¹Så tok vi på en annen kant og drog op på veien til Basan; da drog Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut mot oss til strid, til Edre'i.

¹ Gaa no iri bare ka ziji ka Basan haray fonda gana. Basan bonkoono Og mo fatta ka kaa iri gaa, nga nda nga jama kulu, ka kande iri gaa tangami Edrey haray.

²Og Herren sa til mig: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.

² Kala Rabbi ne ay se: «Ma si humbur'a, zama ay na nga nda nga jama kulu d'a laabo mo daŋ ni kambe ra. Ni ga te a se mate kaŋ cine ni te Amorancey bonkoono Sihon se, nga kaŋ goro Hesbon ra doŋ.»

³Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd; og vi slo ham så vi ikke lot nogen bli tilbake eller slippe unda.

³ Yaadin no Rabbi iri Irikoyo na Basan bonkoono Og daŋ iri kambe ra d'a, nga nda nga jama kulu. Iri n'a kar k'a mallaka mo kala baa boro folloŋ mana cindi a se.

⁴Og vi inntok dengang alle hans byer; der var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan.

⁴ Waato din gaa no iri n'a kwaarey kulu di. I sinda baa kwaara fo kaŋ iri mana ta i gaa, kwaara waydu no kaŋ yaŋ go Argob laabo ra, Og mayra kaŋ go Basan nooya.

⁵Alle disse var faste byer med høie murer, dobbelte porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.

⁵ Kwaarey din kulu, i n'i gaabandi nda birni cinari kuuku yaŋ, da birni me daabirji yaŋ da karangaleyaŋ. Woodin yaŋ baa si mo, kawye kayna kaŋ sinda birni cinari boobo go no.

⁶Og vi slo dem med bann, som vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; hver by slo vi med bann, menn, kvinner og barn.

⁶ Iri n'i kulu mallaka mo, mate kaŋ cine iri te Hesbon bonkoono Sihon se. Iri n'a kwaarey kulu halaci parkatak, alborey da wayborey da zankey mo.

⁷Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte.

⁷ Amma almaney kulu da kwaarey din arzakey, iri n'i sambu wongu riiba iri boŋ se.

⁸Således tok vi dengang landet fra begge amoritterkongene på denne side* av Jordan, fra Arnon-åen like til fjellet Hermon - / {* østenfor.}

⁸ Alwaato din no iri na laabo din mayra ta Amorance bonkooni hinka din kambe ra kaŋ yaŋ go Urdun daŋanta, za Arnon gooro gaa ka to hala Hermon tondi kuuko gaa.

⁹sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir -

⁹ (Hermon se no Zidonancey ga ne Siriyon, Amorancey mo ga ne a se Senir.)

¹⁰alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre'i i Ogs rike i Basan;

¹⁰ I na kwaarey kulu kaŋ yaŋ go batama ra ŋwa mo, da Jileyad da Basan laabu kulu mo. Iri to hala Saleka nda Edrey, kwaara hinka kaŋ go Og mayra ra, Basan laabo ra.

¹¹for Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene; hans seng, som er av jern, står, som alle vet, i ammonitterbyen Rabba; den er ni alen lang og fire alen bred, alnen regnet efter lengden av en manns underarm.

¹¹ (Zama Basan bonkoono Og wo, nga hinne no ka cindi Refayimyaŋ ra. Guna mo, a dima guuru-bi dima no. Manti a go noodin Amon izey kwaara Rabba ra? A kuuyaŋo kambe kar yagga no, a hayyaŋo mo kambe kar taaci, Adam-ize neesiyaŋ boŋ.)

¹²Dette land inntok vi dengang: Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-åen, og halvdelen av Gileadfjellene med byene der gav jeg til rubenittene og gadittene,

¹² Laabo din binde, iri n'a mayra ŋwa waato din. Za Arower kaŋ go Arnon gooro ra ka koy Jileyad tudey boŋ laabu jara, da noodin kwaarey kulu, ay n'i no Ruben da Gad kundey se.

¹³og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme, hele Argob-landet, hele Basan; det er det som kalles refa'ittenes land.

¹³ Jileyad jare fa kaŋ cindi mo, da Basan bonkoono Og laabo kulu, ay n'i no Manasse kunda jara se, sanda Argob laabo kulu, da Basan laabo kulu. (I ga ne noodin se Refayimey laabu mo.)

¹⁴Ja'ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma'akatittenes landemerker, og dette land - Basan-landet - kalte han efter sitt eget navn Ja'irs byer, og så har det hett til denne dag.

¹⁴ Manasse kunda ize fo Yayir na Argob laabo kulu ŋwa ka to hala Gesur borey da Maaka borey hirro me gaa. A na nangey din mo ce nda nga bumbo maa, danga Basan laabu nooya, ka ne i se Habbot-Yayir hala ka kaa hunkuna.

