¹David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

¹ Dawda na baytu woone sanney ci Rabbi se, zaaro kaŋ ra Rabbi n'a kaa nga ibarey kulu da Sawulu mo kambe ra.

²Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

² A ne: «Rabbi ya ay tondi no, d'ay wongu fuwo, D'ay faabakwa, oho, ay wane no!

³min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

³ Ay Irikoyo no, ay tondi gaabikoono. A ra no ay ga tugu. Ay korayo d'ay faaba hillo mo, Ay cinari kuuko, d'ay lambayaŋ do mo no. Ya faabakwa, ni g'ay faaba toonye gaabo gaa.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁴ Ay ga ce Rabbi gaa, nga kaŋ to sifayaŋ. Woodin ga naŋ i m'ay faaba ay ibarey kambey ra.

⁵Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁵ Zama buuyaŋ hari bonday n'ay windi. Irikoy jaŋ-ka-ganayaŋ baayaŋ n'ay humburandi.

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁶ Alaahara korfey n'ay koli ka windi, Buuyaŋ hirrimey n'ay di.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

⁷ Ay kankamo ra ay hẽ Rabbi gaa, Oho, ay n'ay Irikoyo ce. A fuwo ra a maa ay jinda mo, Ay hẽeno mo to a hangey ra.

⁸Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

⁸ Saaya din no laabo gaan, a zinji, Beena kaajey mo nyooti. I zinji-zinji, zama Rabbi futu.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

⁹ Dullu fun a niina ra ka ciciri, Danji mo kaŋ ga ŋwa ka ban pat! fun a meyo ra. A na danji-bi yaŋ diyandi.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹⁰ A na beeney gungumandi ka zumbu ganda. Kubay bi tik go a ce taamey cire.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

¹¹ A kaaru ciiti malayka boŋ ka tun beene, Oho, haw fatayaŋ boŋ no i di a.

¹²Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

¹² A na kubay ciya nga tuguyaŋ do a windanta. Harey margu-margu yaŋey, Beene batama hirriyaŋ beerey mo no.

¹³Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

¹³ A jine kaari nyalawyaŋ se danji-biyey di.

¹⁴Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

¹⁴ Rabbi kaati beene. Beeray-Beeri-Koyo na nga jinda tunandi ka salaŋ.

¹⁵Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁵ A na nga hangawey samba k'i say-say. Nga nyalawyaŋ mo n'i kankam.

¹⁶Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

¹⁶ Rabbi kaatiyaŋo gaa, d'a niine funsuyaŋo yooja mo gaa, Teeku fondey bangay, Ndunnya tiksey mo fun taray.

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁷ A go beene, a donton k'ay sambu, A n'ay candi ka kaa hari boobo ra.

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁸ A n'ay hamay ka kaa ay ibare gaabikoono kambe ra, Da borey kaŋ yaŋ konna ay kambe ra, Zama i bisa ay gaabi.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

¹⁹ I kaŋ ay boŋ ay masiiba zaaro ra, Amma Rabbi ciya ay se deyaŋ hari.

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²⁰ A kande ay nangu yulwante ra mo. A n'ay kaa kambe zama a ga farhã d'ay.

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²¹ Rabbi n'ay bana ay adilitara hino me, Ay kambey hananyaŋo me no a n'ay bana.

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

²² Zama ay na Rabbi fondey haggoy, Ay mana laala ka fay d'ay Irikoyo mo.

²³for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

²³ Zama a farilley kulu go ay jine, A hin sanney mo, ay mana fay d'ey.

²⁴og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁴ Ay ya toonante no a do haray, Ay n'ay fundo gaay mo ay zunubo ciine ra.

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

²⁵ Woodin se no Rabbi bana ay se ay adilitara hino me, D'ay hananyaŋo hino me a jine.

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

²⁶ Suujikoy se ni ga ni boŋ cabe Suujikoy. Boro toonante se mo ni ga ni boŋ cabe toonante.

