ m'i te. Araŋ ma si humburu de-koy fooyaŋ bo.

³⁸og den pakt jeg gjorde med eder, skal I ikke glemme, og I skal ikke frykte andre guder,

³⁸ Sappa kaŋ ay te d'araŋ mo, araŋ ma si diny'a bo. Araŋ ma si humburu de-koy fooyaŋ.

³⁹men Herren eders Gud skal I frykte, og han skal fri eder av alle eders fienders hånd.

³⁹ Amma Rabbi araŋ Irikoyo no araŋ ga humburu. A g'araŋ faaba mo araŋ ibarey kulu kambe ra.»

⁴⁰Men de vilde ikke høre, de bar sig at på samme vis som før.

⁴⁰ Amma i mana hangan. I goy ngey doŋ alaadey boŋ.

⁴¹Så fryktet da disse hedningefolk Herren, men dyrket på samme tid sine utskårne billeder; også deres barn og deres barnebarn har helt til denne dag gjort som deres fedre gjorde.

⁴¹ Dumi woodin yaŋ mo, i humburu Rabbi ka may sooguyaŋ hima-careyaŋ se. Yaadin mo no i izey d'i haamey. Sanda mate kaŋ i kaayey te, yaadin no ngey mo goono ga te hala ka kaa sohõ.