¹Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord!

¹ Ya beeney, wa hanga jeeri hal ay ma salaŋ. Ganda ndunnya mo ma maa ay me sanney.

²Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!

² Ay dondonandiyaŋo ga tolli danga beene hari, Ay sanney mo ga zumbu danga harandaŋ cine, Danga mate kaŋ buuda ga zumbu subu baano boŋ, Danga mate kaŋ mimisi mo ga kaa tuuri kayney gaa.

³For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære!

³ Zama ay ga Rabbi maa fe. Araŋ m'iri Irikoyo beera ci.

⁴Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.

⁴ Rabbi ya tondi no, a goyo mo timmante no. A teerey kulu mo adilitaray boŋ no a g'i te. Irikoy ya naanaykoy no, laala si no a do. Adilitaraykoy da cimikoy no, nga wo.

⁵Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt.

⁵ A ize yaamey na ziibi goy te. I manti a izeyaŋ no i bilsa sabbay se. Zamana wo izey, darante da siirante yaŋ no.

⁶Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.

⁶ Ya jama saamo kaŋ sinda laakal, Yaadin no araŋ ga Rabbi bana nd'a, wala? Manti ni baaba no, nga kaŋ na ni fansa? Manti a na ni taka, a na ni tabbatandi mo?

⁷Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det.

⁷ Ma fongu doŋ borey gaa. Ma za zamana boobo jiirey fintal. Ma ni baaba hã, a ga cabe ni se mo. Ma ni dottijey hã, ngey mo ga ci ni se.

⁸Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn.

⁸ Waato kaŋ Koy Beero na dumey kulu no i tubo, Waato kaŋ a na Adam-izey fay waani-waani, A na dumi cindey hirri meyey candi Israyla izey baayaŋ lasaabo boŋ.

⁹For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.

⁹ Zama Rabbi baa ga ti a jama, Yakuba mo ga ti a wane haro.

¹⁰Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.

¹⁰ A n'a gar saaji ra, Ganji fimbi kaŋ gonda kaatiyaŋ ra. A n'a kali ka windi, a n'a laakal. A n'a haggoy danga mate kaŋ boro ga te ni mo gura se.

¹¹Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær.

¹¹ Danga mate kaŋ cine zeeban ga nga fito tunandi, A ga fata kobi nga izey boŋ, A ga nga fatey daaru k'i sambu, K'i jare nga fata hamney boŋ --

¹²Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.

¹² Yaadin cine mo no Rabbi hinne no ka furo nga jama jine, Irikoy waani fo mo si a banda.

¹³Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten,

¹³ Rabbi naŋ a ma kaaru ka koy ndunnya nangey kaŋ go beene boŋ. A na fari nafa albarka ŋwa. Rabbi naŋ a ma yu sunsum ka kaa tondi ra. A ma ji kaa tondi sando ra.

¹⁴rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.

¹⁴ A ma haw ji ŋwa, ka feeji wa haŋ, A ma du feej'ize maani, Da Basan laabu feeji gaaru yaŋ, da hincin yaŋ. A ma alkama hamni baano ŋwa. Reyzin izey haro gaa mo ni na duvan* haŋ.

¹⁵Da blev Jesurun* fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe. / {* d.e. det opriktige, rettskafne folk; så kalles Israel fordi det skulde tjene Herren i opriktighet.}

¹⁵ Amma Yesurun naasu, gaa no a zi. Ni naasu, ni warga, ni yuttu mo. Waato gaa no a na Irikoy kaŋ n'a taka din furu. A donda nga faaba tondo.

¹⁶De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme.

¹⁶ I n'a zuku canse gaa da de-koy waani yaŋ. I n'a bine tunandi nda fanta hari yaŋ.

¹⁷De ofret til maktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for. / {* d.e. avgudene.}

¹⁷ I koy ka sargay* te follayyaŋ se, kaŋ yaŋ manti Irikoy no. I koy de-koyyaŋ kaŋ i mana i bay doŋ banda. I koy itajiyaŋ do kaŋ yaŋ bangay bi fo-bi fo, Kaŋ yaŋ araŋ kaayey mana humbur'ey.

