¹I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene.

¹ Dawda zamana ra mo haray fo te, jiiri hinza cap-cap. Dawda binde na Rabbi ceeci. Rabbi ne a se: «Sawulu nda nga windo kaŋ na kuri mun sabbay se no, zama a na Jibeyon borey wi.»

²Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.

² Bonkoono mo na Jibeyon borey ce ka salaŋ i se: (Jibeyon borey wo, manti Israyla borey do haray wane yaŋ no, amma Amorancey do haray wane yaŋ no kaŋ yaŋ cindi. Israyla izey mo na sarti sambu i se, amma Yahuda nda Israyla izey cansa se Sawulu ceeci nga m'i wi.)

³David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv?

³ Dawda binde ne Jibeyon borey se: «Ifo no ay ga te araŋ se? Mate cine no ay ga sabayaŋ te d'a mo, zama araŋ ma albarka gaara Rabbi wane jama se?»

⁴Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder.

⁴ Jibeyon borey ne a se: «Manti nzarfu wala wura sanni no iri nda Sawulu da nga dumo game ra. Iri sabbay se mo i si boro kulu wi Israyla ra.» Kala Dawda ne: «Haŋ kaŋ araŋ ci, nga no ay ga te araŋ se.»

⁵Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker -

⁵ I ne bonkoono se: «Bora kaŋ n'iri ŋwa ka ban, kaŋ na hasaraw dabarey te iri se mo zama nga m'iri halaci se, iri ma si goro Israyla hirri kulu ra mo,

⁶la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem.

⁶ i m'iri no a izey ra boro iyye. Iri mo, iri g'i sarku Rabbi jine noodin Jibeya, Sawulu kaŋ Rabbi suuban din kwaara.» Bonkoono ne: «Ay g'i nooyandi.»

⁷Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde svoret hverandre ved Herren.

⁷ Bonkoono na Mefiboset kaa waani, Yonata izo, Sawulu ize, Rabbi zeyaŋo kaŋ go i game ra din sabbay se, zeyaŋo kaŋ go Dawda nda Sawulu ize Yonata game ra nooya.

⁸Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal*, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen / {* 2SA 3, 7. som også hette Merab, 1SA 18, 19.}

⁸ Amma bonkoono na Rizpa, Ayya ize wayo ize aru hinka din di, ngey kaŋ yaŋ a hay Sawulu se, Armoni nda Mefiboset nooya. A na ize guwa mo di kaŋ Sawulu ize way Merab hay Adriyel se, Barzillay ize, Meholati bora, izey kaŋ yaŋ Mikal biiri a se.

⁹og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept.

⁹ Bonkoono n'i no Jibeyon borey se. Ngey mo n'i sarku tondo ra Rabbi jine, i boro iyya din kulu mo bu care banda. Heemar jirbey ra no i n'i wi, jirbey sintina ra, sayir heemar sintina.

¹⁰Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen*; og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten. / {* de blev hengende inntil Gud gav regn igjen, 2SA 21, 1.}

¹⁰ Rizpa, Ayya ize way na zaara-zaarayaŋ sambu ka te nga boŋ se daabiri tondo boŋ, za heemar sintina kala waati kaŋ beene hari kaa ka kaŋ buukoy boŋ. A mana ta beene curey ma zumbu i boŋ zaari, wala ganji ham ma kaa i gaa cin ra.

¹¹Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,

¹¹ I ci Dawda se haŋ kaŋ Sawulu wahayo Ayya ize wayo Rizpa te.

¹²tok han avsted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead, som hemmelig hadde tatt dem bort fra torvet i Betsan; der hadde filistrene hengt dem op den dag de slo Saul på Gilboa.

¹² Dawda binde koy ka Sawulu nda nga izo Yonata biriyey ta Yabes-Jileyad borey do, kaŋ yaŋ i zay Bayt-San batama ra, nango kaŋ Filistancey n'i sarku, hano kaŋ hane Filistancey na Sawulu wi Jilbowa ra.

¹³Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben op derfra, samlet de også benene av dem som var hengt,

¹³ Noodin binde i kande Sawulu da nga ize Yonata biriyey da borey kaŋ yaŋ i sarku mo, k'i biriyey margu-margu.

¹⁴og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis' grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og derefter hørte Gud landets bønn.

¹⁴ I na Sawulu nda nga izey biriyey fiji Benyamin laabu, Zela ra a baabo Cis saara ra. I goy hay kulu boŋ kaŋ bonkoono lordi. Woodin banda no Irikoy maa ŋwaarayyaŋ laabo se.

¹⁵Atter kom det til krig mellem filistrene og Israel; og David drog ned med sine menn, og de stred med filistrene. David blev trett,

¹⁵ Filistancey ye ka sintin ka wongu nda Israyla borey koyne. Dawda mo zumbu, nga nda nga tamey a banda. I na Filistancey wongu, amma Dawda farga hal a yay.

¹⁶og Jisbo-Benob, som hørte til Rafas barn - han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han var omgjordet med et nytt sverd - han tenkte på å slå David ihjel.

¹⁶ Isbi-Benob mo, Refayim izey do haray boro no, boro kaŋ a yaajo tiŋay ga to kilo hinza nda jare cine, guuru-say wane, a gonda takuba taji mo. A ne nga ga Dawda wi.

¹⁷Men Abisai, Serujas sønn, kom ham til hjelp og slo filisteren og drepte ham. Da svor Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mere dra ut med oss i striden, forat du ikke skal utslukke Israels lys.

¹⁷ Amma Zeruwiya izo Abisay kande Dawda se gaakasinay, ka Filistanca kar ka wi. Waato gaa no Dawda alborey ze a se ka ne: «Ni si ye ka fatta ka koy wongu iri banda koyne, zama ni ma si Israyla fitilla wi.»

¹⁸Siden blev det atter strid med filistrene; det var ved Gob; da slo husatitten Sibbekai Saf, som hørte til Rafas barn.

¹⁸ Woodin banda i ye ka wongu nda Filistancey Gob haray. Saaya din Sibbekay, Husat boro na Refayim bora ize Saf wi.

¹⁹Ennu en gang blev det strid med filistrene ved Gob, og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja'are-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang.

¹⁹ I ye ka wongu te koyne Gob, ka margu nda Filistancey. El-Hanan, Yare-Oregim ize mo, Baytlahami boro na Goliyat Gat bora kayne wi, boro kaŋ yaaji bundo ga hima danga kaymi bundu.

²⁰Så kom det atter til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fireogtyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa.

²⁰ I ye ka wongu te koyne Gat ra, naŋ kaŋ boro fo go no kaŋ ga ku gumo nda cimi. A kambey kulu gaa gonda kambayzey iddu-iddu, ce-izey mo yaadin no, i kulu margante waranka cindi taaci no i n'i lasaabu. Nga mo Refayim boro fo no.

²¹Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned.

²¹ Waato kaŋ a na Israyla wow, Dawda beero Simeya izo Yonata n'a wi.

²²Disse fire var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.

²² Ngey boro taaco wo, Refayim boro fo izeyaŋ no, kaŋ yaŋ i hay Gat ra. I kaŋ Dawda nda nga tamey kambe ra.