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}

²⁷ Boro kaŋ bina ga hanan se ni ga ni boŋ cabe bine-hanno-koy. Siirante mo, ni ga ni boŋ cabe a se carmaykom.

²⁸Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

²⁸ Ni ga taabantey mo faaba, Amma ni moy go boŋbeeraykoyey boŋ, Zama ni m'i kaynandi.

²⁹For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

²⁹ Zama nin no ga ti ay fitilla, ya Rabbi. Rabbi g'ay kuba hanandi mo.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

³⁰ Zama ni gaakasina do no ay gaaba nda wongu sata. Ay Irikoyo hino no ay ga cinari sar k'a daaru nd'a.

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³¹ Irikoy wo, a fonda ya toonante no. Rabbi sanno ya neesante mo no. Koray mo no boro kulu kaŋ ga tugu a ra se.

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

³² Zama may no ga ti Irikoy, kala Rabbi? May no ga ti tondi, kal iri Irikoyo?

³³Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

³³ Irikoy no ga ti ay wongu fu beero. A ga furo toonantey jine fondey ra.

³⁴Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

³⁴ A g'ay cey ciya sanda jeeri wane yaŋ cine. A g'ay daŋ ay nangu beerey boŋ.

³⁵Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁵ A g'ay kambayzey dondonandi wongu, Hal ay kambey ga guuru-say biraw haw daŋ.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

³⁶ Ni n'ay no ni faaba korayo mo, Ni baano mo n'ay beerandi.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁷ A n'ay ce daarey feeri ay cire, Ay ce jindey mo mana mulay.

³⁸Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁸ Ay n'ay yanjekaarey ce kondo ŋwa, Ay n'i halaci mo. Ay mana bare ka ye mo kala kaŋ i n'i ŋwa ka ban.

³⁹Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

³⁹ Ay binde n'i ŋwa, ay n'i gooru k'i fun, Hal i mongo ka hin ka tun. Oho, i kaŋ ay ce taamey cire.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴⁰ Zama ni n'ay guddu da gaabi wongo sabbay se. Borey kaŋ yaŋ tun ay gaa mo, ni naŋ i ma sumbal ay cire.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴¹ Ni naŋ mo ay yanjekaarey ma jinde banda no ay se, Zama ay m'ay konnakoy tuusu.

⁴²De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

⁴² I guna, amma faabako si no. I guna hala Rabbi do, amma a mana tu i se.

⁴³Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

⁴³ Saaya din ay n'i kar, Ay n'i te sanda laabu bulungu cine, Ay n'i taamu-taamu sanda fondo gaa potor-potor cine, Ay n'i mumuru mo.

⁴⁴Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

⁴⁴ Ni n'ay faaba ay borey canda-canda gaa. Ni n'ay hallasi mo hal ay ma ciya dumi cindey se jine boro. Dumi kaŋ doŋ ay s'a bay, a go ga may ay se.

⁴⁵Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

⁴⁵ Yawey ga sombu ay jine. Za i maa ay baaro, i g'ay gana.

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁶ Yawey ga yangala, Jijiriyaŋ ra mo i ga fatta ngey wongu fuwey ra.

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

⁴⁷ Rabbi ya fundikooni no! W'ay tondo sifa! Wa Irikoy beerandi, ay faaba tondo nooya!

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁸ Irikoy wo no ga banayaŋ goy te ay se, A ga dumi waani-waani kaynandi ay cire.

⁴⁹og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁴⁹ Nga no g'ay kaa ay ibarey cire. Oho, ni g'ay beerandi borey kaŋ yaŋ tun ay se din boŋ. Ni g'ay soolam ka kaa toonyantey kambe ra.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

⁵⁰ Ya Rabbi, woodin se no ay ga saabu ni se dumi cindey game ra. Ay ma sifayaŋ baytu te ni maa gaa.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

⁵¹ Faaba fu beeri no a ga ciya bonkoono kaŋ nga daŋ din se, A ga baakasinay suuji cabe mo nga wane suubananta se, Kaŋ ga ti Dawda nda nga banda se, hal abada.»