¹Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem.

¹ Waato kaŋ jiiro bare, alwaato kaŋ ra bonkooney doona ka koy wongu, kala Dawda na Yowab da nga tamey donton, Israyla wongu marga kulu mo go a banda. I na Amonancey halaci parkatak, ka Rabba kwaara windi nda wongu. Amma Dawda wo goono ga goro Urusalima.

²Så hendte det en aften at David stod op fra sitt leie og gikk omkring på kongehusets tak; da fikk han fra taket se en kvinne som badet sig; og kvinnen var meget fager av utseende.

² Kaŋ wiciri kambo to, Dawda tun nga daarijo boŋ ka bar-bare bonkoono windi cinari kuuko boŋ. Noodin no a go cinaro boŋ, a na wayboro fo kaŋ go ga nyumay fonnay, waybora mo ga sogo gumo.

³David sendte bud og spurte sig for om kvinnen, og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias hustru.

³ Dawda binde donton ka waybora baaru hã. I ne: «Manti wayboro wo Bat-Seba no, Eliyam ize wayo, Uriya Hitti bora wande no?»

⁴Da sendte David bud og lot henne hente; hun kom til ham, og han lå hos henne like efterat hun hadde renset sig fra sin urenhet*; så gikk hun hjem igjen. / {* 2SA 11, 2.}

⁴ Dawda binde na diyayaŋ donton i ma kand'a. Waybora mo furo a do. Nga mo kani nd'a (zama waybora hanan nga ziibi diyaŋo gaa.) A binde ye nga kwaara.

⁵Kvinnen blev fruktsommelig; og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er fruktsommelig.

⁵ Waybora te gunde. A donton ka ci Dawda se ka ne: «Ay te gaa-hinka.»

⁶Da sendte David det bud til Joab: Send hetitten Uria til mig! Og Joab sendte Uria til David.

⁶ Kala Dawda donton Yowab do ka ne: «Ma Uriya Hitti bora donton a ma kaa ay do.» Yowab mo na Uriya donton Dawda do.

⁷Da Uria kom til ham, spurte David ham om det stod vel til med Joab og med krigsfolkene, og hvorledes det gikk med krigen.

⁷ Waato kaŋ Uriya kaa a do, Dawda n'a hã Yowab baani, da jama wane, da wongo baaru.

⁸Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og tvett dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, blev det sendt en rett mat efter ham fra kongens bord.

⁸ Dawda ne Uriya se: «Koy ni kwaara ka ni cey nyun.» Uriya binde fatta bonkoono windo ra. Dawda n'a banda gana nda ŋwaari, danga kubayniyaŋ kaŋ bonkoono samba nooya.

⁹Men Uria la sig ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

⁹ Amma Uriya kani noodin bonkoono windo me gaa, nga nda nga bonkoono tamey kulu, a mana koy fu mo.

¹⁰Da det blev meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus?

¹⁰ Amma waato kaŋ i ci Dawda se ka ne: «Uriya mana koy fu,» Dawda ne Uriya se: «Manti diraw no ni fun? Ifo se no ni mana koy ni kwaara?»

¹¹Da svarte Uria: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark, og jeg skulde gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min hustru! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Det gjør jeg ikke!

¹¹ Uriya ne Dawda se: «Sundurko da Israyla nda Yahuda goono ga goro kuuru-fu yaŋ ra. Ay jine bora Yowab mo d'ay jine bora tamey go wongu marga ra batama kwaaray gaa. Ay wo binde, ya koy ay kwaara ka ŋwa ka haŋ ka kani nd'ay wande? Ay ze da ni fundo, ay si woodin te.»

¹²Da sa David til Uria: Bli her også idag, så vil jeg imorgen la dig fare. Og Uria blev i Jerusalem den dag og dagen efter.

¹² Dawda ne Uriya se: «Ma ye ka kani neewo koyne. Suba ay ma ni sallama.» Han din binde Uriya kani Urusalima ra kala suba.

¹³Og David bad ham til sig, og han åt og drakk hos ham, og han drakk ham drukken; og om aftenen gikk han ut og la sig på sitt leie sammen med sin herres tjenere; men til sitt hus gikk han ikke ned.

