¹Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.

¹ Bonkoono donton i ma Yahuda da Urusalima arkusey kulu margu.

²Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

² Bonkoono koy mo Rabbi windo do, nga nda Yahuda boro fo kulu, da Urusalima gorokoy, da alfagey, da annabey, da jama kulu, ibeeri gaa, ikayna gaa. A na sappa tira kaŋ i gar Rabbi windo ra din sanney kulu caw i hangey ra.

³Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.

³ Bonkoono mo kay bonjara do ka alkawli sambu Rabbi jine, ka ne nga ga Rabbi gana, nga m'a lordey d'a seedey, d'a hin sanney haggoy, da nga bina kulu da nga fundo kulu mo, zama nga ma sappa sanney kaŋ go hantumante tira ra din toonandi. Jama kulu mo na alkawlo tabbatandi.

⁴Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.}

⁴ Bonkoono mo na alfaga beero Hilciya nda alfagey kanandi hinkanta, da me-batukoy lordi ka ne i ma jinayey kulu kaŋ go Rabbi fuwo ra kaa taray, kaŋ yaŋ i te Baal da wayboro himandi bundu tooro da beena ra marga kulu sabbay se mo. A n'i ton Urusalima banda Kidron gooro ra. A n'i booso sambu ka kond'a hala Betel.

⁵Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

⁵ A na tooru alfagey mo kaa, ngey kaŋ yaŋ Yahuda bonkooney daŋ zama i ma dugu ton sududuyaŋ nangey ra Yahuda kwaarey ra, da Urusalima windanta ra nda woodin yaŋ mo kaŋ yaŋ na dugu ton Baal da handu nda beene handariyayzey, da beena ra kunda kulu se.

⁶Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.

⁶ Koyne, a na wayboro himandi bundu tooro kaa taray a ma fun Rabbi windo ra. A kond'a Urusalima kwaara banda ka koy Kidron gooro ra. A n'a ton Kidron gooro ra; a n'a taamu-taamu, ka ciya hamni. A na hamno mun talkey saarayey boŋ.

⁷Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.}

⁷ A na arkuurey fuwey mo kaŋ yaŋ go Rabbi windo ra bagu-bagu, da naŋ kaŋ wayborey ga bundu tooro din kosandey kay.

⁸Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

⁸ A na alfagey kulu kaa taray Yahuda kwaarey ra, ka tudey boŋ sududuyaŋ nangey ciya harram, naŋ kaŋ alfagey ga dugu ton din, za Geba kal a ma koy Beyer-Seba. A na meyo sombuyaŋey do bagu-bagu, ngey kaŋ go Yasuwa windi meyo gaa, bora kaŋ ga kwaara dabari, i go kwaara meyo kambe wow gaa haray.

⁹Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.

⁹ Amma tudey boŋ sududuyaŋ nangey alfagey, i mana kaaru ka koy Rabbi sargay feema do Urusalima ra, amma i ga buuru kaŋ sinda dalbu ŋwa ngey nya-ka-fo-siney banda.

¹⁰Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.}

¹⁰ A na Tofet* kaŋ go Hinnom izey gooro ra ciya harram, zama boro kulu ma si ye ka nga ize aru wala nga ize way daŋ danji ra Molek se koyne.

¹¹Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim*; og solens vogner brente han op med ild. / {* rimeligvis en samling av hus i nærheten av templet.}

¹¹ A na bariyey kaŋ Yahuda bonkooney no wayna se ganandi ka kaa Rabbi windo me gaa, mo-ka-biro kaŋ se i ga ne Natan-Melek fuwo jarga, kaŋ go ga lamba Irikoy windo gaa. A na wayna bari torkey ton.

¹²Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk.

¹² Sargay feemey kaŋ yaŋ go Ahaz gar'izo boŋ mo, wo kaŋ Yahuda bonkooney te, da sargay feemey kaŋ yaŋ Manasse te Rabbi windo batama hinka ra, bonkoono n'i kulu bagu-bagu k'i tutubu i nangey ra, k'i hamno mun Kidron gooro ra.

¹³De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene.

