¹Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.}

¹ Sanney kaŋ yaŋ Musa salaŋ Israyla* kulu se neeya: (Waato din i go ganjo ra Urdun* isa se ne-haray, Gooru Beero ra, Sufa jine. Paran da Tofel da Laban da Hazerot da Dizahab tondi kuukey go i windanta.

²elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.

² Za Horeb ka Seyir tondo fonda gana ka to Kades-Barneya, a ga to jirbi way cindi fo diraw.

³Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,

³ A ciya mo, jiiri waytaacanta handu way cindi fa, hando ra jirbi sintina, kala Musa salaŋ Israyla izey se, danga mate kulu kaŋ Rabbi n'a lordi* nd'a i se.

⁴efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

⁴ Waato kaŋ a na Amorancey bonkoono Sihon kaŋ goro Hesbon wi, nga nda Basan bonkoono Og kaŋ goro Astarot da Edrey ra, gaa no Musa na sanney wo ci.

⁵På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:

⁵ Israyla go Urdun isa se ne-haray Mowab laabo ra, waato kaŋ Musa sintin ka asariya* wo fe.) A ne:

⁶Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.

⁶ «Rabbi iri Irikoyo salaŋ iri se Horeb tondo cire ka ne: Araŋ ne tondo cire gora wasa.

⁷Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.

⁷ Wa bare k'araŋ dirawo sintin ka koy Amorancey tondi laabey ra, da nangey kulu kaŋ yaŋ ga maan i gaa mo. Wa koy Gooru Beero ra, da tondi kuukey ra, da Safela* ra, da Negeb* ra, da Teeku Beero me gaa, hal a ma koy to Kanaanancey laabo ra, ka koy ka to Liban gaa, ka koy hala isa beero do, kaŋ se i ga ne Ufratis.

⁸Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!

⁸ Wa guna, ay na laabo daŋ araŋ jine. Wa furo k'a sambu. A ga ciya araŋ mayray hari, laabo din kaŋ Rabbi n'a zeyaŋ te araŋ kaayey se, kaŋ yaŋ ga ti Ibrahim da Isaka nda Yakuba. A ne nga g'a no i se d'i dumey se i banda.»

⁹Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.

⁹ Ay wo, Musa, ay salaŋ araŋ se waato din ka ne: «Ay hinne si hin k'araŋ jare.

¹⁰Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

¹⁰ Rabbi araŋ Irikoyo n'araŋ tonton hal a go, hunkuna araŋ ga hima danga beene handariyayzey baayaŋ.

¹¹og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!

¹¹ (Rabbi Irikoy, araŋ kaayey wano m'araŋ tonton mo koyne hal araŋ ma labu-care sorro zambar danga mate kaŋ araŋ go sohõ. A m'araŋ albarkandi mo, mate kaŋ cine a na alkawli sambu nd'a araŋ se.)

¹²Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?

¹² Ay ne: Mate n'ay ga te, ay hinne, ay m'araŋ tiŋa d'araŋ jarawo d'araŋ yanjey jare?

¹³Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.

¹³ Wa laakalkooniyaŋ suuban kaŋ yaŋ gonda fahamay mo, kaŋ yaŋ i g'i bay araŋ kundey game ra. Ngey no ay ga daŋ i ma ciya araŋ se dabarikooniyaŋ.»

¹⁴Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.

¹⁴ Kal araŋ tu ay se ka ne: «Haya kaŋ ni ci ga boori iri m'a te.»

¹⁵Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

¹⁵ Woodin boŋ no ay n'araŋ kundey jine borey sambu, laakalkooniyaŋ kaŋ i g'i bay. Ay n'i daŋ i ma ciya araŋ se dabarikooniyaŋ, sanda zambar jine boro, da zangu jine boro, da waygu jine boro, da iway-way wane yaŋ. I ma ciya wongu nyayaŋ araŋ kundey boŋ.

¹⁶Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!

¹⁶ Alwaato din no ay n'araŋ ciitikoy lordi ka ne: «Wa hangan araŋ nya-izey da care game sanney se. Wa cimi ciiti te boro kulu nda nga nya-ize game ra, da ce-yaw mo kaŋ go a do.

¹⁷I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.

¹⁷ Araŋ ma si baar'a-baar'a te ciiti ra, amma araŋ ma hangan boro kayna se danga mate kaŋ araŋ ga hangan boro beeri se. Wa si humburu boro fo moy, zama ciiti ya Irikoy wane no. Sanni kaŋ mongo araŋ se mo, kal araŋ ma kand'a ay do, ay mo ga hangan a se.»

¹⁸Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.

¹⁸ Ay n'araŋ lordi mo waato din da hay kulu kaŋ araŋ ga hima ka te.

¹⁹Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.

¹⁹ Iri mo, waato kaŋ iri tun Horeb, iri bisa saaji beero kaŋ ga humburandi din kulu ra, nga kaŋ araŋ di Amorancey tudey laabo fonda gaa, mate kaŋ Rabbi iri Irikoyo n'iri lordi nd'a. Iri kaa mo ka to Kades-Barneya.

²⁰Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.

²⁰ Kal ay ne araŋ se: «Araŋ to Amorancey tudey laabo ra, nga kaŋ Rabbi iri Irikoyo ga ba k'iri no.

²¹Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!

²¹ A go, Rabbi ni Irikoyo na laabo daŋ ni jine. Ma ziji k'a sambu, mate kaŋ Rabbi ni kaayey Irikoyo ci ni se. Ma si humburu, ni bine-gaabo ma si bu mo.»

²²Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!

²² Amma araŋ boro fo kulu maan ay gaa ka ne: «Iri ga boroyaŋ donton iri jine, i ma laabo guna iri se. I ma kande iri se baaru: fonda kaŋ iri ga gana ka furo nd'a, da kwaarey mo kaŋ do iri ga koy.»

