¹Nogen tid efter la Absalom sig til vogn og hester og femti mann som løp foran ham.

¹ Woodin banda Absalom na torkoyaŋ da bariyaŋ soola nga boŋ se, nda boro waygu kaŋ yaŋ ga zuru a jine.

²Og Absalom pleide å stå tidlig op og stille sig ved siden av veien til porten; og så ofte det kom en mann som hadde en sak han vilde føre frem for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,

² Absalom mo ga tun za da hinay ka kay birni meyo fonda jarga. A ciya mo, da boro fo gonda nga kalima sanni kaŋ a ga konda bonkoono do zama nga ma ciiti a se, kala Absalom ma bora ce ka ne: «Ni ya kwaara woofo boro no?» Kala nga mo ma ne: «Ay, ni bannya ya Israyla kunda ya-cine boro no.»

³sa Absalom til ham: Din sak er god og rett; men hos kongen er det ingen som hører på dig.

³ Absalom mo ma ne bora se: «Guna, ni sanno ga boori, a gonda cimi mo, amma i mana boro kulu daŋ bonkoono do kaŋ ga maa ni se.»

⁴Så sa Absalom: Bare de vilde sette mig til dommer i landet! Da skulde hver mann som hadde en trette eller sak, komme til mig, og jeg skulde hjelpe ham til sin rett.

⁴ Absalom ma ne koyne: «Ay! D'a ciya ay no i daŋ alkaali laabo ra, doŋ hala boro fo gonda kalima sanni wala ciiti, a ma kand'a ay do. Ay mo, doŋ ay ga cimi ciiti te a se!»

⁵Og når nogen gikk frem og vilde bøie sig for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham.

⁵ A ciya mo, waato kaŋ boro fo maan zama nga ma sombu a se, kala Absalom ma nga kambe salle ka bora di k'a garba sunsum.

⁶Således gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom, og Absalom stjal Israels menns hjerte.

⁶ Yaadin no Absalom soobay ka te Israyla ra, boro kulu kaŋ ga ba ka koy bonkoono do ciiti ceeciyaŋ se. Yaadin mo no Absalom na Israyla alborey biney bare nd'a.

⁷Da det nu var gått fire år, sa Absalom til kongen: La mig få dra til Hebron og innfri det løfte jeg har gjort Herren!

⁷ Jiiri taaci timmante banda, kala Absalom ne bonkoono se: «Ay ga ni ŋwaaray, ma yadda ay se ay ma koy Hebron k'ay sarti kaŋ ay sambu Rabbi se toonandi.

⁸For din tjener gjorde et løfte dengang jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Fører Herren mig tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren.

⁸ Zama ay, ni bannya na sarti sambu za ay go Gesur, Suriya laabo ra, ka ne: hala day daahir Rabbi ye ka kande ay Urusalima, waato din gaa ay ga sududu Rabbi se.»

⁹Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han sig rede og drog til Hebron.

⁹ Bonkoono ne a se: «Ma koy baani.» A binde tun ka koy Hebron.

¹⁰Og Absalom sendte speidere omkring i alle Israels stammer og sa: Når I hører basunen lyde, så skal I si: Absalom er blitt konge i Hebron.

¹⁰ Amma Absalom na ma-cararayaŋ daŋ Israyla kundey kulu ra ka ne: «Saaya kaŋ cine araŋ maa hilli karyaŋ, kal araŋ ma ne: ‹Absalom no ga ti bonkooni Hebron ra!.› »

¹¹Sammen med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem, som var innbudt, og som gikk med i all troskyldighet og ikke visste av nogen ting.

¹¹ Alboro zangu hinka mo fatta Urusalima birno ra Absalom banda kaŋ yaŋ i n'i ce no, amma jaŋ-ka-bay ra no i koy. I mana bay hay kulu gaa.

¹²Og mens Absalom bar frem offerne, hentet han gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen blev sterk, og det samlet sig flere og flere folk hos Absalom.

¹² Absalom donton mo i ma Dawda saawarekasina Ahitofel, Jiloni bora ce nga kwaara ra, danga Jilo nooya, za a go sargay salleyaŋ gaa. Murteyaŋo mo go, a te gaabi, zama waati kulu borey kaŋ yaŋ ga kaa Absalom do go ga tonton day no.

¹³Så kom det nogen med bud til David og sa: Hver manns hjerte i Israel henger ved Absalom.

