¹Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba.

¹ Manasse gonda jiiri way cindi hinka waato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waygu cindi gu Urusalima ra, nyaŋo mo maa Hefziba.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn.

² A na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, dumi cindey fanta harey boŋ, ngey kaŋ yaŋ Rabbi gaaray Israyla izey jine.

³Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.

³ Zama a ye ka sududuyaŋ nangey kaŋ yaŋ a baaba Hezeciya halaci cina koyne. A ye ka sargay feema cina Baal sabbay se. A na wayboro himandi bundu tooru te mo, sanda mate kaŋ Israyla bonkoono Ahab te. A sombu beena ra marga kulu se ka may i se.

⁴Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.

⁴ A na sargay feemayaŋ cina mo Rabbi windo ra, windo kaŋ ciine ra Rabbi ne: «Urusalima ra no ay g'ay maa daŋ.»

⁵For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.

⁵ A na sargay feemayaŋ cina beena ra marga kulu se Rabbi windo batama hinka ra.

⁶Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.

⁶ A na nga izo daŋ danji ra, a ga guna, a ga goy da safarey, a ga goy da borey kaŋ yaŋ gonda ganakoyaŋ da ziimey mo. A na goy laalo boobo te Rabbi diyaŋ gaa zama nga m'a zokoti se.

⁷Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,

⁷ Wayboro himandi bundu tooro hima-care jabante kaŋ a te mo, a n'a sinji windo ra kaŋ Rabbi n'a sanni te Dawda nda nga izo Suleymanu se ka ne: «Windo wo ra nda Urusalima kaŋ ay suuban Israyla kundey kulu ra, noodin no ay g'ay maa daŋ hal abada.

⁸og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem.

⁸ Ay si ye ka naŋ Israyla cey ma fatta koyne laabo kaŋ ay no i kaayey se din ra ka bar-bare, hala day i na haŋ kaŋ ay n'i lordi kulu haggoy, da asariya kulu kaŋ ay tamo Musa n'i lordi nd'a.»

⁹Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.

⁹ Amma i mana hangan. Manasse mo n'i darandi k'i daŋ goy laalo teeyaŋ ra kaŋ jaase dumi cindey wane, ngey kaŋ yaŋ Rabbi halaci Israyla izey jine.

¹⁰Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:

¹⁰ Rabbi salaŋ nga tam annabey me ra ka ne:

¹¹Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,

¹¹ «Za kaŋ Yahuda bonkoono Manasse na teera woone yaŋ wo te, fanta hari waney, a na teera laaley te ka jaase haŋ kaŋ Amorancey te kulu, ngey kaŋ yaŋ n'a jin, a na Yahuda daŋ i ma zunubi te nda nga toorey,

¹²derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.

¹² woodin sabbay se no Rabbi Israyla Irikoyo ci ka ne: Guna, ay ga kande masiiba Urusalima nda Yahuda boŋ, kaŋ boro kulu kaŋ maa r'a, a hangey kulu ga hẽ.

¹³Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.

¹³ Koyne, ay ga Urusalima neesi nda halaciyaŋ neesiji, Samariya wano, da Ahab kwaara neesijo mo. Ay ga Urusalima tuusu, sanda mate kaŋ alboro ga taasa tuusu, a m'a tuusu k'a gum.

¹⁴Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,

¹⁴ Ay g'ay wane jama cindo furu mo, ya i daŋ ngey ibarey kambe ra. I ga ciya wongu arzaka, kuyaŋ jinay ngey ibarey kulu kambe ra.

¹⁵fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag.

¹⁵ Zama i na goy laaloyaŋ te ay jine, i n'ay zokoti za han kaŋ hane i kaayey kaa ka fun Misira hala ka kaa sohõ.»

¹⁶Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine.

¹⁶ Koyne, Manasse na kuri kaŋ sinda taali boobo mun, hala a na Urusalima toonandi, za a me fa kal a me fa, a zunubey baa si, naŋ kaŋ a na Yahuda daŋ i ma zunubi te, a na goy laaley te Rabbi diyaŋ gaa.

¹⁷Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

¹⁷ Manasse goy cindey mo, da haŋ kaŋ a te kulu nda nga zunubo kaŋ a te, manti i n'i hantum Yahuda bonkooney baaru tira ra bo?

¹⁸Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted.

¹⁸ Manasse mo kani nga kaayey banda. I n'a fiji kalo ra kaŋ go nga bumbo windo ra, kaŋ ga ti Uzza kalo. A izo Amon mo te bonkooni a nango ra.

¹⁹Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba.

¹⁹ Amon gonda jiiri waranka cindi hinka alwaato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri hinka Urusalima ra. A nyaŋo maa Mesullemet, Haruz ize wayo, Yotba kwaara boro no.

²⁰Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort.

²⁰ A na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa sanda mate kaŋ cine a baabo Manasse te.

²¹Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem.

²¹ A na nga baabo fondey kulu gana ka may toorey se kaŋ yaŋ se a baabo may, a sombu i se mo.

²²Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.

²² A fay da Rabbi nga kaayey Irikoyo, a mana Rabbi fonda gana mo.

²³Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.

²³ Kala Bonkoono Amon bannyey na me haw a boŋ k'a wi nga bumbo windo ra.

²⁴Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.

²⁴ Amma laabo borey na borey kaŋ na me haw Bonkoono Amon boŋ din kulu wi. Laabo borey n'a izo Yosiya didiji bonkooni a nango ra.

²⁵Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁵ Amon goy cindey kaŋ a te mo, manti i n'i hantum Yahuda bonkooney baaru tira ra bo?

²⁶Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.

²⁶ I n'a fiji nga saara ra Uzza kalo ra. A izo Yosiya mo te bonkooni a nango ra.