¹Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!

¹ Sohõ binde, ya Israyla, wa hangan ka maa hin sanney da ciiti sanney kaŋ ay go g'araŋ dondonandi. Araŋ m'i te mo hal araŋ ma funa, araŋ ma du ka furo mo ka du laabo kaŋ Rabbi araŋ kaayey Irikoyo g'araŋ no.

²I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder.

² Araŋ ma si tonton sanno kaŋ ay goono g'araŋ lordi nd'a din gaa, araŋ ma si zabu a gaa mo. Amma araŋ ma Rabbi araŋ Irikoyo lordey gana, wo kaŋ yaŋ ay dake araŋ boŋ.

³I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte,

³ Araŋ moy di haŋ kaŋ Rabbi te Baal-Peyor sabbay se, zama alborey kulu kaŋ yaŋ na Baal-Peyor teera gana, Rabbi ni Irikoyo n'i halaci k'i kaa ni game ra.

⁴men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.

⁴ Amma araŋ kaŋ na Rabbi araŋ Irikoyo di da gaabi, araŋ kulu go ga funa hala ka kaa hunkuna.

⁵Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie.

⁵ Guna, ay n'araŋ dondonandi hin sanney da farilley mate kaŋ cine Rabbi ay Irikoyo n'ay lordi nd'a, hal araŋ ma te yaadin laabo kaŋ araŋ ga furo ka du a mayray din ra.

⁶Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.

⁶ W'i haggoy fa, k'i goyey te mo, zama woodin ga ciya araŋ se laakal da fahamay dumi cindey jine. Ngey wo, i ga maa hin sanney din kulu baaru ka ne: «Haciika, dumo wo kaŋ ga beeri, a borey gonda laakal da fahamay.»

⁷For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham?

⁷ Zama dumi beeri woofo no ka bara i cine kaŋ gonda Irikoy kaŋ ga maan i gaa mate kaŋ cine Rabbi iri Irikoyo go no saaya kulu kaŋ iri g'a ce?

⁸Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?

⁸ Wala dumi beeri woofo no ka bara kaŋ gonda hin sanni da farilla yaŋ kaŋ gonda adilitaray sanda asariya wo kulu cine, kaŋ ay go ga daŋ araŋ jine hunkuna?

⁹Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn,

⁹ Kala day ni ma haggoy da ni boŋ. Ma haggoy mo da ni bina da himma, hala ni ma si dinya hayey wo kulu kaŋ ni moy jin ka di. I ma si fatta ni bine ra mo kala ni fundo ma to nga me. Amma ni ma ni izey da ni haamey bayrandi nd'ey.

¹⁰det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.

¹⁰ Ma fongu hano kaŋ hane ni kay Rabbi ni Irikoyo jine Horeb tondo cire, waato kaŋ Rabbi ci ay se ka ne: «Ma jama kulu margu ay jine. Ay mo ga naŋ i ma maa ay sanney, hal i ma dondon ka humburu ay, jirbey kulu kaŋ i ga funa laabo ra. I ma ngey izey mo dondonandi nd'ey.»

¹¹Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde.

¹¹ Han din mo araŋ kaa ka kay tondo cire, tondo go ga di nda danji ka to hala beene kuuro gaa mo. Kubay mo go no, da buru yuumay da kubay bi tik!

¹²Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden.

¹² Kala Rabbi salaŋ araŋ se, jinda fun danjo bindo ra. Araŋ maa a sanney jinda, amma araŋ mana di alhaali kulu, kala day araŋ maa jinde fo.

¹³Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.

¹³ A na nga sappa mo fe araŋ hangey ra, wo kaŋ a n'araŋ lordi ka ne araŋ ma te, sanda lordi waya din nooya. A n'i hantum mo tondi walhã hinka gaa.

¹⁴Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.

¹⁴ Koyne, woodin banda, Rabbi ye k'ay lordi ka ne ay ma hin sanni da ciiti sanni yaŋ dondonandi araŋ se, zama araŋ ma i goy te laabo kaŋ araŋ ga daŋandi ka koy ka du a mayra din ra.

¹⁵Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden -

¹⁵ Woodin sabbay se no araŋ ma haggoy d'araŋ boŋ gumo, zama araŋ mana di alhaali dumi kulu han din hane kaŋ Rabbi salaŋ araŋ se Horeb tondo ra, jinda fun danjo bindo ra.

