¹Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.

¹ Waato kaŋ Bonkoono Hezeciya maa woodin binde, a na nga bankaarayey tooru-tooru, a na bufu zaara haw nga gaa, a koy ka furo Rabbi windo ra.

²Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.

² A na Eliyacim kaŋ ga faada almayaaley dabari donton mo, nga nda Sebna kaŋ ga tirey hantum, da alfaga ra dottijo zeeney, i go ga daabu nda bufu zaarayaŋ. I koy annabi Isaya, Amoz ize do.

³Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

³ I ne a se: «Hezeciya ne: ‹Zaari woone ya taabi nda wowi, da donda-caray zaari no, zama izey to hayyaŋ, gaabi mo si no kaŋ g'i hay.

⁴Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!

⁴ Hambara Rabbi ni Irikoyo ga maa Rabsake sanney kulu, nga kaŋ a koyo Assiriya bonkoono donton a ma Irikoy Fundikoono kayna, hala Rabbi ni Irikoyo ma kaseeti a gaa sanno kaŋ nga maa din sabbay se. Ni binde, ma ni jinde sambu ka te adduwa jare woone kaŋ cindi se.› »

⁵Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,

⁵ Bonkoono Hezeciya tamey mo kaa Isaya do.

⁶sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!

⁶ Isaya mo ne i se: «Ya-cine no araŋ ga ci araŋ koyo se: Rabbi ne: Ni ma si humburu sanney kaŋ ni maa din, kaŋ yaŋ Assiriya bonkoono tamey n'ay kayna d'a.

⁷Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte* han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land**. / {* 2KG 19, 9.} / {** 2KG 19, 37.}

⁷ A go, ay ga biya fo daŋ a ra, a ga maa ruubu fo, a ga ye mo nga laabo ra. Ay mo ga naŋ takuba m'a zeeri noodin a laabo ra.»

⁸Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.

⁸ Rabsake mo ye ka koy Assiriya bonkoono do. A n'a gar a goono ga wongu nda Libna kwaara, zama a maa baaru kaŋ a tun Lacis.

⁹Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:

⁹ A maa Etiyopi bonkoono Tirhaka baaru kaŋ ne: «Guna, a fatta zama nga ma wongu nda nin.» Kala Assiriya bonkoono ye ka diyayaŋ donton Hezeciya gaa ka ne:

¹⁰Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.

¹⁰ «Ya-cine no araŋ ga salaŋ Yahuda bonkoono Hezeciya se d'a, araŋ ma ne a se: ‹Ni Irikoyo kaŋ gaa ni ga de din, a ma si ni halli ka ne Urusalima si furo Assiriya bonkoono kambe ra bo.

¹¹Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?

¹¹ A go, ni maa mate kaŋ Assiriya bonkooney te laabu kulu se k'i halaci parkatak. Ni binde, ni ga yana no?

¹²Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?

¹² Ndunnya dumey din kaŋ yaŋ ay kaayey halaci sanda Gozan, da Haran, da Resef, da Eden izey kaŋ yaŋ go Telassar ra, i de-koyey n'i faaba no?

¹³Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?

¹³ Man Hamat bonkoono, da Arpad bonkoono, da Sefarbayim gallo wano, da Hena nda Abba wano?› »

¹⁴Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.

¹⁴ Hezeciya mo na tira ta diyey kambey ra k'a caw. Hezeciya ziji mo ka koy Rabbi windo ra ka tira feeri Rabbi jine.

¹⁵Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.

¹⁵ Hezeciya na adduwa te Rabbi gaa mo ka ne: «Ya Rabbi, Israyla Irikoyo, ciiti malaykey boŋ gorokwa, ni hinne no ga ti Irikoy ndunnya mayrayey kulu ra. Nin no ka beene nda ganda te.

¹⁶Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!

¹⁶ Ya Rabbi, ma ni hanga jeeri ka maa, ma ni moy fiti ka guna. Ma maa Sennakerib sanney kaŋ a na Rabsake donton d'a zama nga ma Irikoy Fundikoono kayna se.

¹⁷Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,

¹⁷ Daahir, ya Rabbi, Assiriya bonkooney na laabey da ngey batamey halaci.

¹⁸og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.

¹⁸ I n'i toorey mo catu danji ra, zama manti irikoyyaŋ no, amma borey kambe goyyaŋ no, tuuri nda tondi yaŋ no. Woodin se no i hin k'i halaci.

¹⁹Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!

¹⁹ Sohõ mo, ya Rabbi iri Irikoyo, ay ga ni ŋwaaray, m'iri faaba Sennakerib kambe ra, hala ndunnya mayrayey kulu ma bay kaŋ nin, ya Rabbi, ni hinne no ga ti Irikoy.»

