¹Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

¹ Kala Rabbi na Natan donton Dawda gaa. Nga mo kaa Dawda do ka ne a se: «Waato no boro hinka fooyaŋ go birni fo ra. Boro fa arzakante no, afa mo alfukaaru no.

²Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis;

² Arzakanta din gonda haw kuru nda feeji kuru boobo

³men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd op; det vokste op hos ham sammen med hans barn; det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham.

³ amma alfukaaro wo sinda hay kulu kala feeji way folloŋ kaŋ a day ka kuru. Feejo beeri bora din d'a izey mo banda. Feejo ga ŋwa bora baa ŋwaaro ra, a ma haŋ mo bora gullayzo ra, a ma kani bora ganda ra. A ciya mo bora se danga day a ize way fo cine.

⁴Så kom det en veifarende mann til den rike; men han nente ikke å ta noget av sitt småfe eller storfe og lage det til for den reisende som var kommet til ham, men tok den fattige manns lam og laget det til for den mann som var kommet til ham.

⁴ Kala naaruko fo kaa arzakanta do. Nga mo bakar nga feeji kuro da haw kuro se, sanda nga ma di i ra haŋ kaŋ nga ga soola yawo kaŋ kaa nga do din se. Kal a na alfukaaro din feeji wayo din di, k'a hanse bora kaŋ kaa nga do din se.»

⁵Da optendtes Davids vrede høilig mot den mann, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens,

⁵ Kala Dawda bina tun da korni bora din se gumo. A ne Natan se: «Ay ze da Rabbi fundikoono, bora kaŋ na woodin te, a to i m'a wi!

⁶og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet.

⁶ A ga feejo bana mo hala labu care taaci, za kaŋ a na woodin te, bakaraw man'a di mo.»

⁷Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet dig til konge over Israel, og jeg fridde dig ut av Sauls hånd,

⁷ Natan ne Dawda se: «Nin no ga ti bora din! Rabbi, Israyla Irikoyo sanno neeya: Ay na ji soogu ni boŋ, ni ma ciya bonkooni Israyla boŋ. Ay na ni kaa mo Sawulu kambe ra.

⁸og jeg gav dig din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg gav dig Israels og Judas hus, og var det for lite, så vilde jeg ha gitt dig ennu mere, både det ene og det annet.

⁸ Ay na ni arkuso windo da ni arkuso wandey mo no ni se ni gande ra. Ay na ni no mo Israyla nda Yahuda dumo mayra. Hala mo baa day woodin kayna no, doŋ ay ga hay fo ya-cine nda ya-cine yaŋ tonton ni se.

⁹Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort hvad som er ondt i hans øine? Hetitten Uria har du slått med sverdet; hans hustru har du tatt til hustru for dig selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd.

⁹ Ifo se no ni donda Rabbi sanno hala ni ma laala woodin te a diyaŋ gaa kaŋ ni na Uriya Hittanca kar nda takuba, ni n'a wando sambu zama a ma ciya ni wande, ni na Uriya wi mo da Amonancey takuba.

¹⁰Så skal nu sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet mig og tatt hetitten Urias hustru til hustru for dig selv.

¹⁰ Sohõ binde takuba si fay da ni windo hal abada, zama ni donda ay. Ni na Uriya Hittanca wando sambu zama a ma ciya ni wande.

¹¹Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dig fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer for dine øine og gi dem til en annen mann, og han skal ligge hos dine hustruer, så solen her er vidne til det.

¹¹ Yaa no Rabbi ci: Guna, ay ga laala tunandi ni se ni windo ra. Ay ga ni wandey sambu ni jine, ay m'i no ni gorokasin se. A ga kani da ni wandey zaari kwaaray.

¹²For det du gjorde, gjorde du i lønndom, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øine og midt på lyse dagen.

¹² Daahir, nin wo, tuguyaŋ ra no ni na woodin te, amma ay wo, ay ga woone te Israyla kulu jine zaari kwaaray.»

¹³Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø.

¹³ Dawda ne Natan se: «Ay na zunubi te Rabbi se.» Natan mo ne Dawda se: «Rabbi na ni zunubey ganandi, ni si bu bo.

¹⁴Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø.

¹⁴ Kulu nda yaadin, za kaŋ goy woodin teeyaŋ do ni na Irikoy kaynandiyaŋ sabaabu boobo nooyandi Rabbi ibarey se, izo kaŋ i hay ni se din, sikka si a ga bu.»

¹⁵Så gikk Natan hjem igjen, og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias hustru, så det blev meget sykt.

¹⁵ Natan tun ka koy nga kwaara. Rabbi mo na izo kaŋ Uriya wando hay Dawda se din kar hal a jante gumo.

¹⁶Og David søkte Gud for barnets skyld, og David fastet strengt, og hver gang han gikk inn, blev han liggende på jorden hele natten.

¹⁶ Dawda binde na Irikoy ŋwaaray zanka kayna se. A mehaw mo, a koy ka kani ganda cino me muudu.

¹⁷De eldste i hans hus kom og vilde reise ham op fra jorden; men han vilde ikke og åt ikke sammen med dem.

¹⁷ A windi arkusey binde tun ka kay a boŋ zama ngey m'a tunandi ganda. Amma a wangu, a mana ŋwa mo i banda.

¹⁸På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig.

¹⁸ Zaari iyyanta hane binde zanka kayna bu. Dawda tamey binde humburu ngey ma ci a se ka ne koociya bu, zama i ne: «A go, za koociya gonda fundi, iri salaŋ a se, a mana hangan iri sanney se. Sanku fa binde sohõ a bine ga sara d'iri ne a se koociya bu?»

¹⁹Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død.

¹⁹ Amma waato kaŋ Dawda faham da nga tamey, i goono ga ciinay care se, Dawda faham kaŋ koociya bu no. Dawda mo ne nga tamey se: «Koociya si no, wala?» I ne a se: «A si no.»

²⁰Da stod David op fra jorden og tvettet sig og salvet sig og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt.

²⁰ Saaya din binde Dawda tun ganda ka nyumay, ka nga gaahamo tuusu nda ji, ka nga bankaarayey barmay. A kaa mo Rabbi windo ra ka sududu, gaa no a kaa nga kwaara. Waato kaŋ a na ŋwaari ceeci, i kand'a se ŋwaari, a ŋwa mo.

²¹Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nu som barnet er død, står du op og eter.

²¹ Gaa no a tamey ne a se: «Ifo no woone kaŋ ni te wo? Ni na mehaw da hẽeni te koociya se za a gonda fundi, amma kaŋ koociya bu, ni tun ka ŋwaari ŋwa.»

²²Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer sig over mig, så barnet blir i live?

²² A ne: «Kaŋ koociya gonda fundi jina ay mehaw, ay hẽ mo, zama ay ne: May no ga bay hala Rabbi ga gomni te ay se, hala koociya din ma funa?

²³Men nu som han er død, hvorfor skulde jeg nu faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til mig.

²³ Amma sohõ kaŋ a jin ka bu, ifo se no ay ga mehaw? Ay gonda hina ka ye ka kand'a no, wala? Ay ga koy a do, amma nga wo si ye ka kaa ay do koyne.»

²⁴David trøstet Batseba, sin hustru, og han gikk inn til henne og lå hos henne; og hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. / {* d.e. den fredsommelige, 1KR 3, 5. 1KR 22, 9.}

²⁴ Kala Dawda na nga wande Bat-Seba kunfa nda tilas. A furo a do ka kani nd'a. Kal a na ize alboro hay a se k'a maa daŋ Suleymanu. Rabbi ga baa r'a mo.

²⁵og han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja*, for Herrens skyld. / {* d.e. Herrens elskede, 2SA 12, 24.}

²⁵ A donton mo annabi Natan kambe ra, nga mo n'a maa daŋ Yedidiya, (danga boro kaŋ Rabbi ga baa) Rabbi sabbay se.

²⁶Joab stred mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongestaden.

²⁶ Yowab binde na Rabba, Amonancey kwaara wongu, a n'i bonkoono birno ŋwa.

²⁷Så sendte Joab bud til David og lot si: Jeg har stridt mot Rabba og inntatt vannbyen.

²⁷ Yowab binde na diyayaŋ donton Dawda gaa ka ne: «Ay na Rabba wongu, oho, hal ay na birni harikoyo ŋwa.

²⁸Samle nu du resten av folket og leir dig mot byen og innta den, så det ikke blir jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den*! / {* d.e. byen kalles den av mig inntatte.}

²⁸ Sohõ binde kala ni ma boro cindey kulu margu ka birno windi ka wongu marga kayandi a se. Ni ma kwaara ŋwa, zama ay wo, ay ma si birno ŋwa, i m'ay maa daŋ a gaa mo.»

²⁹Da samlet David alt folket og drog til Rabba; og han stred mot det og inntok det.

²⁹ Dawda binde na borey kulu margu ka koy Rabba k'a wongu, a n'a ŋwa mo.

³⁰Og han tok deres konges krone fra hans hode; den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort.

³⁰ A n'i bonkoono koytaray fuula sambu ka kaa a boŋo gaa. A tiŋay mo kilo waytaaci cindi gu cine no, wura wane. A ra mo gonda tondiyaŋ kaŋ gonda nooru boobo. I n'a dake Dawda boŋo boŋ. A fatta nda birno arzaka mo kaŋ ga baa gumo nda cimi.

³¹Og folket som bodde der, førte han ut og la dem under sager og treskesleder av jern og jernøkser og lot dem gå gjennem teglovner. Så gjorde han med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.

³¹ A na borey kaŋ yaŋ go a ra mo ku, k'i daŋ garze goy ra, da fansiji, da guuru deesi yaŋ. A n'i daŋ mo fareeje tonyaŋ. Yaadin no a te da Amonancey birney kulu. Dawda nda nga borey kulu mo ye Urusalima.