¹Men Joab, Serujas sønn, skjønte at kongens hjerte droges mot Absalom.

¹ Amma Zeruwiya ize Yowab wo faham ka bay kaŋ Dawda bina go Absalom do haray.

²Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og han sa til henne: Lat som om du har sorg, og klæ dig i sørgeklær og salv dig ikke med olje, men te dig som en kvinne som alt i lang tid har sørget over en død,

² Yowab binde donton hala Tekowa. Noodin a na wayboro fo kaŋ gonda carmay ce. A ne waybora se: «Ma ni boŋ himandi boro kaŋ go ga baray. Ma si ji tuusu ni gaahamo gaa, amma ni ma hima sanda wayboro kaŋ gay a goono ga bine sunnu te buuko fo se.

³og gå så inn til kongen og tal således til ham - og Joab la henne ordene i munnen.

³ Ni ma koy bonkoono jine ka salaŋ a se ya-cine.» Yowab binde na sanniyaŋ daŋ a meyo ra.

⁴Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen - hun kastet sig ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: Hjelp, konge!

⁴ Waato kaŋ Tekowa waybora to bonkoono do, kal a ye hala ganda ka sombu ka ne: «Ya nin bonkoono, m'ay gaakasinay!»

⁵Kongen sa til henne: Hvad fattes dig? Hun svarte: Akk, jeg er enke; min mann er død.

⁵ Bonkoono mo ne a se: «Ifo no ka du nin?» A tu ka ne: «Haciika ay ya goboro no zama ay kurnyo bu.

⁶Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kom i trette med hverandre ute på marken, og det var ingen som kunde skille dem at; så slo den ene til den andre og drepte ham.

⁶ Ay, ni koŋŋa mo gonda ize aru hinka. I boro hinka din binde gurjay fari do, fayko kulu mo si no, kal afa na afa kar ka wi.

⁷Og nu har hele slekten reist sig mot din tjenerinne og sier: Kom hit med ham som slo sin bror ihjel, så vi kan ta hans liv til hevn for hans bror som han slo ihjel, og så vi også får ryddet arvingen av veien. Således kommer de til å utslukke den siste gnist jeg ennu har igjen, så de ikke levner min mann navn og efterkommere på jorden.

⁷ A go mo, iri dumey tun ay, ni koŋŋa gaa ka ne kala ni ma bora kaŋ na nga nya izo kar ka wi din mo nooyandi, iri m'a wi a nya izo fundo kaŋ a kaa din sabbay se. Yaadin gaa mo i ga tubuko wi nooya. Woodin teeyaŋ gaa mo i g'ay danjo kaŋ cindi ay se wi. Maa wala dumi si cindi ay kurnyo se ndunnya ra.»

⁸Da sa kongen til kvinnen: Gå hjem igjen! Jeg skal ordne saken for dig.

⁸ Bonkoono ne waybora se: «Koy ni kwaara. Ay ga lordi te ni sanno boŋ.»

⁹Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: På mig, herre konge, og på min fars hus faller skylden, men kongen og hans trone skal være uten skyld.

⁹ Tekowa waybora din binde ne bonkoono se: «Ya koyo ay bonkoono, laala ma ye ka kaŋ ay boŋ nd'ay baaba windo boŋ mo, bonkoono nda nga karga ma goro fansante.»

¹⁰Kongen sa: Taler nogen til dig, skal du føre ham til mig; så skal han ikke mere gjøre dig noget.

¹⁰ Bonkoono ne a se: «Boro kulu kaŋ na sanni fo kulu dumi te ni se, ma kande bora din ay do. A si ye ka ni ham koyne.»

¹¹Da sa hun: Kongen komme Herren sin Gud i hu, så ikke blodhevneren skal volde ennu mere ulykke, og de ikke får ryddet min sønn av veien. Han svarte: Så sant Herren lever: Det skal ikke falle et hår av din sønns hode til jorden.

¹¹ Kala waybora ne: «Ay ga ni ŋwaaray, naŋ bonkoono ma fongu Rabbi ni Irikoyo, zama daw banako ma si ye ka halaciyaŋ te koyne. I ma si ay izo halaci.» Bonkoono ne koyne: «Ay ze da Rabbi fundikoono, ni izo boŋ hamni folloŋ si kaŋ ganda.»

¹²Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale ennu et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!

¹² Waato din gaa waybora ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay, ni koŋŋa ma salaŋ koyo ay bonkoono se.» A ne waybora se: «Ma ci.»

¹³Så sa kvinnen: Hvorfor tenker du da på slikt mot Guds folk? Efter det ord kongen har talt, er det som han selv var skyldig, når kongen ikke lar den han har støtt fra sig, komme tilbake.