¹³ Waato kaŋ Dawda n'a ce, kal a ŋwa ka haŋ a jine. A binde na Uriya bugandi. Wiciri kambo binde a fatta zama nga ma kani nga koyo tamey banda nga daarijo boŋ, amma a mana koy nga windo do haray.

¹⁴Morgenen efter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

¹⁴ Susuba ra Dawda na tira hantum Yowab se ka tira samba Uriya kambe ra.

¹⁵Og i brevet skrev han således: Sett Uria lengst frem, der hvor striden er hårdest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør!

¹⁵ Tira ra mo a hantum ka ne: «Kala ni ma Uriya daŋ jina, nango kaŋ yanja ga koroŋ gumo. Waato din gaa araŋ ma gaa candi ka fay d'a, zama i m'a kar hal a ma bu.»

¹⁶Mens nu Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at der var djerve menn.

¹⁶ A ciya binde, saaya kaŋ cine Yowab goono ga batu birno do haray, kal a na Uriya daŋ nango kaŋ a bay wongaarey go.

¹⁷Og da mennene i byen drog ut og stred mot Joab, falt nogen av krigsfolket - av Davids menn - og hetitten Uria døde også.

¹⁷ Birno borey binde fatta ka wongu nda Yowab, afooyaŋ mo kaŋ ka bu, danga Dawda tamey do haray wane yaŋ nooya. Uriya Hittanca mo bu.

¹⁸Da sendte Joab bud til David med tidende om alt som hadde hendt i krigen.

¹⁸ Waato din gaa no Yowab donton ka wongo baaru kulu ci Dawda se.

¹⁹Og han bød sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen,

¹⁹ A na diya lordi ka ne: «Waato kaŋ ni na bonkoono no wongo baaru kulu ka ban,

²⁰og det skulde hende at kongens vrede optendes, og han sier til dig: Hvorfor gikk I så nær inn til byen under striden? Visste I ikke at de vilde skyte ned fra muren?

²⁰ a ga ciya, hala day bonkoono futa tun, hal a ma ne ni se: ‹Ifo se no araŋ maan birno yaadin cine wongu teeyaŋ se? Araŋ mana bay kaŋ birno cinaro boŋ borey ga hay bo?

²¹Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernsten ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk I så nær inn til muren? - så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død.

²¹ May no ka Abimelek, Yerub-Baal ize hay? Manti wayboro fo kaŋ go birno cinaro boŋ no k'a catu nda fufuyaŋ tondi, hal a bu noodin Tebez? Ifo se no araŋ maan birno cinaro yaadin cine?› Waato din gaa ni ma ne: ‹Ni tamo Uriya Hittanca, nga mo bu.› »

²²Så tok sendebudet avsted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham.

²² Diya binde koy ka sanney kulu kaŋ yaŋ Yowab n'a donton d'a din ci Dawda se.

²³Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og drog ut på marken mot oss; men så trengte vi dem tilbake like til byporten.

²³ Diya binde ne Dawda se: «Alborey din hin iri no. I fatta iri se hala saajo ra, amma iri n'i kankam kala birno meyo ra, furoyaŋo do.

²⁴Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt nogen av kongens tjenere; også din tjener hetitten Uria døde.

²⁴ Tongokoyey mo na ni tamey hay, hangawey fun birno cinaro boŋ, bonkoono tamey ra mo afooyaŋ bu. Ni tamo Uriya Hittanca mo bu.»

²⁵Da sa David til budet: Så skal du si til Joab: Ta dig ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen; hold kraftig ved med å stride mot byen og riv den ned! Og sett du mot i ham!

²⁵ Saaya din binde Dawda ne diya se: «Yaa no ni ga ci Yowab se: ‹Haya din ma si ni bina sara, zama takuba ga ŋwa kaŋ sinda suubanyaŋ. Kala ni ma ni wongo gaabandi birno boŋ, hala ni m'a ŋwa.› Ma Yowab bine gaabandi mo.»

²⁶Da Urias hustru hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle.

²⁶ Waato kaŋ Uriya wando maa baaru kaŋ nga kurnyo bu, a na nga kurnyo seew.

²⁷Men da sørgetiden var til ende, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øine.

²⁷ Waato kaŋ seew jirbey kubay, Dawda donton ka waybora sambu ka kande nga windo ra. A ciya Dawda wande mo, a na ize alboro hay a se. Amma haya kaŋ Dawda te din ga laala Rabbi diyaŋ gaa.