¹⁵Og til Makir gav jeg Gilead.

¹⁵ Ay na Jileyad mo no Macir se.

¹⁶Og til rubenittene og gadittene gav jeg landet fra Gilead til Arnon-åen, til midt i åen, og landet langsmed den, og til Jabbok-åen, Ammons barns grense,

¹⁶ Ruben da Gad kundey, ay na Jileyad ka koy to Arnon gooro ra no i se. Gooro bindo ga ciya i se hirri. A ga to Yabok gooro me kaŋ ga ti Amon izey hirro me.

¹⁷og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet - Salthavet - nedenfor Pisga-liene, mot øst.

¹⁷ I du Gooru Beero batama mo. Noodin Urdun isa te i se hirri, za Cinneret ka koy Gooru Beero Teeko gaa, danga Ciiri Teeko nooya, kaŋ go Pisga tondi kuuko gangara cire, wayna funay haray.

¹⁸Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn.

¹⁸ Waato din mo ay n'araŋ lordi ka ne: «Rabbi araŋ Irikoyo n'araŋ no laabo wo a ma ciya araŋ wane. Araŋ soojey kulu ma isa daŋandi d'araŋ wongu jinayey ga koto, ka koy araŋ nya-izey Israyla izey jine.

¹⁹Bare eders hustruer og barn og eders fe - jeg vet at I har meget fe - skal bli igjen i de byer jeg har gitt eder,

¹⁹ Amma araŋ wandey d'araŋ zankey d'araŋ almaney (zama ay bay kaŋ araŋ gonda alman boobo) ngey wo ga goro araŋ kwaarey kaŋ ay n'araŋ no din ra.

²⁰inntil Herren gir eders brødre ro likesom eder, og de og har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem på hin side Jordan; da kan I vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt eder.

²⁰ Araŋ g'araŋ nya-izey gaa hala waati kaŋ Rabbi ga ngey mo no fulanzamay, mate kaŋ cine a n'araŋ no, hal i ma furo ka laabo kaŋ Rabbi araŋ Irikoyo ga no i se din ŋwa, Urdun se ya-haray. Waato din gaa no araŋ boro fo kulu ga ye nga mayray haro kaŋ ay n'araŋ no din do.»

²¹På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øine sett alt det Herren eders Gud har gjort med disse to konger; således vil Herren gjøre med alle de riker du drar over til.

²¹ Ay na Yasuwa mo lordi waato din ka ne: «Ni moy di hayey din kulu kaŋ Rabbi araŋ Irikoyo te bonkooni hinka din se. Yaadin cine mo no Rabbi ga te mayray kulu kaŋ araŋ ga daŋandi ka koy i do din se.

²²I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder.

²² Araŋ ma si humbur'ey, zama Rabbi araŋ Irikoyo no ga tangam araŋ se.»

²³For jeg bønnfalt dengang Herren og sa:

²³ Ay mo na Rabbi gomno ŋwaaray waato din ka ne:

²⁴Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du?

²⁴ «Ya Rabbi, Koy Beero, ni sintin ka ni beera da ni kambe gaabikoono cabe ay, ni tamo se. Zama Irikoy woofo dumi no ka bara beena ra wala ndunnya ra kaŋ ga hin ka ni goyey wala ni teera dabarikooney cine te?

²⁵La mig nu få dra over og se det gode land på hin side Jordan, dette gode fjell-land og Libanon!

²⁵ Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay ma daŋandi ka di laabu hanna din kaŋ go Urdun se ya-haray, da tondey boŋ laabu hanna din, da Liban mo.»

²⁶Men Herren var vred på mig for eders skyld, og han hørte ikke på mig, men han sa til mig: La det nu være nok, tal ikke mere til mig om dette!

²⁶ Amma Rabbi dukur ay se araŋ sabbay se, a mana maa ay se mo. Kala Rabbi ne ay se: «A wasa! Ma si ye ka sanni woone ci ay se koyne.

²⁷Gå op på Pisgas topp og løft dine øine mot vest og mot nord og mot syd og mot øst, og se vidt omkring dig! For over Jordan her skal du ikke komme.

²⁷ Ma ziji hala Pisga tondo yolla gaa. Ma ni boŋ sambu mo ka guna wayna kaŋay haray, da azawa kambe da dandi kambe, da wayna funay haray. Ni ma guna nda ni moy, zama ni si Urdun wo daŋandi.

²⁸Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folk over, og han skal gi dem til arv det land du skal skue.

²⁸ Amma ma sanno gaabandi Yasuwa se, k'a no gaabi, k'a bine gaabandi. Zama nga no ga furo jama wo jine ka daŋandi. A ga naŋ mo i ma laabo kaŋ ni ga guna din tubu.»

²⁹Så blev vi da i dalen midt imot Bet-Peor.

²⁹ Iri binde goro noodin gooro kaŋ go Bayt-Peyor jine din ra.