¹⁶at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne

¹⁶ Araŋ ma si goy ziibiyaŋ te hal araŋ ma koy ka tooru jabante te araŋ boŋ se. Araŋ ma si alhaali wala himandi fo kulu te, kaŋ ga hima alboro wala wayboro,

¹⁷eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen,

¹⁷ wala alman fo kaŋ go ndunnya ra himandi, wala curo fatakoy fo kaŋ ga deesi beene himandi,

¹⁸eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,

¹⁸ wala wo kaŋ ga noru ganda laabo ra himandi, wala hari ham fo kaŋ go haro ra laabo cire himandi.

¹⁹og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.

¹⁹ A ma si te ka ciya mo ni ma ni moy basu beene. Da ni di wayna da hando da handariyayzey, sanda beena ra marga kulu, i ma ni candi ni ma koy ka sududu i se ka may i se. Zama Rabbi ni Irikoyo na beena ra marga waadu dumey kaŋ yaŋ go beena cire kulu se.

²⁰Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.

²⁰ Amma Rabbi n'araŋ suuban, a n'araŋ kaa taray araŋ ma fun guuru-bi dudal ra, kaŋ ga ti Misira laabo. A n'araŋ suuban araŋ ma ciya nga bumbo jama d'a wane mayray hari, mate kaŋ a go d'a hunkuna.

²¹Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv.

²¹ Woodin baa si mo, Rabbi dukur ay se araŋ sabbay se. A ze ka ne ay si du ka Urdun daŋandi. Ay si furo laabu hanna din ra, nga kaŋ Rabbi ni Irikoyo ga ni no ni m'a tubu.

²²For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie.

²² Amma a ga tilas ay ma bu ne laabo wo ra, ay ma si Urdun daŋandi. Amma araŋ wo, araŋ g'a daŋandi ka du laabu hanna din, araŋ mayray hari no.

²³Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig!

²³ Wa haggoy d'araŋ boŋ fa, hal araŋ ma si dinya Rabbi araŋ Irikoyo sappa kaŋ a te nga nda araŋ game ra. Araŋ ma si koy ka himandi jabante fo te araŋ boŋ se kaŋ gonda hay kulu alhaali kaŋ Rabbi ni Irikoyo n'araŋ ganji.

²⁴For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

²⁴ Zama Rabbi ni Irikoyo ya danji kaŋ ga ŋwa no. Irikoy ya cansekom mo no.

²⁵Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede,

²⁵ Da ni hay izeyaŋ, hala ni du haamayaŋ, hala mo araŋ gay gumo laabo ra, da waato din araŋ ga koy k'araŋ boŋ sara, ka himandi jabante te kaŋ gonda hay kulu alhaali, ka hay kulu te mo kaŋ ga laala Rabbi ni Irikoyo jine, k'a dukurandi mo,

²⁶så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.

²⁶ ay ga ze da beene nda ganda mo hunkuna, i ma te seeda araŋ boŋ. D'araŋ na woodin te, araŋ ga tara ka halaci parkatak. Araŋ ga ban laabo kaŋ araŋ ga Urdun daŋandi ka du din ra. Araŋ si te aloomar kuuku a ra, amma i g'araŋ halaci, parkatak!

²⁷Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til.

²⁷ Rabbi g'araŋ say-say mo ndunnya dumey game ra. Araŋ ga cindi boro ciraariyaŋ dumi cindey game ra, naŋ kaŋ Rabbi g'araŋ candi ka konda araŋ.

²⁸Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.

²⁸ Nangey din mo araŋ ga may tooruyaŋ se, Adam-izey kambe goy wane yaŋ, kaŋ i n'i te da bundu da tondi mo. I si di, i si hangan ka maa, i si ŋwa, i si mani ka maa mo.

²⁹Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.

²⁹ Amma hala day noodin araŋ ga Rabbi ni Irikoyo ceeci, ni ga ye ka du a koyne, waati kaŋ ni n'a ceeci da ni bina kulu da ni anniya kulu mo.

³⁰Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst.

³⁰ Waati kaŋ ni go taabi ra, kaŋ hayey din kulu kaa ni gaa, kokor banda ni ga ye ka kaa Rabbi ni Irikoyo do ka maa a sanno se.

³¹For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.

³¹ Zama Rabbi ni Irikoyo ya suujikoy no. A si ni furu, a si ni halaci, a si dinya mo alkawlo kaŋ a sambu ka ze ni kaayey se.

³²For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,

³² Kala ni ma koy sohõ ka za doŋ-doŋ jirbey kaŋ yaŋ na ni jin sanney din hã. Wa guna za hano kaŋ hane Irikoy na boro taka ndunnya ra, za beena me fa gaa ka koy hal a me fa gaa. Wa hã hala hari bambata wo dumi jin ka te ce fo, wala baa i maa a cine baaru?

