¹Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel -

¹ Musa koy ka sanney din kulu ci Israyla kulu se.

²han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her.

² A ne i se mo: «Hunkuna ay jiiri zangu nda waranka kubay. Ay si du ka fatta ka furo araŋ jine koyne. Rabbi ci ay se ka ne: ‹Ni si Urdun wo daŋandi.›

³Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt.

³ Rabbi ni Irikoyo no ga daŋandi ni jine. A ga dumey wo halaci ni jine hala ni m'i mayra ŋwa. Yasuwa no ga daŋandi ni jine, danga mate kaŋ Rabbi ci.

⁴Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land.

⁴ Rabbi mo ga te i se mate kaŋ a te Amorancey bonkooney Sihon da Og d'i laabo mo se, kaŋ yaŋ a halaci.

⁵Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder.

⁵ Rabbi mo g'i nooyandi araŋ jine. Araŋ ma te i se mo lordo kulu kaŋ ay n'araŋ lordi nd'a boŋ.

⁶Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.

⁶ Wa te gaabi nda bine-gaabi hanno. Wa si humburu, wa si jijiri i sabbay se mo. Zama Rabbi ni Irikoyo no g'araŋ dum. A si fay da araŋ, a si araŋ furu mo.»

⁷Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem.

⁷ Musa na Yasuwa ce ka salaŋ a se Israyla kulu jine ka ne: «Ni ma gaabu, ka te bine-gaabi hanno mo. Zama ni ga koy jama wo banda hala laabo kaŋ Rabbi ze d'a i kaayey se din ra, kaŋ a ne nga g'i no nd'a. Ni mo ga naŋ i m'a tubu.

⁸Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.

⁸ Rabbi bumbo no ga furo ni jine. Nga bumbo no ga goro ni banda, a si fay da nin, a si ni furu mo. Ma si humburu bo, ma si jijiri mo.»

⁹Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel.

⁹ Musa mo na asariya wo sanney hantum, ka tira daŋ Lawi izey alfagey kambe ra, ngey kaŋ yaŋ ga Rabbi sappa sundurko jare. A n'a daŋ mo Israyla arkusey kulu kambe ra.

¹⁰Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid,

¹⁰ Musa n'i lordi mo ka ne: «Jiiri iyye kulu kaŋ kubay, sanda alwaati kaŋ i kosu taŋyaŋ se, kaŋ i ga tanda bato haggoy,

¹¹når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det.

¹¹ waati kaŋ Israyla kulu ga kaa ka bangay Rabbi ni Irikoyo jine nango kaŋ a ga suuban din ra, waato din ni ma asariya wo sanney kulu caw Israyla kulu hangey ra.

¹²Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov,

¹² Ma jama margu: alborey da wayborey da zankey, da yawey mo kaŋ yaŋ go araŋ kwaarey ra da goray. Naŋ i ma maa, zama i ma dondon, i ma humburu Rabbi araŋ Irikoyo. I ma haggoy ka goy mo asariya wo sanney kulu boŋ.

¹³og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.

¹³ I izey mo, kaŋ yaŋ mana du ka bay a gaa, i ma du ka maa, i ma dondon ka humburu Rabbi araŋ Irikoyo, alwaati kulu kaŋ araŋ ga goro laabo kaŋ araŋ ga Urdun daŋandi ka du a mayray din ra.»

¹⁴Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt.

¹⁴ Rabbi ne Musa se: «Guna, ni buuyaŋ jirbey maan. Ma Yasuwa ce. Araŋ boro hinka ma kaa kubayyaŋ hukumo ra, hal ay m'a daŋ goyo ra.» Musa nda Yasuwa binde koy ka kay kubayyaŋ hukumo ra.

¹⁵Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.

¹⁵ Rabbi mo bangay hukumo ra buru sari himandi ra. Buro mo kay hukumo meyo gaa.

¹⁶Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem.

¹⁶ Rabbi ne Musa se: «Guna, ni ga kani ni kaayey banda. Dumo wo mo ga tun ni banda ka zina te laabo din de-koy waani-waaney banda, nango kaŋ i ga koy ka goro. Sanda i g'ay furu nooya, i ga sappa kaŋ ay te in d'ey game ra tunandi mo.

