1Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
1 Albarka kaŋ Irikoy bora Musa na Israyla izey albarkandi nd'a za a mana bu neeya:
2Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}
2 A ne: «Rabbi fun Sinayi, A tun Seyir ka kaa i do, A kaari i gaa, kaaro fun Paran tondo ra. A fun hanante dubu-dubu bindo ra. A kambe ŋwaaro ra gonda asariya danjikoy i se.
3Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.}
3 Haciika a ga ba nga jama. Ni hanantey kulu go ni kambe ra. I na ni ce daarey gana. I afo kulu na ni sanney ta.
4En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
4 Musa na asariya lordi iri se, Tubu hari no Yakuba marga se.
5Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.}
5 A ciya mo bonkooni Yesurun ra waato kaŋ jama jine borey margu, Ngey nda Israyla kundey care banda.
6Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
6 Ruben ma funa, a ma si bu. A borey mo manti ciraariyaŋ no.»
7Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
7 Yahuda albarka mo neeya: «Ya Rabbi, ma maa Yahuda jinde, Ma kand'a mo nga dumo do. A kambey gaabo ma wasa a se. Ni ma ciya a se Gaako mo a yanjekaarey kulu gaa.»
8Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
8 Lawi boŋ mo a ne: «Ni Tummin da ni Urim* go ni hananta do. Nga kaŋ ni si Massa haray, Nga kaŋ ni kakaw d'a Meriba haro jarga,
9han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
9 Boro kaŋ ne nga baabo nda nga nyaŋo boŋ: ay man'i saal. A mana nga nya-izey bayray seeda mo. Nga kaŋ na nga izey ze, Zama a ga ni sanno haggoy, Ka ni sappa mo gaay.
10Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
10 I ga ni farilley dondonandi Yakuba se, Ni asariya* mo Israyla se. I ga dugu ton ni jine, Nga nda sargay summaare, Kaŋ i ga ton ni sargay feema boŋ.
11Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
11 Ya Rabbi, ma Lawi mayray hari albarkandi, Ma yadda mo d'a kambe goyo. Borey kaŋ yaŋ ga tun ka gaaba nd'a mo, Ni m'i kar k'i kungursu bagu, A konnakoy mo yaadin, Hal i ma si ye ka tun koyne.»
12Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
12 Benyamin boŋ a ne: «Rabbi baakwa ga goro a jarga baani samay. Rabbi g'a windi k'a haggoy zaari me-a-me. A nangoray go Rabbi jasey game ra.»
13Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
13 Yusufu boŋ mo a ne: «A laabo gonda Rabbi albarka, A gonda beene albarka nda harandaŋ wane. A gonda wo kaŋ go ganda ga jisi wane.
14med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
14 A gonda nafa kaŋ wayna ga hay arzakey, A gonda mo nafa kaŋ hando ga hay arzakey.
15med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
15 A gonda hari beeri yaŋ kaŋ yaŋ ga fun tondi beeri zeeney gaa. A gonda mo arzakey kaŋ ga fun tudey kaŋ ga duumi ra.
16med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
16 A gonda fari arzakey d'i baayaŋ kulu, Da wo kaŋ goro ganda tuuri ra gaakuro. Naŋ albarka ma kaa ka zumbu Yusufu boŋ. Oho, baa bora kaŋ i fay da nga nya-izey boŋ bindo ra.
17Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}
17 Koytaray darza ya a wane no, Danga haw-nya hay-jine wano cine. A hilley go danga haw-bi hilliyaŋ cine, Nga no a ga dumey kulu nukum d'a, hala ndunnya me waney. Yaadin no Ifraymu zambar-zambarey, Yaadin mo no Manasse zambarey.»
18Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
18 Zabluna boŋ mo a ne: «Ya Zabluna, wa farhã ni fattayaŋey ra. Nin mo, ya Isakar, ni kuuru-fuwey ra.
19Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
19 A ga jama boobo ce i ma kaa tondi kuuko do. Noodin mo no i ga adilitaray sargayey salle, Zama i ga teekoy yulwa candi, Ngey nda jabo taasey arzaka tugantey.»
20Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
20 Gad boŋ mo a ne: «Albarkante no boro kaŋ ga Gad tafandi. A ga goro danga muusu beeri way, A ga kambe da boŋ bindi kulu tooru-tooru.
21Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
21 A ga baa hanno suuban nga boŋ se. Noodin no i na mayraykoy baa jisi. A kaa jama jine borey banda, A na Rabbi adilitaray goyey toonandi, Danga, a farilley kaŋ yaŋ a waadu Israyla se nooya.»
22Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
22 Dan boŋ mo a ne: «Dan ga ti muusu beeri ize kaŋ ga sar ka fun Basan.»
23Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
23 Naftali boŋ mo a ne: «Ya Naftali, nin kaŋ kungu nda gomni, Nin kaŋ to da Rabbi albarka! Ni ga du wayna kaŋay da dandi kambe haray mayray.»
24Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
24 Aser boŋ mo a ne: «Albarkante no Aser wo ize arey game ra. A ma ciya gaakuri hari nga nya-izey do. A ma nga ce taamu sufu ji ra.
25Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
25 Ni taamey ma ciya guuru-bi nda guuru-say wane yaŋ. Ni gaabo mo ma saba nda ni aloomaro kuuyaŋ.
26Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
26 Boro kulu si no danga Yesurun Irikoyo cine, Nga kaŋ ga kaaru beena boŋ ka kaa ka ni gaakasinay. A darza ra mo a ga kaa ni do ka fun beene batama ra.
27En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
27 Irikoy kaŋ sinda sintina hane, A bananta hane mo si no, Nga no ga ti ni nangora. A kambey kaŋ go no duumi, Ngey neeya ni cire ga ni gaay. A na ibare tuti ka hibandi ni jine. A ne a se: ‹Ni ma halaci!›
28Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
28 Israyla ga goro baani samay. Yakuba hari-mwa go no, nga fo, Laabo kaŋ ga to da ntaaso nda reyzin hari taji ra. Oho, a beena goono ga harandaŋ zumandi.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
29 Ya Israyla, ni ya albarkante no! May no ga hima ni cine, jama kaŋ Rabbi faaba? Nga wo ni koray da ni gaako no, Ni koytaray darza takuba mo no. Ni ibarey ga sumbal ka ngey boŋ ye ni kambe ra, Ni mo g'i nangey kaŋ go beene taamu-taamu.»