¹Så vendte vi om og drog til ørkenen på veien til det Røde Hav, således som Herren hadde sagt til mig; og vi drog i lang tid omkring Se'ir-fjellene.

¹ Waato din gaa iri bare ka dirawo sintin ka koy ganjo ra Teeku Cira fonda boŋ, mate kaŋ Rabbi salaŋ ka ci ay se. Iri na Seyir tondo windi hal a to jirbi boobo.

²Da sa Herren til mig:

² Waato din gaa no Rabbi salaŋ ay se ka ne:

³Lenge nok har I draget omkring disse fjell; vend eder nu mot nord!

³ «Araŋ tondo windanta bar-bare yaŋo wasa. Wa bare sohõ ka koy azawa kambe haray.

⁴Og byd folket og si: I drar nu frem gjennem det land som tilhører eders brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; og de blir redde for eder, men I skal ta eder vel i akt,

⁴ Ni mo, ni ma jama lordi ka ne: ‹Sohõ araŋ g'araŋ nya-izey Isuwa izey hirro daaru, borey kaŋ yaŋ go Seyir da goray. I ga humburu araŋ mo. Wa haggoy d'araŋ boŋ fa!

⁵så I ikke gir eder i strid med dem; jeg vil ikke gi eder så meget som en fotbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom.

⁵ Araŋ ma si i zokoti, zama ay si araŋ no i laabo gaa baa kayna, baa danga ce daara fo nangu. Zama ay na Seyir tondo no Isuwa se, a ga ciya a wane mo.

⁶Mat skal I kjøpe av dem for penger, så I kan ete, og vann skal I også kjøpe av dem for penger, så I kan drikke;

⁶ Araŋ ga ŋwaari day i gaa no da nooru ka du ka ŋwa. Araŋ ga hari mo day i gaa da nooru, ka du ka haŋ.

⁷for Herren din Gud har velsignet dig i alt det du har tatt dig fore, han har båret omsorg for dig på din vandring gjennem denne store ørken; i firti år har Herren din Gud nu vært med dig, du har ikke manglet noget.

⁷ Zama Rabbi ni Irikoyo na ni albarkandi ni kambe goy kulu ra. A na ni dirawey bay waati kaŋ ni bisa saaji beero wo ra. Guna jiiri waytaaci kaŋ Rabbi ni Irikoyo go ni banda, ni mana jaŋ hay kulu mo.› »

⁸Så drog vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; vi tok av fra veien som går fra Elat og Esjon-Geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til Moabs ørken.

⁸ Yaadin cine no iri bisa nd'a iri nya-ize Isuwa izey gaa, kaŋ yaŋ go Seyir da goray, iri fay d'ey mo. Iri na fonda kaŋ ga fun Gooru Beero ra sambu ka banda bare Elat da Eziyon-Geber gaa. Iri bare mo ka gana ka bisa Mowab saajo fonda do haray.

⁹Da sa Herren til mig: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.

⁹ Kala Rabbi ne ay se: «Ma si Mowab taabandi. Ma si i zokoti mo da wongu, zama ay s'a laabo no ni se ni ma may. Zama Ar laabo ay n'a no Lotu izey se i m'a may.»

¹⁰Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og høit av vekst likesom anakittene.

¹⁰ (Emim borey goro noodin za doŋ, dumi beeri no, iboobo mo no. I ga ku gumo danga Anak borey.

¹¹Også de regnes for kjemper likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.

¹¹ I ga hima Refayimyaŋ* mo, danga Anak borey cine, amma Mowabancey doona ka ne i se Emim borey.

¹²Og i Se'ir bodde før i tiden horittene; men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte sig der i deres sted, likesom Israel nu har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom.

¹² Waato Horiyancey mo goro Seyir tondo boŋ, amma Isuwa izey furo i nango ra. I n'i halaci ngey jine ka goro i laabo ra, mate kaŋ Israyla kokor ka te nga laabo ra, wo kaŋ Rabbi n'i no nd'a.)

¹³Gjør eder nu rede og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.

