¹Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat.

¹ Yosiya gonda jiiri ahakku alwaato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waranza cindi fo Urusalima ra. A nyaŋo mo maa Yedida, Adaya ize wayo, Bozkat boro no.

²Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.

² Yosiya te haŋ kaŋ ga saba Rabbi diyaŋ gaa ka nga kaayo Dawda fonda kulu gana. A mana kamba kambe ŋwaari wala kambe wow gaa haray.

³I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa:

³ A ciya, Bonkoono Yosiya mayra jiiri way cindi ahakkanta, kala bonkoono na hantumkwa Safan, Azaliya ize, Mesullam ize donton a ma koy Rabbi windo ra. A ne:

⁴Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket,

⁴ «Ma koy alfaga beero Hilciya do, zama a ma nooro kaŋ i kande Rabbi windo ra lasaabu, wo kaŋ yaŋ me batukoy margu-margu ka ta jama gaa.

⁵og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst,

⁵ I m'a daŋ goy-teerey kaŋ yaŋ ga Rabbi windo goyo haggoy kambe ra. Ngey mo m'a no goy-izey kaŋ go Rabbi windo ra se, zama i ma naŋ kaŋ windo kottu din hanse.

⁶til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand.

⁶ I m'a no mo sacey da cinakoy da tondi jabukoy se, hal i ma tuuri da tondi jabante day windo hanseyaŋ se.»

⁷Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem.

⁷ Amma i si ga nooro kaŋ i ga daŋ i kambe ra lasaabu, zama i ga ngey goyo te da naanay.

⁸Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den.

⁸ Alfaga beero Hilciya mo ne hantumkwa Safan se: «Ay na asariya tira gar Rabbi windo ra.» Kala Hilciya na tira no Safan se, nga mo n'a caw.

⁹Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus.

⁹ Hantumkwa Safan mo kaa bonkoono do ka kande baaro bonkoono se. A ne: «Ni tamey na nooro kaŋ i gar windo ra gusam. I n'i daŋ goy-teerey kambe ra, ngey kaŋ yaŋ ga haggoy da Rabbi windo ra goy-izey.»

¹⁰Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen.

¹⁰ Hantumkwa Safan mo ye ka ci bonkoono se ka ne: «Alfa Hilciya n'ay no tira fo.» Safan mo na tira caw bonkoono jine.

¹¹Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.

¹¹ A ciya mo, alwaato kaŋ bonkoono maa sanney kaŋ go asariya tira ra, kal a na nga bankaarayey tooru-tooru.

¹²Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:

¹² Kala Bonkoono na Alfa Hilciya, da Ahikam Safan ize, da Akbor Mikaya ize, da hantumkwa Safan, da Asaya bonkoono bannya lordi ka ne:

¹³Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.

¹³ «Wa koy ka Rabbi hã in da jama da Yahuda kulu mo se, tiro wo kaŋ i gar ciine ra. Zama Rabbi futa ya ibeeri no kaŋ ga koroŋ iri gaa, zama iri kaayey mana hangan tira wo sanney se, i mana goy mo da hay kulu kaŋ i hantum iri se.»

¹⁴Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne.

¹⁴ Alfa Hilciya mo, da Ahikam, da Akbor, da Safan, da Asaya koy wayboro annabo Hulda do, kaŋ ga ti Sallum wande. Baabo maa Tikba, kaayo maa Haras. (Sallum no ga ti bankaarayey fuwo batukwa.) Waybora din go Urusalima ra da goray, Misne kura. Kala Hilciyayaŋ salaŋ a se.

¹⁵Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:

¹⁵ Waybora mo ne i se: «Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: Wa ci bora kaŋ n'araŋ donton ay gaa din se:

¹⁶Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest,

¹⁶ Rabbi ne: Guna, ay ga masiiba candi ka kande nango wo d'a ra gorokoy gaa, sanda tira sanney kulu kaŋ Yahuda bonkoono caw.

¹⁷fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes.

¹⁷ Zama i n'ay furu ka dugu ton de-koy fooyaŋ se, zama i m'ay zokoti nda ngey kambe goyey kulu. Woodin sabbay se no ay futa ga koroŋ nango din boŋ, hay kulu s'a ban mo.

¹⁸Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord;

¹⁸ Amma Yahuda bonkoono kaŋ n'araŋ donton araŋ ma hã Rabbi gaa din, haŋ kaŋ araŋ ga ci a se neeya: Rabbi, Israyla Irikoyo ne: Sanno kaŋ ni maa ciine ra,

¹⁹men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.

¹⁹ za kaŋ ni wo, ni bina ga baan, ni na ni boŋ kaynandi mo Rabbi jine waato kaŋ ni maa sanno kaŋ ay ci nango wo d'a ra gorokoy boŋ, ka ne a ga ciya kurmu nda laaliyaŋ hari, hala ni na ni bankaaray tooru ka hẽ ay jine mo, ay mo maa ni se. Yaadin no Rabbi ci.

²⁰Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.

²⁰ Woodin sabbay se no, guna, ay ga ni margu ni kaayey banda. Ni ga to ni saara do laakal kanay ra. Ni moy si di masiiba kulu kaŋ ay ga candi ka kande nango wo ra bo.» Diyey ye ka kaa bonkoono do da sanno din.