¹³ Bonkoono na tudey boŋ sududuyaŋ nangey kaŋ yaŋ go Urusalima jine mo ciya harram, wo kaŋ yaŋ go halaciyaŋ tondo kambe ŋwaari gaa haray, ngey kaŋ yaŋ Suleymanu Israyla bonkoono cina Astoret sabbay se, kaŋ ga ti Zidonancey fanta haro, da Kemos, Mowabancey fanta haro, da Milkom, Amon izey fanta haro.

¹⁴Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben.

¹⁴ Bonkoono na cinaro mo bagu-bagu, ka wayboro himandi bundu toorey beeri-beeri, k'i nangey toonandi nda boro biriyaŋ.

¹⁵Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet.

¹⁵ Woodin banda, sargay feema kaŋ go Betel, da sududuyaŋ nangey kaŋ Yerobowam Nebat izo te, nga kaŋ na Israyla daŋ i ma zunubi te. Sargay feema din da sududuyaŋ nangey, bonkoono n'i bagu-bagu, ka sududuyaŋ nangey ton, k'i tutubu, hala i ciya hamni. A na wayboro himandi bundu tooro mo ton.

¹⁶Da Josias vendte sig om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og lot benene ta ut av gravene og brenne op på alteret og gjorde det urent efter Herrens ord, det som den Guds mann hadde utropt, han som ropte ut at dette skulde skje.

¹⁶ Yosiya zagu mo. Kal a di saarayey kaŋ go tondo ra. A donton i ma biriyey kaŋ yaŋ go saarayey ra ku k'i kaa. I na i ton sargay feema boŋ. I n'a ciya harram hari, Rabbi sanno boŋ, kaŋ Irikoy bora fe, nga kaŋ ga ti hayey din feko.

¹⁷Så sa han: Hvad er det for en stenstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulde skje som du nu har gjort.

¹⁷ Kala bonkoono ne: «Cinari woofo no ay goono ga di wo?» Kwaara ra borey ne a se: «Irikoy bora saara nooya, nga kaŋ kaa ka fun Yahuda. A na hayey wo kaŋ ni goono ga te Betel sargay feema se din annabitaray te.»

¹⁸Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profet som var kommet fra Samaria.

¹⁸ Kala bonkoono ne: «A naŋ yaadin. Boro kulu ma si a biriyey nyooti.» I fay d'a biriyey da annabo kaŋ kaa ka fun Samariya ra biriyey care banda.

¹⁹Også alle offerhaug-husene i Samarias byer som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens harme, fikk Josias bort og gjorde med dem aldeles som han hadde gjort i Betel.

¹⁹ Sududuyaŋ fuwey kulu kaŋ yaŋ go Samariya kwaarey ra, wo kaŋ yaŋ Israyla bonkoono te zama i ma Rabbi zokoti se, i kulu Yosiya n'i kaa. A te i se sanda mate kaŋ cine a te Betel ra.

²⁰Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

²⁰ A na tudey boŋ sududuyaŋ nangey alfagey kulu wi, ngey kaŋ yaŋ go noodin sargay feemey do. A na boro biriyaŋ ton feemey boŋ. Gaa no a ye ka kaa Urusalima.

²¹Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok!

²¹ Bonkoono na jama kulu lordi mo ka ne: «Wa Paska* bato haggoy Rabbi araŋ Irikoyo se, sanda mate kaŋ cine i hantum sappa tira wo ra.»

²²For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda.

²² Haciika mo i mana doona ka Paska bato din dumi haggoy za fondo kaakoy zamana ra kaŋ na fondo kaa Israyla se, sanda Israyla bonkooney jirbey kulu ra, wala Yahuda bonkooney wane.

²³Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem.

²³ Amma bonkoono Yosiya mayra jiiri way cindi ahakkanta ra no i na Paska bato din haggoy Rabbi se Urusalima ra.

²⁴Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus.

²⁴ Woodin banda borey kaŋ yaŋ gonda follayyaŋ da ziimayaŋ da fu-kaliyaŋ da tooruyaŋ, da kazaamataray-kazaamataray kulu kaŋ go Yahuda laabo ra, da Urusalima ra, Yosiya n'i ton, zama a ma asariya sanney kaŋ yaŋ i hantum tira ra kaŋ Alfa Hilciya gar Rabbi windo ra tabbatandi.

²⁵Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han.