¹³ Rabbi ne koyne: «Wa tun ka Zered gooro daaru.» Kala iri tun ka bisa Zered gooro gaa.

¹⁴Den tid vi var på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken, var åtte og tretti år, og da var hele den slekt - alle våbenføre menn - utdød av leiren, som Herren hadde svoret at det skulde gå dem.

¹⁴ A to jiiri waranza cindi ahakku diraw kaŋ iri te za Kades-Barneya ka koy hal iri na Zered gooro daŋandi, hala wongu borey kulu kaŋ sintin iri banda bu ka ban gata ra, danga mate kaŋ cine Rabbi ze i se ka ne.

¹⁵Og Herrens hånd var også mot dem, så han rev dem bort av leiren, til det var ute med dem.

¹⁵ Rabbi kamba mo gaaba nd'ey k'i halaci gata kulu ra, kal i bu ka ban.

¹⁶Da nu alle våbenføre menn var utdød av folket,

¹⁶ A ciya binde, waato kaŋ soojey kulu bu ka ban borey game ra,

¹⁷da talte Herren til mig og sa:

¹⁷ kala Rabbi salaŋ ay se ka ne:

¹⁸Du drar nu over Moabs landemerker, gjennem Ar,

¹⁸ «Hunkuna ni ga sintin ka Mowab hirro casu, Ar kwaara do haray.

¹⁹og du kommer nær Ammons barns land; men du må ikke angripe dem eller gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom.

¹⁹ Amma waati kaŋ ni ga kaa ka maan Amonancey hirro me, ma si i taabandi, ma si i zokoti mo. Zama ay mana ni no Amon izey laabo gaa, zama ay n'a no Lotu izey se i ma may.»

²⁰Også dette land regnes for et land med kjemper; før i tiden bodde kjemper der, og ammonittene kaller dem samsummitter.

²⁰ (I ga noodin mo lasaabu Refayimyaŋ laabu fo no, zama Refayimyaŋ goro noodin doŋ, amma Amonancey ga ne i se Zam-Zummin borey.

²¹De var et stort og tallrikt folk og høie av vekst likesom anakittene; men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted.

²¹ Dumi beeri yaŋ no ngey wo, iboobo mo no. I ga ku gumo danga Anak borey. Amma Rabbi n'i kar ka halaci Amonancey jine, hal i n'i ŋwa ka goro i nango ra.

²²Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se'ir; for dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted, og siden har de bodd der til denne dag.

²² Yaadin cine mo no Rabbi te Isuwa izey se, kaŋ yaŋ go Seyir tondo ra da goray, waato kaŋ a na Horiyancey mallaka i jine. Ngey mo n'i ŋwa ka goro i nango ra hala ka kaa sohõ.

²³Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa; de blev ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte sig der i deres sted.

²³ Abbi borey mo, kaŋ yaŋ goro kawye-kawyey ra hal a kaa ka to Gaza, ngey wo Kaftorance yaŋ no kaŋ yaŋ fun Kaftor laabo ra. I na ngey mo mallaka ka goro i nango ra.)

²⁴Gjør eder rede, bryt op og gå over Arnon-åen! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesbon, og hans land i din hånd; gå nu i gang med å innta det, og gi dig i strid med ham!

²⁴ Kal araŋ ma tun k'araŋ dirawo sintin ka Arnon gooro daŋandi. Guna mo, Amorancey bonkoono Sihon kaŋ go Hesbon kwaara, ay n'a laabo daŋ araŋ kambe ra. Wa sintin k'a mayra ta ka kond'a gaa wongu.

²⁵Fra denne dag vil jeg la redsel for dig og frykt for dig komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om dig, skal skjelve og beve for dig.

²⁵ Hunkuna no ay ga sintin ka ni joota da ni humburkuma daŋ dumey kulu kaŋ go beena cire gaa, kaŋ yaŋ ga maa ni baaru. I ga jijiri ka humburu ni sabbay se.

²⁶Da sendte jeg bud fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen i Hesbon, med fredelige ord og lot si:

²⁶ Ay na diyayaŋ donton mo i ma tun Kedemot saajo ra ka koy Hesbon bonkoono Sihon do, ka kond'a se baani sanni. I ne:

²⁷La mig få dra gjennem ditt land! Jeg vil holde mig på veien, jeg vil ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.

²⁷ «Ma naŋ ay ma gana ni laabo ra. Ay ga fondo beero gana. Ay si kamba mo ka koy kambe ŋwaari wala kambe wow haray.

²⁸Mat kan du selge mig for penger, så jeg kan ete, og vann kan du også gi mig for penger, så jeg kan drikke. La mig bare få dra igjennem på min fot,

²⁸ Ni ga ŋwaari neera ay se ka ta nooru, ay ma ŋwa se. Haŋyaŋ hari mo, ni g'a neera ay se no, ay ma haŋ. Kala day ma naŋ ay ma gana ka bisa ce gaa.

²⁹likesom Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gav mig lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss.

²⁹ Yaadin cine no Isuwa izey kaŋ yaŋ go Seyir, da Mowabancey mo kaŋ yaŋ go Ar haray te ay se. Iri ga ba iri ma Urdun daŋandi ka du ka furo laabo kaŋ Rabbi iri Irikoyo goono g'iri no din ra.»

³⁰Men Sihon, kongen i Hesbon, vilde ikke la oss dra gjennem sitt land; for Herren din Gud hadde forherdet hans sinn og gjort hans hjerte hårdt for å gi ham i din hånd, som det kan sees på denne dag.

³⁰ Amma Hesbon bonkoono Sihon wangu ka naŋ iri ma bisa, zama Rabbi ni Irikoyo n'a bina sandandi ka naŋ a hanga mo ma sandi. Zama a ma du k'a daŋ ni kambe ra, mate kaŋ a go d'a hunkuna.

³¹Og Herren sa til mig: Se, nu gir jeg Sihon og hans land i din vold; gå nu du i gang med å innta det, så du får hans land i eie.

³¹ Rabbi ne ay se mo: «Guna, ay sintin ka Sihon da nga laabo nooyandi ni se. Ni mo ma sintin k'a ŋwa, zama ni ma du k'a laabo tubu.»

³²Og Sihon og hele hans folk drog ut mot oss til strid, til Jahas.

³² Waato din gaa no Sihon fatta ka kaa iri gaa, nga nda nga jama kulu, ka daaga sinji Yahaz haray.

³³Og Herren vår Gud gav ham i vår vold, og vi slo ham og hans sønner og alt hans folk ihjel.

³³ Rabbi iri Irikoyo mo n'a nooyandi iri jine. Iri mo n'a kar, nga nda nga izey da jama kulu.

³⁴Og vi inntok dengang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn; vi lot ikke nogen bli tilbake eller slippe unda.

³⁴ Waato din mo no iri n'a kwaarey ŋwa, ka kwaarey kulu mallaka, alborey da wayborey da zankey mo. Iri mana baa boro folloŋ naŋ.

³⁵Bare feet tok vi til bytte foruten hærfanget fra byene som vi inntok.

³⁵ Kala day almaney kaŋ yaŋ iri sambu wongu riiba, ngey nda kwaarey arzaka, kaŋ yaŋ iri ŋwa.

³⁶Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra byen i dalen og like til Gilead var der ikke en by hvis murer var oss for høie; Herren vår Gud gav dem alle i vår vold.

³⁶ Za Arower kaŋ go Arnon gooro me, da za kwaara din kaŋ go gooro ra mo, ka koy hala Jileyad, iri mana kwaara fo gar kaŋ mongo iri se. Zama Rabbi iri Irikoyo n'i kulu nooyandi iri se.

³⁷Men Ammons barns land kom du ikke nær, hverken landet langsmed Jabbok-åen eller byene i fjellene eller noget annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.

³⁷ Kala day ni mana lamba Amon izey laabo gaa, sanda Yabok gooro kulu me, da kwaarey kaŋ yaŋ go tudey boŋ laabo, da mo nangu kulu kaŋ Rabbi iri Irikoyo ne iri ma si furo.