1Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.
1 Lordey kulu kaŋ ay ga ni lordi nd'a hunkuna, ni ma haggoy k'i afo kulu te, zama ni ma funa, ni ma tonton, ni ma furo mo ka du laabo kaŋ Rabbi ze d'a ni kaayey se.
2Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.
2 Ni ma fongu mo da fonda kulu kaŋ ra Rabbi ni Irikoyo na ni candi za jiiri waytaaco wo kulu saajo ra. A na woodin te zama a ma ni boŋbeera kaynandi, a ma ni si, a ma bay mo haŋ kaŋ go ni bina ra, hala ni g'a lordey gana, wala manti yaadin no.
3Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
3 A na ni kaynandi mo. A naŋ ni ma maa haray, gaa no a na ni no Manna* kaŋ ni si bay doŋ, baa ni kaayey man'a bay. A ga ba nga ma ni fahamandi kaŋ manti ŋwaari hinne no boro ga funa nd'a bo, amma sanni kulu kaŋ ga fun Rabbi meyo ra no boro ga funa nd'a.
4Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.
4 Jiiri waytaaco wo ra ni bankaaray mana zeen ni gaa, ni ce mana fuusu mo.
5Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,
5 Ni ma lasaabu ni bina ra mo, ka fongu kaŋ sanda mate kaŋ baaba ga nga ize gooji, yaadin cine no Rabbi ni Irikoyo na ni gooji.
6og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
6 Nin mo, kala ni ma Rabbi ni Irikoyo lordey gana, k'a fondey mo gana ka humbur'a.
7Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,
7 Zama Rabbi ni Irikoyo ga kande nin hala laabu hanna ra. Laabo din gonda hari zuruyaŋ, da hari mo yaŋ, da mansaare yaŋ, kaŋ yaŋ ga bambari ka zuru gooruyaŋ ra da tudey boŋ.
8et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
8 Laabo din gonda alkama nda sayir* da reyzin nyayaŋ, da jeejay* nyayaŋ, da garenad* nyayaŋ. Laabu no kaŋ gonda zeytun* nyayaŋ da yu.
9et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,
9 Laabo din ra araŋ ga buuru ŋwa jaŋay si, a ra mo araŋ si jaŋ hay kulu. Laabo din tondey ga ti guuru-bi, a tudey ra mo ni ga guuru-ciray fansi ka kaa.
10og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,
10 Ni ga ŋwa ka kungu mo ka Rabbi ni Irikoyo saabu laabu hanna din kaŋ a na ni no sabbay se.
11da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,
11 Ma haggoy fa, hala ni ma si dinya Rabbi ni Irikoyo, ni ma si fay d'a lordey d'a farilley d'a hin sanney ganayaŋ, wo kaŋ yaŋ ay go ga ni lordi nd'a hunkuna.
12og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,
12 Zama a ma si te ka ciya, waati kaŋ ni ŋwa ka kungu, ni na windi hanno yaŋ cina ka goro i ra,
13og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,
13 waati kaŋ ni alman beerey da ni feeji kurey tonton, ni nzarfu nda ni wura mo tonton, hay kulu kaŋ go ni se mo tonton,
14at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,
14 waato din gaa ni ma ni boŋ beerandi hala ni ma dinya Rabbi ni Irikoyo. Nga no ka kande nin ni ma fun Misira laabo ra, noodin tamtaray windo ra.
15han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,
15 Nga mo no ka furo ni jine saaji bambata kaŋ ga humburandi ra. Noodin gondi laaloyaŋ go no, da daŋyaŋ, da laabu kogo kaŋ sinda hari. Amma a na hari kaa taray ni se ka fun captu tondi ra.
16han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.
16 A na ni ŋwaayandi mo nda Manna noodin saaji fimbo ra, hay fo kaŋ ni kaayey mana bay. A ga ba nga ma ni kaynandi ka ni si, ka te ni se ihanno ni kokor banda jirbey ra.
17Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,
17 A ma si te ka ciya mo ni ma ne ni bina ra: «Ay dabaro d'ay kambe gaabo no ka du ay se arzaka wo.»
18men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.
18 Amma ni ma fongu Rabbi ni Irikoyo gaa, zama nga no ga ni no dabari ni ma du arzaka wo. A g'a te zama a ma nga alkawlo kaŋ a ze d'a ni kaayey se tabbatandi, mate kaŋ a go d'a hunkuna.
19Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.
19 A ga ciya mo, da day ni ga dinya Rabbi ni Irikoyo, ka koy de-koy fooyaŋ banda, ka may i se, ka sududu i se mo, ay go ga seeda te araŋ se hunkuna kaŋ araŋ ga halaci pat!
20Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.
20 Danga mate kaŋ Rabbi ga dumi fooyaŋ halaci araŋ jine, yaadin cine no araŋ mo ga halaci, zama araŋ wangu ka hanga jeeri Rabbi araŋ Irikoyo sanno se.