¹⁸Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig.

¹⁸ Amma tondo kaŋ na ni hay din, ni man'a saal. Ni dinya mo Irikoyo kaŋ na ni no fundi.

¹⁹Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre.

¹⁹ Rabbi di woodin, a n'i fanta mo, A ize arey d'a ize wayey zukuyaŋ sabbay se.

²⁰Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er.

²⁰ A ne mo: «Ay g'ay moyduma tugu i se, Ka di mate kaŋ i ga kokor d'a. Zama i te zamana izeyaŋ kaŋ murte gumo. I ra sinda naanay kulu.»

²¹De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.

²¹ I n'ay zuku ay ma canse nda haŋ kaŋ manti Irikoy no. I n'ay futandi ngey yaamotara do. Ay mo g'i zuku i ma canse nda boroyaŋ kaŋ manti jama. Ay g'i futandi nda dumi kaŋ sinda fahamay.

²²For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand.

²² Ay futa na danji fo diyandi kaŋ ga ton hala ganda Alaahara. A ga ndunnya ŋwa, nga nda fari albarka, Ka danji diyandi hala tondi beerey dabey gaa.

²³Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem.

²³ Ay ga balaawyaŋ gusam i boŋ. Ay g'ay hangawey kulu ban i gaa.

²⁴De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet.

²⁴ I ga faabu haray sabbay se, Konni futo nda halaciyaŋ fotto mo g'i ŋwa. Ay ga ganji hamey hinje da fanakey kaŋ yaŋ ga gaalum laabo ra naajo mo samba i gaa.

²⁵Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann.

²⁵ Taray haray takuba ga mursandi, Fuwo ra mo kala zalbayaŋ. A ga arwasu nda wandiyo nda naanandi nda hamni kwaaray koy ŋwa.

²⁶Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene,

²⁶ Ay ne: «Ay g'i kar ka say-say hala nangu mooro, Kal i fonguyaŋey ma daray Adam-izey game ra,

²⁷dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette.

²⁷ Da manti kaŋ ay ga humburu ibare fooma.» A ma si ciya i yanjekaarey ma daray ngey miiley ra, I ma si koy ka ne: «Iri kambe no ka te zaama! Manti Rabbi no ka woodin kulu te!»

²⁸For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem.

²⁸ Zama jama wo gonda laakal dumbay. Fahamay si i do mo baa kayna.

²⁹Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem.

²⁹ Doŋ day i ma te laakal! Doŋ day i ma faham da woodin! Doŋ day i ma lasaabu ka di mate kaŋ ngey ga kokor d'a!

³⁰Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem?

³⁰ Mate a ga te boro folloŋ ma hin ka boro zambar gaaray, Ihinka mo ma naŋ boro zambar way ma zuru, Da manti kaŋ i tondo n'i neera, Da manti Rabbi no k'i nooyandi?

³¹For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne!

³¹ Zama i deyaŋ haro, a manti danga iri tondo no. Iri ibarey bumbey no ka di woodin.

³²For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.

³² Zama i reyzin nya tiksa ya Saduma wane no, Da Gomorata farey wane mo. I reyzin izey ga ti tay wane yaŋ, I fafey ga fottu gumo.

³³Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.

³³ I duvaŋo ga hima gondi naaji, Danga day gazama naaji laalo.

³⁴Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer?

³⁴ Manti woodin no ay jisi ay jarga, Wo kaŋ ay n'a kawaatimandi ay barma ra?

³⁵Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem.

³⁵ Banayaŋ da alhakku ya ay wane no. Alwaati ga kaa kaŋ i ce ga tansi, Zama i masiiba zaaro maan. Hayey kaŋ yaŋ i waadu i boŋ mo go no ga cahã ka kaa.

³⁶For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små.