³³om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,

³³ A jin ka te ce fo no, kaŋ dumi fo ga maa Irikoy jinde kaŋ salaŋ a se ka fun danji ra, mate kaŋ cine ni wo ni maa r'a, ni go ga funa hala hõ mo?

³⁴eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.

³⁴ Wala a bay ka te Irikoy ma fatta ka koy ka dumi fo sambu nga boŋ se dumi waani fo game ra? A m'i kaa i game ra da siyaŋ, da alaamayaŋ, da dabari goyyaŋ, da wongu, da kambe gaabikooni, da kambe sallante, da humburkumay hari bambata yaŋ no? Hayey din kulu mo Rabbi araŋ Irikoyo n'i te araŋ se Misira laabo ra, araŋ jine.

³⁵Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.

³⁵ Ni se mo no i na woodin kulu cabe zama ni ma bay kaŋ Rabbi ya Irikoy no. Afo si no mo kala nga.

³⁶Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.

³⁶ A naŋ ni ma maa nga jinda kaŋ fun beene, zama a ma ni dondonandi. Ndunnya boŋ mo a naŋ ni ma di nga danji beero. Ni maa a jinda mo kaŋ fun danjo bindo ra.

³⁷Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten

³⁷ Zama a ga ba ni kaayey mo, woodin se no a n'i banda-ka-zumbey suuban. Nga bumbo no ka ni kaa taray da nga gaabi bambata ni ma fun Misira ra.

³⁸for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.

³⁸ A na dumiyaŋ gaaray ni jine mo, borey kaŋ yaŋ baa da nin, i bisa ni gaabo mo. A furo nda nin mo, k'i laabo no ni se, a ma ciya ni mayray hari, mate kaŋ a go d'a hunkuna.

³⁹Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.

³⁹ Woodin sabbay se, hunkuna ni ma bay, ni m'a jisi ni bina ra mo, kaŋ nga, Rabbi ya Irikoy no beena ra beene da ndunnya ra mo ganda. Afo kulu si no.

⁴⁰Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.

⁴⁰ Ni m'a hin sanney d'a lordey mo gana, kaŋ yaŋ ay go g'araŋ lordi nd'ey hunkuna, zama albarka ma goro ni gaa, da ni izey mo gaa ni banda. Ni aloomaro ma ku mo laabo din kaŋ Rabbi ni Irikoyo ga ni no hal abada ra.

⁴¹På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden,

⁴¹ Waato din gaa no Musa na kwaara hinza suuban k'i fay waani, i go Urdun daŋanta wayna funay haray.

⁴²forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet;

⁴² I ga te boro-wi kaŋ na nga gorokasin wi se, amma manti ibaay boŋ no, sanda a mana konn'a za doŋ. Bora din koy ma zuru ka koy kwaarey din afo ra, a ma funa mo.

⁴³det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

⁴³ Kwaarey maayey neeya: Bezer kaŋ go saajo ra, batama laabo ra, Ruben kunda laabo ra, da Ramot kaŋ go Jileyad, Gad kunda laabo ra, da Golan mo kaŋ go Basan ra, Manasse kunda laabo ra.

⁴⁴Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn;

⁴⁴ Woone wo mo, nga no ga ti asariya kaŋ Musa daŋ Israyla izey jine.

⁴⁵dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten,

⁴⁵ Ngey mo ga ti seedey da hin sanney da farilley kaŋ Musa salaŋ Israyla izey se waato kaŋ i fun Misira.

⁴⁶på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; / {* østenfor. 5MO 1, 4.}

⁴⁶ I go noodin Urdun daŋanta, gooro din ra kaŋ go Bayt-Peyor tanjay, Amorancey bonkoono Sihon laabo ra, nga kaŋ goro Hesbon kwaara doŋ. Nga no Musa nda Israyla izey ŋwa waato kaŋ i kaa ka fun Misira.

⁴⁷da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden,

⁴⁷ Israyla n'a laabo di mo a ma ciya ngey mayray hari, nga nda Basan bonkoono Og laabo. Amorancey bonkooni hinka nooya, kaŋ waato i go Urdun daŋanta wayna funay haray.

⁴⁸fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon,

⁴⁸ Laabo ga di za Arower kwaara kaŋ go Arnon gooro me gaa, ka koy to Sihon tondo gaa (danga Hermon nooya.)

⁴⁹og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.

⁴⁹ A go mo Gooru Beero ra Urdun daŋanta wayna funay haray ka koy hala Gooru Beero Teeko do, Pisga tondi beero gangara cire.