¹⁷Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig?

¹⁷ Saaya woodin ra ay dukuro ga koroŋ i gaa. Han din hane ay g'i furu, ay g'ay moyduma tugu i se mo, hal i ibarey g'i ŋwa. Masiiba nda taabi boobo ga kaa i gaa, hal a ma to hano kaŋ i ga ne: ‹Manti zama iri Irikoyo si no iri game ra se no taabey wo kulu du iri bo?›

¹⁸Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder.

¹⁸ Daahir ay g'ay moyduma tugu han din hane, i laala kulu kaŋ i te sabbay se, kaŋ i bare ka koy de-koy waani yaŋ banda.

¹⁹Så skriv nu op for eder denne sang* og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn. / {* 5MO 32, 1 fg.}

¹⁹ Sohõ binde, kal araŋ ma bayto wo hantum araŋ boŋ se, k'a dondonandi Israyla izey se. Ni m'a daŋ i meyey ra, zama baytu wo ma ciya ay se seeda Israyla izey jine.

²⁰For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt.

²⁰ Zama ay ga kand'ey laabo kaŋ ay ze d'a i kaayey se din ra, laabu kaŋ ga wa nda yu bambari. I ga ŋwa ka kungu ka naasu mo. Waato din gaa no i ga bare ka ye de-koy waani yaŋ banda, i ga may i se mo. I ga donda ay k'ay sappa tunandi.

²¹Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem.

²¹ A ga te ka ciya mo, da masiiba nda taabi boobo du ey, gaa no bayto wo ga te seeda i se. A ga te alaama, (zama i dumey bandey si diny'a, i ga soobay k'a doon no). Zama ay g'i dabaro kaŋ i go ga sijiri hunkuna bay, za i mana baa to laabo kaŋ ay ze d'a i se ra.»

²²Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den.

²² Musa mo na bayto hantum han din hane, k'a dondonandi Israyla izey se.

²³Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig. / {* Herren.}

²³ Rabbi na Yasuwa Nun izo lordi mo ka ne: «Ma te gaabi nda bine-gaabi hanno, zama nin no ga konda Israyla izey laabo kaŋ ay ze d'a i se din ra. Ay ga goro ni banda mo.»

²⁴Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden,

²⁴ Musa na asariya wo sanney kulu hantum tira fo ra ka ban hal i kulu kubay.

²⁵bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa:

²⁵ Waato din gaa no Musa na Lawitey kaŋ yaŋ ga Rabbi sappa sundurko jare lordi ka ne:

²⁶Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig.

²⁶ «Wa asariya tiro wo ta k'a jisi Rabbi araŋ Irikoyo sappa sundurko jarga, zama a ma ciya seeda araŋ boŋ noodin.

²⁷For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død!

²⁷ Zama ay ga ni murteyaŋ daa da ni hanga sanda mo bay. Manti za ay gonda fundi araŋ banda hunkuna araŋ jin ka murte Rabbi gaa, sanku fa binde ay buuyaŋo banda?

²⁸Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem.

²⁸ Wa araŋ kundey arkusey kulu margu ay jine, d'araŋ wongu nyaŋey mo, zama ay ma sanney wo salaŋ i hangey ra, ya beene nda ganda ce k'i daŋ seeda i boŋ.

²⁹For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk.

²⁹ Zama ay bay kaŋ ay buuyaŋ banda araŋ g'araŋ boŋ ziibandi parkatak! Araŋ ga bare ka fonda kaŋ ay n'araŋ lordi nd'a taŋ. Laala mo ga kaa araŋ gaa kokor banda jirbey ra, zama araŋ ga haŋ kaŋ ga laala te Rabbi diyaŋ gaa. Araŋ g'a dukuro zokoti mo d'araŋ kambe goyey.»

³⁰Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet.

³⁰ Musa mo na bayto wo sanney ci Israyla jama kulu hangey ra, kal a n'i ci ka ban: