¹I Israels konge Hoseas, Elas sønns tredje år blev Esekias, sønn av Judas konge Akas, konge.

¹ A ciya mo, Israyla bonkoono Hoseya Ela izo mayra jiiri hinzanta ra, kala Yahuda bonkoono Hezeciya Ahaz izo mo te bonkooni.

²Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abi og var datter av Sakarja.

² A gonda jiiri waranka cindi gu waato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waranka cindi yagga Urusalima ra. A nyaŋo maa Abi, Zakariya ize way.

³Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort.

³ A na teera hanno te Rabbi diyaŋ gaa, sanda hay kulu kaŋ a kaayo Dawda te cine.

⁴Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan.

⁴ A na tudey boŋ sududuyaŋ nangey tuusu, ka cinarey ceeri-ceeri, ka wayboro himandi bundu toorey beeri-beeri. A na guuru-say gondo bagu-bagu, wo kaŋ Musa dan. Zama kala alwaato din Israyla izey ga dugu ton a se, i ga ne a se mo Nehustan, _kaŋ a feerijo ga ti gondo kaŋ i te da guuru-say|_.

⁵Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham.

⁵ A de Rabbi Israyla Irikoyo gaa, a banda mo a cine mana te Yahuda bonkooney kulu ra, baa ngey kaŋ yaŋ n'a jin ra.

⁶Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses.

⁶ Zama a naagu Rabbi gaa. A mana fay d'a ganayaŋ mo, amma a n'a lordey haggoy, kaŋ yaŋ Rabbi na Musa lordi nd'a.

⁷Og Herren var med ham; i alt han tok sig fore, bar han sig viselig at. Han falt fra kongen i Assyria og vilde ikke tjene ham lenger.

⁷ Rabbi mo go a banda. Naŋ kaŋ a gana kulu, a du albarka. A murte mo Assiriya bonkoono gaa, a mana may a se.

⁸Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer.

⁸ A na Filistancey kar ka koy hala Gaza nd'a kawyey, za batukoy gar'ize gaa ka koy hala kwaara kaŋ gonda birni cinari gaa.

⁹I kong Esekias' fjerde år, som var Israels konge Hoseas, Elas sønns syvende år, drog Salmanassar, kongen i Assyria, op imot Samaria og kringsatte det.

⁹ A ciya mo, Bonkoono Hezeciya mayra jiiri taacanta ra, kaŋ ga ti Israyla bonkoono Hoseya Ela izo jiiri iyyanta, kala Assiriya bonkoono Salmaneser ziji ka koy Samariya k'a windi nda wongu.

¹⁰Da tre år var gått, inntok de det; det var i Esekias' sjette år, som var Israels konge Hoseas niende år, Samaria blev inntatt.

¹⁰ Jiiri hinzanta bananta i n'a ŋwa, sanda Hezeciya mayra jiiri iddanta ra, kaŋ ga ti Israyla bonkoono Hoseya mayra jiiri yagganta, i na Samariya ŋwa.

¹¹Og kongen i Assyria bortførte Israel til Assyria og flyttet dem til Halah og til Habor, en elv i Gosan, og til Medias byer,

¹¹ Assiriya mo na Israyla ku ka kond'ey Assiriya k'i gorandi Hala, Habor isa me gaa, Gozan laabu, da Midiyancey kwaarey ra mo.

¹²fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds røst, men overtrådt hans pakt - alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de hverken hørte eller gjorde efter det.

¹² Zama i mana Rabbi ngey Irikoyo sanno gana bo, amma i n'a sappa tunandi, kaŋ ga ti hayey kulu kaŋ Rabbi tamo Musa n'i lordi nd'a. I wangu ka maa a se mo, sanku fa i m'a te.

¹³I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.

¹³ Kala bonkoono Hezeciya mayra jiiri way cindi taacanta ra, Assiriya bonkoono Sennakerib ziji ka kaa ka Yahuda gallu kulu kaŋ gonda cinari beeri wongu, a n'i ŋwa mo.

