1Nogen tid derefter hendte det som nu skal fortelles: Absalom, Davids sønn, hadde en fager søster som hette Tamar; henne fattet Davids sønn Amnon kjærlighet til.
1 Woodin banda a go, Dawda ize Absalom gonda wayme hanno fo, kaŋ se i ga ne Tamar. Amnon, Dawda ize aru fo binde, a ga boona Tamar.
2Og Amnon var så nedtrykt for sin søster Tamars skyld at han blev syk; for hun var jomfru, og det syntes Amnon umulig å gjøre henne noget.
2 Amnon sakulla mo nga waymo Tamar sabbay se hala arwaso sinda baani, zama se wandiyo no. Haya wo kaa ka sandi Amnon se da mate kaŋ nga ga du ka hay fo kulu te a se.
3Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Simea; og Jonadab var en meget klok mann.
3 Amma Amnon gonda coro fo kaŋ maa Yonadab, Dawda beero Simeya ize no. Yonadab wo mo, boro no kaŋ ga caram gumo.
4Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen efter morgen? Vil du ikke si mig det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
4 A ne Amnon se:« Ya nin bonkoono izo, ifo se no ni go ga faabu han kulu? Ni si ba ni ma ci ay se, wala?» Amnon ne a se: «Ay ga boona Tamar no, ay baabo izo Absalom waymo.»
5Jonadab sa til ham: Legg dig i sengen og gjør dig syk, og når da din far kommer for å se til dig, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi mig noget å ete og lage til maten for mine øine, så jeg ser på det og får maten av hennes hånd!
5 Yonadab ne a se: «Kani ni dima boŋ ka te danga ni jante no. Waati kaŋ ni baaba kaa nga ma di nin se, kala ni ma ne a se: ‹Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay waymo Tamar ma kaa k'ay no ŋwaari kayna, ya ŋwa. A ma ŋwaari hanse ay jine zama ay ma di a, ay ma ŋwa a kambe ra mo.› »
6Så la Amnon sig og gjorde sig syk, og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker, så jeg ser på det og kan få dem av hennes hånd!
6 Amnon binde kani ka te sanda nga jante no. Waato kaŋ bonkoono kaa zama nga m'a guna se, Amnon ne bonkoono se: «Ay ga ni ŋwaaray no, ma naŋ ay waymo Tamar ma kaa ka maasa hinka te ay se ay jine, zama ay ma ŋwa a kambe ra.»
7Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham!
7 Kala Dawda donton fu Tamar do ka ne: «Koy sohõ ni armo Amnon kwaara ka ŋwaari hanse a se.»
8Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker, så han så på det, og stekte dem.
8 Tamar binde koy nga armo Amnon kwaara. Nga mo goono ga kani noodin. Tamar na hamni diibi k'a musay, ka te maasa armo jine, a binde na maasa ton.
9Så tok hun pannen og slo dem ut foran ham; men han vilde ikke ete. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut,
9 A na cambu sambu mo k'i bare a jine, amma armo wangu ka ŋwa. Kala Amnon ne: «Alborey kulu m'ay no nango.» Alborey mo, afo kulu fatta k'a no nango.
10sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
10 Amnon ne Tamar se: «Ma kande ŋwaaro kaniyaŋ fu-izo ra, ay ma ŋwa ni kambe ra.» Tamar na maasey kaŋ a ton din sambu, ka kand'ey kaniyaŋ fu-izo ra nga armo Amnon do.
11Men da hun rakte ham dem og bad ham ete, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos mig, min søster!
11 Waato kaŋ a kand'ey a jarga zama a ma ŋwa, kala Amnon na nga waymo di ka ne a se: «Ay waymo, kaa ka kani nda ay.»
12Men hun sa til ham: Nei, min bror, krenk mig ikke! Slikt må ikke gjøres i Israel; Gjør ikke noget så skammelig!
12 Tamar tu a se ka ne: «Abada, ay armo, ma s'ay kaynandi, zama a si hima i ma woone dumi te Israyla ra. Ma si saamotaray woone te.
13Hvor skulde da jeg gå hen med min skam? Og du vilde bli regnet blandt nidingene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter dig ikke å få mig.
13 Ay wo binde, man no ay ga konda ay haawo? Ni bumbo sanni mo, ni ga ciya sanda boro yaamo cine Israyla ra. Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, ma salaŋ bonkoono se, zama a si ni ganji ay.»
14Men han vilde ikke høre på henne; og han blev henne for sterk og krenket henne og lå hos henne.
14 Kulu nda yaadin armo mana yadda nd'a sanno, amma za kaŋ a bisa waymo gaabi, a hin a k'a kom.
15Men derefter fattet Amnon et sterkt hat til henne - det hat han fikk til henne, var større enn den kjærlighet han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå op og gå din vei!
15 Waato din gaa Amnon ye ka konn'a nda konnari laalo gumo, hala konnaro kaŋ a konn'a nd'a din, a jaase baakasina kaŋ a jin ka ba r'a d'a za sintina. Amnon binde ne a se: «Tun ka fatta.»
16Da sa hun til ham: Vold mig ikke så stor en ulykke! Jag mig ikke bort! Det vilde være verre enn det annet du har gjort mig. Men han vilde ikke høre på henne.
16 Amma waymo ne a se: «Abada, manti yaadin no! Zama taali beeri woone kaŋ ni goono ga te k'ay tuti, a bisa goy laala din kaŋ ni jin ka te ay se.» Amma Amnon wangu ka maa waymo sanno.
17Han kalte på den gutt som gikk ham til hånde, og sa: Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne!
17 Gaa no a na nga bannya fo kaŋ ga saajaw a se ce ka ne a se: «Ma waybora din kaa taray ay se, ka fu meyo saafi.»
18Hun hadde en sid kjortel på sig; for sådanne kåper brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Hans tjener førte henne da ut på gaten og stengte døren efter henne.
18 Tamar gonda kwaay kuuku nga gaahamo gaa, zama kwaay woodin yaŋ dumi no bonkoono ize wandiyey ga bankaaray d'a. Saaya din Amnon bannya na waybora kaa taray ka fu meyo saafi.
19Men Tamar strødde aske på sitt hode og sønderrev den side kjortel hun hadde på sig, og hun la sin hånd på sitt hode og gikk skrikende sin vei.
19 Tamar binde na boosu gusam ka say nga boŋo boŋ ka nga kwaay kuuko kaŋ go a jinda gaa din kortu, ka nga kambe dake nga boŋ ra ka nga diraw te. A ga dira, a ga hẽ da jinde beeri.
20Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært hos dig? Ti nu stille, min søster! Han er din bror; ta dig ikke så nær av dette! Så blev da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus.
20 A armo Absalom ne a se: «Ni arme Amnon go ni banda, wala? Amma sohõ kala ni ma dangay, ya ay waymo, nga wo ni arme no. Ma si woodin gaay ni bina ra.» Tamar binde goro nga armo Absalom windo ra ka nga boŋ seew.
21Da kong David hørte om alt dette, blev han meget vred.
21 Amma waato kaŋ bonkoono Dawda maa hayey wo kulu kaŋ te baaru, a futu gumo.
22Og Absalom talte ikke med Amnon, hverken ondt eller godt; for han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
22 Amma Absalom mana salaŋ Amnon se, hala gomni wala hasaraw wane, zama Absalom goono ga konna Amnon zama a n'a waymo Tamar hasara.
23To år derefter hadde Absalom fåreklipning i Ba'al-Hasor, som ligger ved Efra'im, og Absalom innbød alle kongens sønner.
23 A ciya binde, waato kaŋ jiiri hinka timme, Absalom gonda feeji hamni hõsekoyaŋ Baal-Hazor ra, kaŋ go Ifraymu jarga. Absalom mo na bonkoono izey kulu ce i ma kaa bato do.
24Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nu ha fåreklipning; vil ikke kongen og hans menn følge din tjener dit!
24 Absalom binde kaa bonkoono do ka ne: «Guna ay, ni tamo gonda feeji hamni hõsekoyaŋ. Ay ga ni ŋwaaray, da bonkoono yadda, nga nda nga tamey kulu ma kaa ay, ni tamo banda.»
25Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, forat vi ikke skal være dig til uleilighet. Og han nødde ham, men han vilde enda ikke gå med og ønsket ham lykke til.
25 Bonkoono ne Absalom se: «Abada, ay izo, iri kulu si koy, zama iri ma si ni tiŋandi.» Kala Absalom n'a faali. Kulu nda yaadin bonkoono mana yadda, amma a na albarka gaara a se.
26Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med dig?
26 Waato din gaa no Absalom ne: «Da manti yaadin no, ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay beere Amnon ma koy iri banda.» Bonkoono ne a se: «Ifo se no a ga koy ni banda?»
27Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham.
27 Amma Absalom n'a kankam hal a naŋ Amnon da bonkoono izey kulu ma koy Absalom banda.
28Og Absalom bød sine tjenere og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til eder: Hugg Amnon ned! - så skal I drepe ham; vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt eder det! Vær modige og vis eder som djerve menn!
28 Absalom na nga tamey lordi mo ka ne:« Araŋ ma laakal bo, waati kaŋ Amnon bina kaan duvan* haŋyaŋo do. D'ay ga ne araŋ se: ‹Wa Amnon kar!› saaya din araŋ m'a wi, araŋ ma si humburu bo. Manti ay n'araŋ lordi? Araŋ ma te bine-gaabi, wa te alboro-teera.»
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongesønnene op og satte sig på hver sitt muldyr og flyktet.
29 Absalom tamey binde te Amnon se sanda mate kaŋ Absalom n'i lordi nd'a. Waato din bonkoono izey kulu tun. Boro kulu na nga alambaana kaaru ka zuru.
30Mens de ennu var på veien, kom det rykte til David: Absalom har slått alle kongens sønner ihjel, og ikke en eneste av dem er blitt tilbake.
30 A ciya binde, waato kaŋ i go fonda boŋ ga koy, kala baaro koy ka to Dawda do ka ne: «Absalom na bonkoono izey kulu wi, baa afolloŋ mana cindi!»
31Da stod kongen op og sønderrev sine klær og kastet sig ned på jorden, og alle hans tjenere stod der med sønderrevne klær.
31 Bonkoono binde tun ka nga bankaarayey tooru-tooru ka kani ganda. A tamey kulu mo kay a jarga, i bankaarayey go tooranteyaŋ.
32Men Jonadab, sønn av Davids bror Simea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge menn, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død; for efter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dag han krenket hans søster Tamar.
32 Kala Yonadab, Dawda beero Simeya ize tu ka ne: «Ay koyo ma si tammahã hal i na bonkoono ize arwasey kulu wi no bo. Amnon hinne no ka bu, zama Absalom miila boŋ no i na woodin te za hano kaŋ hane a n'a waymo Tamar hasara.
33Så må nu min herre kongen ikke la det gå sig til hjerte at de sier: Alle kongens sønner er død! Nei, det er bare Amnon som er død.
33 Sohõ binde koyo ay bonkoono ma si woodin gaay ni bina ra, hala ni ma tammahã hala bonkoono ize arey kulu bu, zama Amnon hinne no ka bu.»
34Imidlertid flyktet Absalom. Da den mann som holdt vakt, så sig omkring, fikk han se mange folk som drog frem fra veien bak ham ved siden av fjellet.
34 Amma Absalom zuru. Arwaso kaŋ goono ga batama batu binde na nga moy feeri ka guna, kal a di nga banda boro boobo go ga kaa. I goono ga tondo caso fonda gana.
35Da sa Jonadab til kongen: Der kommer kongens sønner; det er gått som din tjener sa.
35 Yonadab mo ne bonkoono se: «Bonkoono izey neeya, i kaa. Sanda mate kaŋ ay, ni tamo ci, yaadin mo no ka te.»
36Ikke før hadde han talt ut, så kom kongens sønner, og de gråt høit, og kongen og alle hans menn brast også i lydelig gråt.
36 Waato kaŋ a na sanno ci ka ban, bonkoono izey kaa. I na ngey jindey sambu ka soobay ka hẽ. Bonkoono nda nga tamey kulu mo hẽ da hẽeni korno.
37Men Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesur. Og David sørget over sin sønn hele tiden.
37 Amma Absalom zuru ka koy Gesur koyo, Talmay Amihud ize do. Dawda mo na bu kunfa hẽeni te han kulu.
38Da nu Absalom var flyktet og hadde draget til Gesur, blev han der tre år.
38 Yaadin cine no Absalom zuru nd'a. A koy Gesur ka goro noodin jiiri hinza.
39Dette avholdt kong David fra å dra ut imot Absalom; for han hadde trøstet sig over Amnons død.
39 Bonkoono Dawda binde faaji nda Absalom, zama za kaŋ Amnon jin ka bu, a hin suuru nda woodin.