¹³ Diya fo mo kaa Dawda do ka ne: «Israyla borey biney bare ka ye Absalom gaa.»

¹⁴Da sa David til alle sine menn som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd eder avsted, så ikke han skal skynde sig og nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.

¹⁴ Dawda binde ne nga tamey kulu kaŋ go nga do Urusalima yaŋ se: «Wa tun, iri ma zuru, zama da manti yaadin no boro si no iri ra kaŋ ga yana ka fun Absalom kambe ra. Wa te diraw ciine, a ma si iri gar da waasi, a ma kaŋ iri boŋ da laala ka birno kar da takuba.»

¹⁵Kongens tjenere svarte: Alt hvad du vil, herre konge, er dine tjenere rede til å gjøre.

¹⁵ Bonkoono tamey mo ne: «Guna, iri ni tamey go soolante. Iri ga te mo haŋ kaŋ bonkoono ga suuban.»

¹⁶Så tok kongen ut, og hele hans hus fulgte ham; bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset.

¹⁶ Bonkoono binde fatta, a almayaaley kulu mo n'a gana. Bonkoono na wayboro fooyaŋ naŋ, ngey boro way kaŋ wahayyaŋ no, zama i ma windo batu se.

¹⁷Så tok da kongen ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved det siste hus.

¹⁷ Bonkoono fatta mo nga nda borey kulu a banda -- i simba kwaara windi kokoranta do haray.

¹⁸Og alle hans menn og hele livvakten drog frem ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, drog frem foran kongen.

¹⁸ A tamey kulu mo bisa a banda. Bonkoono doogarey kulu, Kerat sata da Pelet sata, da Jittancey kulu mo, i boro zangu iddu kaŋ yaŋ n'a gana za Gat, i go bonkoono jine.

¹⁹Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du og med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og tilmed bortført fra ditt hjemsted.

¹⁹ Gaa no bonkoono ne Ittay Jitti bora se: «Ifo se no ni mo goono ga kaa iri banda? Ma ye ka koy ka goro bonkoono banda, zama ni ya yaw no kaŋ zuru ka kaa iri do. Ma ye ka koy ni nango ra.

²⁰Igår kom du, og idag skulde jeg la dig vanke om med oss, jeg som ikke vet hvor min vei kan falle. Vend tilbake og før dine brødre tilbake med dig, og Guds miskunnhet og trofasthet være med eder!

²⁰ Za kaŋ bi maaniyo no ni kaa, hunkuna a boori ay ma ni daŋ ni ma koy-da-ye te iri banda, za kaŋ ay go ga koy naŋ kaŋ ay ga koy? Kala ni ma bare ka ye nin da ni nya-izey. Suuji nda cimi ma goro ni banda.»

²¹Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der og intet annet sted vil din tjener være.

²¹ Ittay mo tu bonkoono se ka ne: «Ay ze da Rabbi fundikoono da koyo ay bonkoono fundo mo, haciika naŋ kaŋ koyo ay bonkoono bara, hala buuyaŋ se no wala fundi se no, ay, ni bannya mo ga bara noodin.»

²²Da sa David til Ittai: Vel, så dra med oss! Så drog gittitten Ittai frem med alle sine menn og alle de barn han hadde med sig.

²² Dawda ne Ittay se: «Ma koy ka daŋandi.» Kala Ittay Jittanca daŋandi, nga nda nga borey kulu da boro kayney kulu kaŋ yaŋ go a banda.

²³Og hele landet gråt høit, da alt folket drog frem, og kongen gikk over bekken Kidron, og alt folket gikk og over og tok veien bortimot ørkenen.

²³ Laabo me-a-me mo hẽ da jinde beeri, borey kulu mo daŋandi. Bonkoono bumbo na Kidron gooro daŋandi. Jama kulu mo daŋandi ka koy saaji fonda gaa.

²⁴Da kom også Sadok med alle levittene; de bar Guds pakts-ark, og de satte Guds ark ned, og på samme tid gikk Abjatar op*, inntil alt folket hadde draget ut av byen. / {* til Oljeberget.}

²⁴ Zadok mo go, a kaa, nga nda Lawitey kulu nga banda. Irikoy sappa sundurko mo go i se ga jare. I na Irikoy sundurko jisi. Abiyatar mo ziji, kala jama kulu fatta birno ra ka ban.