¹⁴Da sendte Judas konge Esekias bud til den assyriske konge i Lakis og lot si: Jeg har syndet; vend tilbake fra mig! Hvad du legger på mig, vil jeg bære. Da påla kongen i Assyria Judas konge Esekias å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

¹⁴ Yahuda bonkoono Hezeciya mo donton Assiriya bonkoono do Lacis kwaara ra ka ne: «Ay na taali te. Ni ma tun k'ay naŋ. Haŋ kaŋ ni dake ay boŋ kulu, ay g'a sambu.» Assiriya bonkoono mo dake Yahuda bonkoono Hezeciya boŋ nzarfu ton way cindi hinza nda jare cine, da wura ton fo nda jare cine.

¹⁵Og Esekias gav alt det sølv som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus.

¹⁵ Hezeciya mo n'a no nzarfu kulu kaŋ i gar Rabbi windo ra, da bonkoono kwaara jisiyaŋ nango ra.

¹⁶Ved den leilighet lot Esekias gullet bryte av dørene på Herrens tempel og av dørstolpene som Esekias, Judas konge, hadde klædd med gull, og gav det til kongen i Assyria.

¹⁶ Alwaato din no Hezeciya na wura kaŋ go Rabbi windo meyey gaa da meyey ganjey gaa dagu, wo kaŋ Yahuda bonkoono Hezeciya n'i daabu nd'a. A n'i no Assiriya bonkoono se.

¹⁷Men kongen i Assyria sendte Tartan og Rabsaris og Rabsake med en stor hær fra Lakis til kong Esekias i Jerusalem; og de drog op og kom til Jerusalem, og da de var kommet dit, stanset de ved vannledningen fra den øvre dam, ved alfarveien til Vaskervollen*. / {* JES 7, 3.}

¹⁷ Assiriya bonkoono na Tartan, da mantawey jine funa, da Rabsake donton i ma fun Lacis ka koy Bonkoono Hezeciya do Urusalima. I koy mo nda wongu marga bambata. Saaya kaŋ i to noodin, i binde kay bango hari fonda jarga, nga kaŋ go beene kaarukoy fari fonda gaa haray.

¹⁸Og de ropte på kongen; da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til dem sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.

¹⁸ Saaya kaŋ i na bonkoono ce, kala Eliyacim Hilciya ize kaŋ ga faada almayaaley dabari, da Sebna kaŋ ga tirey hantum, da Yowa Asaf izo kaŋ ga tirey gaay, i fatta ka koy i do.

¹⁹Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?

¹⁹ Rabsake ne i se: «Kal araŋ ma ci Hezeciya se sohõ: Mate kaŋ bonkooni beero, Assiriya bonkoono ci neeya: Deyaŋ hari woofo dumi gaa no ni goono ga jeeri?

²⁰Du sier - men det er bare tomme ord - : Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?

²⁰ Ni goono ga ne (amma woodin kulu ruubu no): iri gonda dabari nda wongu gaabi. May no bora binde kaŋ gaa ni goono ga jeeri, kaŋ se ni murte ay gaa?

²¹Nuvel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.

²¹ A go, ni goono ga jeeri goobo wo gaa, kaŋ kwaari ceero no, kaŋ ga ti Misira. Baa boro jeeri haya din dumi gaa, kal a ma furo bora kambe ra k'a gooru. Yaadin cine no Misira bonkoono Firawna bara nd'a boro kulu kaŋ ga jeeri a gaa se!

²²Men sier I til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede, her i Jerusalem?

²² Amma d'araŋ ne ay se araŋ go ga de Rabbi araŋ Irikoyo gaa -- manti nga no Hezeciya n'a sududuyaŋ nangey d'a sargay feemey hibandi? A ne mo Yahuda nda Urusalima se: ‹Feema woone jine no araŋ ga sududu Urusalima ra.›

²³Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.

²³ Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, ma caaca nd'ay koyo Assiriya bonkoono. Ay ga ni no bari zambar hinka, hala day nin wo, ni wano do haray ni ga hin ka kaarukoyaŋ dake i boŋ.

²⁴Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.

²⁴ Mate binde no ni ga te ka yaarukom folloŋ bare ka ye banda ay koyo bannyey ra, baa i kulu ikayna? Ni goono ga jeeri Misira gaa. To, ni ga du wongu torkoyaŋ da bari-kariyaŋ noodin?