²³Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.

²³ Sanno din mo kaan ay se gumo. Ay n'araŋ boro way cindi hinka suuban, boro fo kunda kulu se.

²⁴Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.

²⁴ I bare mo ka kaaru tudey laabo ra, ka kaa Eskol gooro ra, k'a guna.

²⁵Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.

²⁵ I na laabo albarka sambu ngey kambey ra ka zumbu nd'a iri do. I kande iri se baaru ka ne: «Laabu hanno no kaŋ Rabbi iri Irikoyo ga ba k'iri no.»

²⁶Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.

²⁶ Kulu nda yaadin, araŋ wangu ka ziji ka koy, amma araŋ murte Rabbi araŋ Irikoyo lordo gaa.

²⁷Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

²⁷ Araŋ guuni-guuni mo araŋ kuuru-fuwey ra ka ne: «Zama Rabbi konna iri, a se no a n'iri kaa Misira laabo ra, k'iri daŋ Amorancey kambe ra, zama i m'iri halaci.

²⁸Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.

²⁸ Man no iri ga ziji ka koy? Iri nya-izey n'iri bine-gaabo wi ka ne: ‹Borey din bisa iri wargayaŋ da kuuyaŋ mo. I kwaarey mo, ibambata yaŋ no kaŋ yaŋ birni cinari ga to hala beene. Iri di Anak izeyaŋ zaati noodin.› »

²⁹Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;

²⁹ Kal ay ne araŋ se: «Wa si joote, wa si humbur'ey mo.

³⁰Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten

³⁰ Rabbi araŋ Irikoyo kaŋ ga furo araŋ jine, nga no ga wongu araŋ se. A ga goy araŋ se hay kulu boŋ kaŋ a te araŋ se araŋ jine Misira laabo ra.

³¹og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.

³¹ Ganjo ra mo, ni di mate kaŋ Rabbi ni Irikoyo n'araŋ jare, mate kaŋ boro ga te nga ize aru se. A konda araŋ fonda kaŋ araŋ gana kulu ra, hal araŋ kaa ka to nango wo.»

³²Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,

³² Amma sanno din ra, araŋ mana Rabbi araŋ Irikoyo cimandi.

³³han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.

³³ Nga no ka furo araŋ jine fonda ra ka nangu ceeci araŋ se kaŋ araŋ ga zumbu ka sinji. A go danji ra cin haray, zama a m'araŋ cabe fonda kaŋ araŋ ga hima ka gana, a go buro ra zaari haray mo.

³⁴Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:

³⁴ Rabbi maa araŋ sanney jinde, a te bine mo ka ze ka ne:

³⁵Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre -

³⁵ «Zamana laalo wo borey ra, baa afolloŋ si no kaŋ ga di laabu hanna din, wo kaŋ ay ze ka ne ay g'a no araŋ kaayey se.

³⁶ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.

³⁶ Kala day Kaleb Yefunna izo hinne, nga wo ga di a. Laabo kaŋ a taamu din, a se no ay g'a no, nga nda nga izey, zama a na Rabbi gana nda bine folloŋ.»

³⁷Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.

³⁷ Koyne, Rabbi futu ay se araŋ sabbay se, ka ne: «Ni bumbo mo, ni si furo laabo din ra,

³⁸Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.

³⁸ amma ni zanka Yasuwa, Nun izo, nga wo ga furo a ra. Kala ni m'a bina gaabandi, zama a do no Israyla ga laabo tubu.

³⁹Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

³⁹ Araŋ zankey, d'araŋ izey mo, kaŋ yaŋ araŋ ne i ga ciya wongu kuyaŋ hari, kaŋ yaŋ hunkuna i sinda fayanka, ihanno wala ilaalo boŋ, ngey wo ga furo a ra. I se mo no ay g'a no, a ma ciya i mayray hari.

⁴⁰Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav!

⁴⁰ Amma araŋ wo, kal araŋ ma bare k'araŋ dirawo sintin ka koy ganjo ra Teeku Cira fonda boŋ.»

⁴¹Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.

⁴¹ Waato din gaa no araŋ tu ay se ka ne: «Iri na zunubi te Rabbi se. Iri ga ziji ka koy ka wongu, sanda mate kaŋ Rabbi iri Irikoyo n'iri lordi nd'a.» Kal araŋ boro fo kulu na nga wongu jinay koto ka ne a manti hay fo no araŋ ma ziji hala tudey laabo ra.

⁴²Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

⁴² Amma Rabbi ne ay se: «Ma ci i se ka ne: Wa si ziji. Wa si koy ka wongu mo, zama ay si araŋ game ra, zama araŋ ibarey ma si araŋ kar ka zeeri.»

⁴³Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.

⁴³ Ay binde salaŋ araŋ se, amma araŋ wangu ka maa. Araŋ murte mo Rabbi lordo gaa. Araŋ koy da farrati ka ziji hala tudey laabo ra.

⁴⁴Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.

⁴⁴ Amorancey mo kaŋ yaŋ go noodin tudey laabo ra da goray fatta araŋ gaa k'araŋ gaaray danga yu hamni yaŋ cine. I n'araŋ kar ka zeeri mo za Seyir tondo gaa ka koy to hala Horma.

⁴⁵Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.

⁴⁵ Waato gaa no araŋ ye ka kaa ka hẽ Rabbi jine. Amma Rabbi mana hangan araŋ jindey se, a mana araŋ saal mo.

⁴⁶Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.

⁴⁶ Kal araŋ goro noodin Kades jirbi boobo, jirbey kaŋ araŋ gay noodin lasaabo boŋ.