¹Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal.

¹ A ciya mo, alwaato kaŋ Rabbi ga Iliya sambu ka kond'a beene alma haw ra, kala Iliya tun Jilgal ra ka koy, nga nda Iliyasu nga banda Jilgal ra.

²Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel.

² Iliya ci Iliyasu se ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ni ma hangan ay se neewo, zama Rabbi n'ay donton hala Betel.» Iliyasu ne: «Ay ze da Rabbi fundikoono, da ni fundo mo, ay si fay da nin.» I koy Betel mo.

³Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!

³ Kala annabey izey kaŋ yaŋ go Betel ra fatta zama ngey ma Iliyasu kubay. I ne a se: «Ni mana bay kaŋ Rabbi ga ba ka ni windi koyo sambu ni jine hunkuna, wala?» A ne: «Oho, ay bay. Wa dangay.»

⁴Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko.

⁴ Iliya mo ne a se: «Iliyasu, ay ga ni ŋwaaray, ni ma hangan neewo, zama Rabbi n'ay donton ya koy Yeriko.» Nga mo ne: «Ay ze da Rabbi fundikoono, da ni fundo mo, ay si fay da nin.» I kaa Yeriko.

⁵Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!

⁵ Kala annabey izey kaŋ yaŋ go Yeriko maan ka kaa Iliyasu do. I ne a se: «Ni mana bay kaŋ Rabbi ga ba ka ni windi koyo sambu ni jine hunkuna, wala?» A ne: «Oho, ay bay. Wa dangay.»

⁶Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted.

⁶ Kala Iliya ne a se: «Ay ga ni ŋwaaray, ni ma hangan ay se neewo, zama Rabbi n'ay donton ya koy Urdun* isa me.» A ne a se: «Ay ze da Rabbi fundikoono, da ni fundo mo, ay si fay da nin.» Ngey boro hinka binde koy jina.

⁷Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan.

⁷ Kala annabey izey ra boro waygu go, i koy ka kay ka mo ye i do haray, amma i kay nangu mooro. Ngey boro hinka mo koy ka kay Urdun meyo gaa.

⁸Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.

⁸ Iliya na nga daabiro sambu, a n'a didiji, a na haro kar d'a. Haro fay ihinka ne nda yongo hala ngey boro hinka na laabu kogo taamu ka bisa.

⁹Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del* av din ånd tilfalle mig! / {* 5MO 21, 17.}

⁹ A ciya mo, alwaato kaŋ i bisa, kala Iliya ne Iliyasu se: «Ni ma ŋwaaray haŋ kaŋ ni ga ba ya te ni se, hal ay ga fay da nin.» Iliyasu ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma yadda ni biya ma goro ay banda hala labu-care hinka.»

¹⁰Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke.

¹⁰ Iliya ne a se: «Ni na hari gaabo ŋwaaray. Amma kulu nda yaadin, da ni di ay alwaato kaŋ i n'ay sambu ni do, a ga ciya ni se yaadin, amma da manti yaadin no, a si te ni se.»

¹¹Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen.

¹¹ A ciya mo, alwaato kaŋ i go dirawo ra, i go ga salaŋ, kala danji torko go, da danji bariyaŋ, kaŋ yaŋ n'i fay care. Iliya mo ziji alma haw ra ka koy beene.

¹²Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.

¹² Iliyasu di a. A soobay ka ce ka ne: «Ay baaba, ay baaba! Israyla torko nda nga kaarukoy mo!» A mana ye ka di Iliya koyne. Kal a na nga bankaara di k'a tooru ka te toorimi hinka.

¹³Så tok han op Elias' kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.

¹³ A na Iliya daabiro kaŋ fun a do ka kaŋ din sambu ka ye ka kay Urdun meyo gaa.

¹⁴Og han tok Elias' kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over.

¹⁴ A na Iliya daabiro kaŋ fun a do ka kaŋ din sambu, a na haro kar. A ne: «Man Rabbi Irikoy, Iliya wano?» Alwaato kaŋ a na haro kar, kala haro fay ne da yongo. Iliyasu mo bisa.

¹⁵Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias' ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham.

¹⁵ Sahãadin annabey izey kaŋ yaŋ go Yeriko jine di a. I ne: «Iliya biya goro Iliyasu boŋ.» I kaa k'a kubay; i sombu a jine kala ganda.

¹⁶Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.

¹⁶ I ne a se: «Sohõ ni di boro gaabikooni waygu neeya ni bannyey banda. Iri ga ni ŋwaaray, ni ma naŋ i ma koy ka ni windikoyo ceeci. A ma si ciya hambara Rabbi Biya ma kond'a beene, a m'a catu tondi fo boŋ wala gooru fo ra.» Iliyasu ne: «Araŋ ma si donton.»

¹⁷Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

¹⁷ Alwaato kaŋ i hin a, hala haawi n'a di, a ne: «To, wa donton!» I na boro waygo donton mo, i soobay ka ceeci kala jirbi hinza. I mana di a mo.

¹⁸Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå?

¹⁸ Kal i ye ka kaa a do, naŋ kaŋ a go g'i batu Yeriko ra. A ne i se: «Yana ci araŋ se ka ne araŋ ma si koy?»

¹⁹Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler.

¹⁹ Kwaara borey ne Iliyasu se: «Guna, iri ga ni ŋwaaray, kwaaro wo, a gora ga kaan, mate kaŋ cine iri jine bora go ga di a, amma haro si boori, laabo mo ga nga izey zama.»

²⁰Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det.

²⁰ Iliyasu ne: «Wa kand'ay se sintili taji. Wa ciiri daŋ a ra.» I kand'a se.

²¹Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler.

²¹ Kal a fatta ka koy noodin gooru hari-mwa do. A na ciiro dooru a ra ka ne: «Rabbi ne: Ay na harey wo yayandi. Ne jine i si filla ka bu koyne, tuurey mo si ngey izey zama.»

²²Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt.

²² Yaadin mo no harey ciya baani d'a hala ka kaa hunkuna, Iliyasu sanno kaŋ a ci boŋ.

²³Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle!

²³ Noodin a ziji ka koy Betel. A go tudo boŋ ga ziji kala arwasuyaŋ fatta ka fun kwaara ra k'a hahaara. I ne a se: «Koy ka ziji, nin, boŋ-buulalkoyo! Koy ka ziji, buulalkoyo!»

²⁴Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna.

²⁴ Kal a zagu k'i guna. A n'i laali Rabbi maa ra. Kala urs* hinka fatta saaji kurmu ra ka i ra arwasu waytaaci cindi hinka tooru-tooru.

²⁵Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.

²⁵ Iliyasu gana noodin ka koy Karmel tondo do, a fun noodin mo ka ye Samariya.