¹³ Waybora ne: «Ifo se no ni na hasaraw dabaro wo kaa taray Irikoy jama se? Zama mate kaŋ cine nin, bonkoono, ni goono ga sanney wo ci, a ciya sanda taalikoy nooya, za kaŋ bonkoono mana donton nga wano kaŋ zuru din do, a ma ye ka kaa fu.

¹⁴For alle må vi dø og bli som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles op igjen, og Gud tar ikke livet, men tenker ut hvad som kan gjøres forat en som er støtt bort, ikke skal være bortstøtt fra ham.

¹⁴ Zama tilas iri ga bu, iri ga hima danga hari kaŋ mun ganda, kaŋ si ku koyne. Irikoy mo si fundi kom, amma a ga dabari te kaŋ ga naŋ zuranta ma si ciya furante nga se.

¹⁵Og at jeg nu er kommet for å tale dette til min herre kongen, det er fordi folket skremte mig, og din tjenerinne tenkte da: Jeg vil tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre efter sin tjenerinnes ord;

¹⁵ Sohõ binde, za kaŋ ay kaa zama ay ma sanno wo ci koyo ay bonkoono se, zama borey n'ay humburandi, ay, ni koŋŋa mo ne: Sohõ kal ay ma salaŋ bonkoono se. Hambara a ga nga koŋŋa muraado feeri a se.

¹⁶kongen vil nok høre på mig og fri sin tjenerinne fra den manns hånd som vil utrydde både mig og min sønn av Guds arv.

¹⁶ Zama bonkoono ga maa, hal a ma nga koŋŋa faaba bora kambe ra kaŋ ceeci nga ma in d'ay izo kulu halaci, k'iri fay da tubo kaŋ Irikoy n'iri no.

¹⁷Og så tenkte din tjenerinne: Gid min herre kongens ord måtte bli mig til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre både på godt og ondt! Så være da Herren din Gud med dig!

¹⁷ Saaya din no ay, ni koŋŋa ne: Ay ga ni ŋwaaray, naŋ koyo ay bonkoono sanno ma ciya bakaraw wane. Zama sanda mate kaŋ Irikoy malayka bara, yaadin cine no koyo ay bonkoono bara, nga ma ilaalo nda ihanno fay se. Rabbi ni Irikoyo mo ma goro ni banda.»

¹⁸Da tok kongen til orde og sa til kvinnen: Dølg ikke for mig det som jeg nu vil spørre dig om! Kvinnen sa: Tal, herre konge!

¹⁸ Waato din gaa no bonkoono tu ka ne waybora se: «Ay ga ni ŋwaaray no, ni ma si hay kulu tugu ay se kaŋ ay ga ni hã.» Waybora ne: «Koyo ay bonkoono ma salaŋ.»

¹⁹Da sa kongen: Har ikke Joab sin hånd med i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, herre konge: Ingen kan komme utenom noget av det min herre kongen taler, hverken til høire eller venstre. Det var din tjener Joab som påla mig dette og la alle disse ord i din tjenerinnes munn.

¹⁹ Kala bonkoono ne: «D'a ta day, Yowab kambe si ni banda hayo wo kulu ra?» Waybora mo tu ka ne: «Ya koyo ay bonkoono, ay ga ze da ni fundo, boro si no kaŋ ga bare kambe ŋwaari wala kambe wow haray ka fay da haŋ kaŋ koyo ay bonkoono ci, baa afolloŋ. Zama ni tamo Yowab no k'ay lordi, nga mo no ka sanney wo kulu daŋ ay, ni koŋŋa me ra.

²⁰For å gi saken et annet utseende har din tjener Joab gjort dette; men min herre er vis, som en Guds engel i visdom, så han vet alt som hender på jorden.

²⁰ Ni tamo Yowab na woodin te zama i ma muraado wo hanse. Ay koyo mo gonda laakal gumo, laakal sanda Irikoy malayka fo cine, hal a ga bay hay kulu kaŋ yaŋ go no laabo ra.»

²¹Derefter sa kongen til Joab: Vel! jeg skal gjøre så*! Ta nu avsted og før den unge mann Absalom tilbake! / {* d.e. opfylle ditt ønske.}

²¹ Bonkoono mo ne Yowab se: «Guna, ni jin ka haya din te. Ma koy binde ka ye ka kande arwaso Absalom.»

²²Da kastet Joab sig ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen, og han sa: Idag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øine, herre konge, siden kongen vil gjøre efter sin tjeners ord.