²⁰Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.

²⁰ Isaya Amoz izo mo donton Hezeciya gaa ka ne a se: «Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: Za kaŋ ni na adduwa te ay gaa Assiriya bonkoono Sennakerib ciine ra, ay maa ni se.

²¹Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.

²¹ Sanni kaŋ Rabbi ci a boŋ neeya: Sihiyona ize wandiya donda nin ka donda-caray haari te ni se. Urusalima ize wayo na boŋ saku-saku ni banda!

²²Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

²² May no ni kayna? May no ni donda din? May gaa no ni na jinde sambu, Ni na ni boŋ sambu ka beene guna ka gaaba nd'a Israyla wane Koy Hanna?

²³Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;

²³ Ni na ni tamey daŋ i ma Rabbi kayna. Ay torkey kunda no ay kaaru nd'a, Hala tondi kuukey boŋ, Hala yongo Liban carawey gaa. Ay ga sedre* beerey da sipres* suubanantey mo beeri ka zeeri. Ay ga furo saaji tuuri zugu booba ra, Hala lunku-lunkey ra.

²⁴jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.

²⁴ Ay fansi ka yawtaray hari haŋ, Ay ce taamu no ay na Misira isey kulu koogandi nd'a.

²⁵* Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}

²⁵ Haba? Ni mana maa baaru za gaayaŋ? Ay no ka woodin te k'a waadu mo za waato zamaney ra. Sohõ mo ay n'a toonandi kaŋ ga ti ni ma gallu kaŋ gonda cinari beeri halaci, K'i ciya laabu gusam.

²⁶Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.

²⁶ I gorokoy ciya hina kayna koyyaŋ, I humburu, i haaw, I go sanda saaji subu cine, sanda kobto tayo, Sanda subu tayo kaŋ go garu boŋ cine kaŋ ga kukure za a mana beeri.

²⁷Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

²⁷ Amma ay wo ga ni gora bay, Da ni fattayaŋo, da ni furoyaŋo, Da ni futay beero ay gaa.

²⁸Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

²⁸ Ay gaa futa kaŋ ni te ay sabbay se binde, Zama ni boŋbeera baaru kaaru hal a furo ay hangey ra, Kal ay m'ay darb'izo daŋ ni niina ra, D'ay alzamo mo ni meyo ra, Ya ni bare ka ye da nin fonda kaŋ ni gana ka kaa din ra.

²⁹Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}

²⁹ Ya nin Hezeciya, woone no ga ciya ni se alaama: Haran araŋ ga jaraw ŋwa, Yeesi mo kala woodin jarawo, Jiiri hinzanta mo araŋ ma duma ka wi, Araŋ ma reyzin* kaliyaŋ tilam, araŋ m'i nafa ŋwa mo.

³⁰Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

³⁰ Yahuda duma jara kaŋ cindi kaŋ du ka yana mo, A ga ye ka te kaaji ganda, a ma izey te beene.

³¹For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.

³¹ Zama Urusalima ra no jare fo kaŋ cindi din ga fatta, Ngey kaŋ yaŋ yana ga fatta Sihiyona tondo ra. Rabbi Kundeykoyo anniya no ga woodin te.

³²Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

³² Woodin sabbay se, yaa no Rabbi ci Assiriya bonkoono boŋ: A si kaa gallu woone ra. A si hangaw hay a ra, a si kaa a jine da koray, A si laabu tulluwa te a se mo.

³³Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

³³ Fonda kaŋ a gana ka kaa d'a din, Nga no a ga gana ka ye koyne. A si kaa mo kwaaro wo do, Yaadin no Rabbi ci.

³⁴Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

³⁴ Zama ay no ga te gallu woone se kosaray y'a faaba ay boŋ se no, Ay boŋ se d'ay tamo Dawda mo sabbay se.»

³⁵Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

³⁵ Kala cino din ra Rabbi malayka fatta ka koy ka Assiriyancey wongu marga ra boro zambar zangu nda wahakku cindi gu wi. Waato kaŋ borey tun susuba, a go, i kulu buukoyaŋ no.

³⁶Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.

³⁶ Assiriya bonkoono Sennakerib mo tun ka ye nga ce banda ka goro Ninawiya kwaara.

³⁷Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser* ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted. / {* JES 37, 38.}

³⁷ A ciya mo, waato kaŋ a goono ga sududu nga de-koyo Nisrok se tooro windo ra, kal a izey Adrammelek da Sarezar n'a wi nda takuba. I zuru ka yana mo ka koy Ararat laabo ra. Sennakerib ize Esar-Haddon no te bonkooni a nango ra.