²⁵ I mana bonkooni te a jine sanda Yosiya cine, kaŋ bare Rabbi do haray da nga bine kulu, da nga fundi kulu, da nga gaabi kulu, Musa asariya kulu boŋ. A banda mo boro fo kulu mana te a cine.

²⁶Dog vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var optendt mot Juda for alle de harmelige synder hvormed Manasse hadde vakt hans harme.

²⁶ Kulu nda yaadin, Rabbi mana bare ka nga bine korna naŋ, naŋ kaŋ a futa koroŋ Yahuda boŋ, zokotiyaŋ kulu kaŋ Manasse n'a zokoti nd'a sabbay se.

²⁷Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort, og jeg vil forkaste denne stad som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det hus hvorom jeg sa: Mitt navn skal bo der.

²⁷ Kala Rabbi ne: «Ay ga Yahuda ganandi ka kaa ay do, sanda mate kaŋ ay na Israyla ganandi nd'a. Koyne, kwaara wo kaŋ ay suuban din, kaŋ ci Urusalima, da windo kaŋ ay ci ka ne ay maa ga goro noodin, ay g'i furu.»

²⁸Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁸ Yosiya goy cindey mo, da haŋ kaŋ a te kulu, manti i n'i hantum Yahuda bonkooney baaru tira ra bo?

²⁹I hans tid drog kongen i Egypten Farao Neko op mot kongen i Assyria til Frat-elven, og kong Josias drog imot ham; men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.

²⁹ A zamana ra kala Misira bonkoono Firawna-Neko kande wongu Assiriya bonkoono gaa Ufratis isa meyo gaa. Bonkoono Yosiya mo fatta ka kond'a gaa wongu. Firawna n'a wi mo Mejiddo waato kaŋ a n'a kubay.

³⁰Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav; og landets folk tok og salvet Joakas, Josias' sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted.

³⁰ Kal a tamey n'a sambu buuko torka ra Mejiddo ka kand'a Urusalima. I n'a fiji nga bumbo saara ra. Laabo borey na Yehowahaz Yosiya izo sambu ka ji dooru a boŋ k'a didiji bonkooni a baabo nango ra.

³¹Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Hamutal; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna.

³¹ Yehowahaz gonda jiiri waranka cindi hinza waato kaŋ a sintin ka may. A may handu hinza Urusalima ra. A nyaŋo maa Hamutal, Irimiya ize wayo, Libna boro no.

³²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.

³² A na goy laaloyaŋ te Rabbi jine, haŋ kaŋ a kaayey te kulu boŋ.

³³Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, efterat han var blitt konge i Jerusalem, og påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.

³³ Firawna-Neko mo n'a haw Ribla Hamat laabo ra, zama a ma si may Urusalima ra. A na laabo mo jukke nzarfu ton taaci nda jare cine, da wura kilo waytaaci cindi gu cine.

³⁴Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josias' sønn, til konge i hans far Josias' sted og forandret hans navn til Jojakim; men Joakas tok han med sig til Egypten, og der døde han.

³⁴ Firawna-Neko mo na Bonkoono Yosiya izo Eliyacim didiji bonkooni a baabo Yosiya nango ra. A n'a maa barmay ka daŋ Yehoyacim, amma a na Yehowahaz sambu ka kond'a. Yehowahaz kaa Misira ka bu noodin.

³⁵Jojakim betalte sølvet og gullet til Farao; men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den sum som Farao hadde krevd; han inndrev sølvet og gullet av landets folk efter som enhver var lignet, og betalte det så til Farao Neko.

³⁵ Amma Yehoyacim na nzarfu nda wura no Firawna se, amma a na jangal dake laabo borey boŋ, zama i ma nooro no Firawna lordo boŋ. A na nzarfu nda wura kom laabo borey gaa, boro kulu a jangalo me, zama i m'a no Firawna-Neko se.

³⁶Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Sebida; hun var datter av Pedaja og var fra Ruma.

³⁶ Yehoyacim gonda jiiri waranka cindi gu alwaato kaŋ a sintin ka may. A may jiiri way cindi fo Urusalima ra. A nyaŋo maa Zebida, Pedaya ize wayo, Ruma boro no.

³⁷Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.

³⁷ A na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, kaŋ ga saba nda haŋ kaŋ a kaayey te kulu.