³⁶ Zama Rabbi ga nga jama ciiti. A ga bakar nga tamey se d'a di i hino ban, Kaŋ boro mana cindi i do, bannya wala burcini.

³⁷Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til -

³⁷ A ga ne mo: «Man gaa i de-koyey? Man gaa i tondo kaŋ ra i zuru ka koy tugu?

³⁸de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!

³⁸ Man ngey kaŋ yaŋ n'i sargay maano ŋwa, K'i haŋyaŋ sargay duvaŋo haŋ mo? I ma tun sohõ k'araŋ gaakasinay. I ma ciya araŋ koruyaŋ do.»

³⁹Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd.

³⁹ Guna sohõ ka di: ay no, ay bumbo ga ti NGA. Irikoy fo mo si no ay banda. Ay no ga wi, ay no ga funandi. Ay no ga maray, ay no ga yayandi. Boro si no mo kaŋ g'i faaba ay kambe ra.

⁴⁰For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid:

⁴⁰ Ay g'ay kambe salle beene ka ne: «Ay ze nd'ay fundo kaŋ ga duumi ka ne:

⁴¹Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;

⁴¹ D'ay n'ay takuba nyalawanta kaanandi, D'ay kamba na cimi ciiti di, Kal ay ma bana ay yanjekaarey gaa, Ka alhakku no ay konnakoy se.

⁴²jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode.

⁴² Ay ga naŋ hangawey ma kuri haŋ, Ay takuba mo ga basi ŋwa. Ay ga wiyantey da tamey basi ŋwa ibare hamni-kuuku-koyey jine borey gaa.»

⁴³Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.

⁴³ Ya dumi cindey, wa farhã Rabbi jama banda, Zama a ga nga tamey kuri alhakko bana. A ga bana nga ibarey boŋ, A ga sasabandiyaŋ te mo nga laabo da nga jama se.

⁴⁴Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn.

⁴⁴ Musa kaa ka bayto wo sanney kulu ci jama hangey ra, nga nda Yasuwa Nun izo.

⁴⁵Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel,

⁴⁵ Musa na sanney din kulu ci ka ban Israyla kulu se,

⁴⁶sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!

⁴⁶ ka ne: «W'araŋ biney ye sanney kulu kaŋ ay go ga seeda araŋ se hunkuna gaa, wo kaŋ yaŋ araŋ g'araŋ izey lordi nd'a, i m'i haggoy k'i te mo, danga asariya wo sanney kulu nooya.

⁴⁷For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.

⁴⁷ Zama manti hari yaamo no araŋ se bo, amma araŋ fundi no. I teeyaŋ ra no araŋ ga te aloomar kuuku laabo kaŋ araŋ ga Urdun daŋandi ka koy ka du a mayray din ra.»

⁴⁸Samme dag talte Herren til Moses og sa:

⁴⁸ Rabbi salaŋ Musa se mo han din hane ka ne:

⁴⁹Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom,

⁴⁹ «Ni ma kaaru Abarim tondi kuukey wo boŋ, kaŋ ga ti Nebo tondo, Mowab laabo ra, kaŋ ga guna Yeriko haray. Ma koy ka Kanaana laabo guna, kaŋ ay ga no Israyla izey se, i mayray hari no.

⁵⁰Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre,

⁵⁰ Ni ga bu noodin tondo kaŋ ni ga kaaru din boŋ, ka margu ni dumey do, danga mate kaŋ cine ni beero Haruna bu Hor tondo ra ka margu nga dumey do.

⁵¹fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn.

⁵¹ Woodin ga te zama araŋ n'ay sanno daaru Israyla izey game ra yongo Meriba haro do, noodin Kades, Zin ganjo ra, da zama araŋ mana ay hananyaŋo bangandi Israyla izey game ra noodin.

⁵²Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn.

⁵² Ni ga di laabo din da ni moy, amma ni si koy noodin ka furo laabo kaŋ ay ga no Israyla izey se din ra.»