²² Kala Yowab ye ganda nga moyduma boŋ ka sombu ka bonkoono sifa. Yowab ye ka ne: «Hunkuna ay, ni tamo bay kaŋ ay du gaakuri ni jine, ya koyo ay bonkoono, za kaŋ bonkoono goy nga tamo ŋwaara boŋ.»

²³Så gjorde Joab sig rede og drog til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.

²³ Yowab binde tun ka koy Gesur ka kande Absalom Urusalima ra.

²⁴Men kongen sa: La ham ta hjem til sitt eget hus, men han skal ikke komme for mine øine. Så tok Absalom hjem til sitt eget hus og kom ikke for kongens øine.

²⁴ Amma bonkoono ne: «A ma koy nga bumbo windo ra, amma a ma si di ay moyduma.» Absalom binde koy nga bumbo windo ra amma a mana di bonkoono moyduma.

²⁵Men så fager en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel, ingen som blev prist så høit; fra fotsåle til isse fantes det ikke lyte på ham.

²⁵ Amma Israyla kulu ra sinda bora kaŋ saabuyaŋ wasa ka to Absalom, gaaham booriyaŋ do haray. Za a ce taamey gaa kal a boŋo gaa, kulu sinda leebu baa afo a gaa.

²⁶Og når han klippet håret på sitt hode - og det gjorde han hver gang året var til ende, fordi håret blev ham for tungt, og han måtte klippe det - så veide han sitt hår, og det veide to hundre sekel efter kongens vekt.

²⁶ Jiiri kulu, jiiro bananta no a ga cabu, zama hamno ga tin a se, woodin se no a g'a cabu. Saaya kaŋ cine a na nga boŋ hamno cabu kal a ma nga boŋ hamno neesi. A ga to sanda kilo hinka nda jare me, bonkoono neesijo boŋ.

²⁷Absalom fikk tre sønner og én datter som hette Tamar; hun var en fager kvinne.

²⁷ I na ize alboro hinza hay Absalom se, da ize way fo kaŋ maa ga ti Tamar. Waybora binde isogo no gumo.

²⁸Absalom bodde i Jerusalem i to år men kom ikke for kongens øine.

²⁸ Absalom goro Urusalima ra jiiri hinka timmante, a mana di bonkoono moyduma.

²⁹Så sendte Absalom bud til Joab for å få ham til å gå til kongen, men han vilde ikke komme til ham; og han sendte bud ennu en gang, men han vilde ikke komme da heller.

²⁹ Gaa no Absalom donton i ma Yowab ce, zama nga m'a donton bonkoono do, amma Yowab wangu ka koy a do. A ye ka donton sorro hinkanta, amma a wangu ka koy.

³⁰Da sa han til sine tjenere: Se, her ved siden av mig har Joab et jordstykke, og der har han bygg; gå og sett ild på det! Og Absaloms tjenere satte ild på jordstykket.

³⁰ Woodin se no a ne nga tamey se: «Wa guna, Yowab faro go ay wano jarga, a gonda sayir* mo a ra. Wa koy ka danji daŋ faro gaa.» Absalom tamey binde na danji daŋ faro gaa.

³¹Da stod Joab op og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt ild på det jordstykke som hører mig til?

³¹ Kala Yowab tun ka koy Absalom do a kwaara ka ne a se: «Ifo se no ni tamey na danji daŋ ay faro gaa?»

³²Absalom svarte: Jeg sendte jo bud til dig og bad dig komme hit, så jeg kunde sende dig til kongen og si ham fra mig: Hvorfor er jeg kommet hit fra Gesur? Det hadde vært bedre for mig om jeg ennu var der. Og nu vil jeg komme for kongens øine, og er det nogen brøde hos mig, så får han drepe mig.

³² Absalom tu Yowab se ka ne: «Guna, ay donton ni gaa. Ay go ga ne: Ma kaa neewo zama ay ma ni donton bonkoono do ka ne: ‹Ifo se no ay kaa ka fun Gesur? A bisa ay se ay ma goro noodin hala hõ.› Sohõ binde, ma naŋ ay ma di bonkoono moyduma. Da laala fo go no ay do mo, a m'ay wi.»

³³Da gikk Joab inn til kongen og sa det til ham, og han kalte Absalom til sig, og han kom inn til kongen; og han kastet sig på sitt ansikt til jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

³³ Yowab binde kaa bonkoono do ka ci a se. Waato kaŋ a na Absalom ce, kal a kaa bonkoono do. A na nga moyduma sumbal hala ganda bonkoono jine. Bonkoono mo na Absalom garbey sunsum.