²⁵Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øine, så fører han mig tilbake og lar mig se den og dens bolig;

²⁵ Bonkoono ne Zadok se: «Ma ye nda Irikoy sundurko birno ra. D'ay du gaakuri Rabbi diyaŋ gaa, a ga ye ka kande ay, a m'a cabe ay se, nga nd'a nangora kulu.

²⁶men dersom han sier således: Jeg har ikke velbehag i dig - så er jeg her; han får gjøre med mig som han synes!

²⁶ Amma d'a ne: ‹Ay si maa ni kaani,› -- guna, ay neeya neewo. A ma te ay se haŋ kaŋ ga kaan nga se.»

²⁷Og kongen sa til presten Sadok: Forstår du mig? Vend tilbake til byen i fred, og din sønn Akima'as og Abjatars sønn Jonatan - begge eders sønner - skal være med eder!

²⁷ Bonkoono ne Alfa Zadok se: «Ni go ga di, wala? Kala ni ma ye birno ra baani. Araŋ ize hinka neeya ni banda, sanda ni ize Ahimaz, da ni ize Yonata, Abiyatar ize.

²⁸Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen inntil det kommer et ord fra eder med budskap til mig.

²⁸ Guna, saajo furoyaŋo do no ay goono ga goro kayna hala sanni ma fun araŋ do ka kaa ka seeda ay se.»

²⁹Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de blev der.

²⁹ Zadok da Abiyatar binde na Irikoy sundurko sambu ka kond'a Urusalima ka goro noodin.

³⁰Men David gikk gråtende opefter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, og alt folket som var med ham, hadde og tilhyllet sine hoder og gikk gråtende opover.

³⁰ Dawda mo kaaru Zeytun Tondi fonda boŋ haray. A ga kaaru, a ga hẽ, a boŋo go daabante, a go ga dira taamu si. Borey kulu kaŋ go a banda, i boŋey go daabanteyaŋ. I ga ziji ka koy, i ga hẽ.

³¹Da David fikk bud om at Akitofel var blandt de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre!

³¹ Boro fo mo ci Dawda se ka ne: «Ahitofel mo go Absalom banda zamba saawara din ra.» Dawda mo ne: «Ya Rabbi, ma Ahitofel saawara bare a ma ciya saamotaray.»

³²Da nu David kom til toppen, hvor han vilde tilbede Gud, fikk han se arkitten Husai som kom ham i møte med sønderrevet kjortel og jord på sitt hode.

³² Waato kaŋ Dawda na tudo kaaru, nango kaŋ i ga sududu Irikoy se, kala Husay, Arcita bora kaa ka Dawda kubay. A kwaayo go toorante, kusa mo go a boŋo boŋ.

³³David sa til ham: Dersom du drar videre med mig, vil du bare bli til byrde for mig;

³³ Dawda mo ne a se: «Da ni bisa ay banda, ni ga ciya ay se jaraw,

³⁴men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge! Jeg har før vært din fars tjener, men nu vil jeg være din tjener - så vil du gjøre Akitofels råd til intet for mig.

³⁴ amma da ni bare ka ye birno ra ka ne Absalom se: ‹Ya bonkoono, ay ga ciya ni bannya. Danga mate kaŋ cine ay goro ni baaba bannya jirbey kaŋ bisa ra, yaadin cine no sohõ mo ay ga ciya ni bannya.› Waato din gaa ni ga hin ka Ahitofel saawarey zeeri ay se.

³⁵Der har du jo og prestene Sadok og Abjatar hos dig. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde prestene Sadok og Abjatar.

³⁵ Manti Zadok da Abiyatar go ni se noodin, ngey kaŋ alfagayaŋ no? A ga ciya binde hay kulu kaŋ ni ga maa bonkoono windo ra, kala ni ma ci alfagey se, Zadok nda Abiyatar.

³⁶Begge deres sønner, Akima'as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn, er der hos dem; med dem skal I sende mig bud om alt det I får høre.

³⁶ A go, noodin i banda, i gonda ngey ize alboro hinka, Ahimaz, Zadok ize, da Yonata, Abiyatar ize. I do no araŋ ga baaru kulu kaŋ araŋ ga maa samba ay se.»

³⁷Så kom da Husai, Davids venn, til byen, og på samme tid kom også Absalom til Jerusalem.

³⁷ Husay, Dawda cora binde kaa ka furo kwaara ra. Absalom mo furo Urusalima ra.