²⁵Mener du da at jeg har draget op mot dette sted for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!

²⁵ Ay mo sohõ, kaŋ ay kaa ay ma nango wo halaci se, manti Rabbi yaddayaŋ boŋ no? Rabbi no ka ne ay se ay ma koy ka laabo wo wongu k'a halaci.»

²⁶Da sa Eljakim, Hilkias' sønn, og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!

²⁶ Kala Hilciya izo Eliyacim da Sebna nda Yoha ne Rabsake se: «Iri ga ni ŋwaaray, ma salaŋ iri, ni bannyey se da Suriyance sanni, zama iri ga maa woodin. Ma si salaŋ iri se da Yahudancey sanni borey kaŋ go birni cinaro boŋ hangey ra.»

²⁷Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?

²⁷ Amma Rabsake ne i se: «E! Ay koyo n'ay donton nin da ni koyo do no, sanku fa ay ma sanni woone yaŋ ci? Manti alborey kaŋ go ga goro birni cinaro boŋ yaŋ gaa no a n'ay donton, i ma ngey wuri ŋwa, i ma ngey hari-mun haŋ mo araŋ banda?»

²⁸Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og talte således: Hør den store konges, den assyriske konges ord!

²⁸ Kala Rabsake kay noodin ka ce da jinde beeri Yahudance sanni ra. A salaŋ i se ka ne: «Wa maa bonkooni beero Assiriya bonkoono sanno.

²⁹Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder av hans hånd.

²⁹ Yaa no bonkoono ci: ‹Wa si ta Hezeciya m'araŋ halli, zama a si hin k'araŋ faaba Assiriya bonkoono kambe ra.

³⁰Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.

³⁰ Hezeciya ma si naŋ mo araŋ ma de Rabbi gaa ka ne: Daahir Rabbi g'iri faaba, hala gallo wo ma si furo Assiriya bonkoono kambe ra.›

³¹Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,

³¹ Wa si hangan Hezeciya se, zama yaa no Assiriya bonkoono ci: ‹Wa amaana te da ay, wa fatta mo ka kaa ay do. Boro kulu ga nga reyzin* nyaŋo nafa ŋwa, boro kulu ga ŋwa nga jeejay* nyaŋo gaa, araŋ boro fo kulu ga haŋ nga bumbo dayo gaa,

³²til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: Herren vil redde oss!

³² hal a ga to alwaati kaŋ ay ga kaa k'araŋ sambu, ka konda araŋ laabu fo ra kaŋ ga hima araŋ laabu. A gonda ntaaso da reyzin hari, laabu no kaŋ gonda hari nda reyzin kaliyaŋ, zeytun* nya da yu laabu mo no zama araŋ ma funa, araŋ ma si bu se.› Araŋ ma si hangan Hezeciya se pat! waati kaŋ a g'araŋ fafagu ka ne: ‹Rabbi g'iri faaba.›

³³Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?

³³ Ndunnya de-koyey ra gonda afo kaŋ na nga laabo faaba Assiriya bonkoono kambe ra no?

³⁴Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?

³⁴ Man Hamatyaŋ da Arpad de-koyey? Man gaa Sefarbayim da Hena nda Abba de-koyey? I na Samariya faaba ay kamba ra no?

³⁵Hvem er det blandt alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?

³⁵ Laabey kulu de-koyey ra, woofo no ka nga laabo faaba ay kambe ra, hala Rabbi mo ma Urusalima faaba ay kamba ra?»

³⁶Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.

³⁶ Amma jama dangay siw! I mana tu a se da baa sann'ize folloŋ, zama bonkoono lordi ka ne i ma si tu a se.

³⁷Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.

³⁷ Waato din gaa Eliyacim Hilciya ize kaŋ ga faada almayaaley dabari, da Sebna kaŋ ga tirey hantum, da Yowa Asaf izo kaŋ ga tirey gaay, i ye ka kaa Hezeciya do nda ngey bankaarayey toorante yaŋ ka Rabsake sanney ci a se.