¹Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,

¹ Ya Israyla, wa maa! Sohõ ni ga ba ka Urdun isa daŋandi, ni ma furo ka dumi fooyaŋ laabuyaŋ ŋwa. I ga beeri, i gonda gaabi mo ka bisa ni bumbo. I gonda kwaara bambata yaŋ kaŋ yaŋ i n'i birni cinarey gaabandi ka koy hala beene.

²et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?

² Borey ga beeri, i ga ku mo, zama Anak boroyaŋ no. Woodin yaŋ, ni bay i gaa, ni maa i baaru mo, kaŋ i ga ne: «Hay! May no ga hin ka kay Anakey jine?»

³Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.

³ Yaadin gaa binde, ni ma bay hunkuna: Rabbi ni Irikoyo no ga ti bora kaŋ ga furo ni jine ka isa daŋandi, sanda danji kaŋ ga ŋwa cine. A g'i halaci, a g'i ye ganda mo ni jine. Yaadin no ni g'i gaaray d'a ni jine ka naŋ i ma halaci nda waasi, mate kaŋ Rabbi salaŋ ka ci ni se.

⁴Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

⁴ Da Rabbi ni Irikoyo n'i tuti ka hibandi ni jine, ni ma si miila ni bina ra ka ne: «Ay adilitara sabbay se no Rabbi kande ay ka daŋ laabo wo ra, ay ma du a mayra.» Manti yaadin no bo! Amma dumey din laalayaŋo sabbay se no Rabbi g'i gaaray k'i kaa ni jine.

⁵Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

⁵ Manti ni adilitara no bo, wala mo ni bina ra hananyaŋo no ga naŋ ni ma furo ka du i laabey mayra. Amma dumey din laalayaŋo se no Rabbi ni Irikoyo goono g'i gaaray k'i kaa ni jine. Zama mo a ma sanno kaŋ a ze d'a ni kaayey se din tabbatandi no, kaŋ ga ti Ibrahim da Isaka da Yakuba.

⁶Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

⁶ Woodin sabbay se, ma bay kaŋ Rabbi ni Irikoyo mana laabu hanna wo no ni se mayray hari ni adilitara sabbay se bo, zama ni ya dumi hanga sando no.

⁷Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.

⁷ Ma fongu mo, ma si dinya fa! Ma fongu mate kaŋ ni jin ka Rabbi ni Irikoyo zokoti a ma dukur yongo saajo ra. Za hano kaŋ hane ni fun Misira laabo ra hala ka kaa neewo, araŋ go ga murte Rabbi gaa.

⁸Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.

⁸ Woodin banda, Horeb Tondo do araŋ na Rabbi dukurandi hala Rabbi te araŋ se bine, kaŋ a ho k'araŋ halaci.

⁹Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

⁹ Waato kaŋ ay ziji ka koy tondi kuuko ra ka du tondi walhẽy kaŋ yaŋ gonda sappa kaŋ Rabbi te d'araŋ din sanney, ay goro tondo ra mo zaari waytaaci da cin waytaaci. Yana ŋwaari ŋwa, yana hari haŋ mo.

¹⁰Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.

¹⁰ Rabbi mo na tondi walhã hinka din daŋ ay kambe ra, kaŋ yaŋ gaa Irikoy hantum da nga kambayzo. I gaa mo no i na sanney kulu gar kaŋ Rabbi salaŋ araŋ se yongo tondo ra, jinda fun danjo bindo ra, marga din hane.

¹¹Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.

¹¹ A ciya mo, zaari waytaaci da cin waytaaca din banda, Rabbi n'ay no tondi walhã hinka, kaŋ ga ti sappa walhẽy.

¹²Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.

¹² Rabbi ne ay se mo: «Tun ka zumbu da waasi ka fun neewo. Zama ni borey kaŋ ni kande ka fun Misira na ngey boŋ ziibandi. I tara ka kamba mo ka fun fonda kaŋ ay n'i lordi nd'a ra. I na tooru soogante te ngey boŋ se.»

¹³Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.

¹³ A binde, Rabbi salaŋ ay se ka ne: «Ay di borey wo, guna mo dumi hanga sando no.

¹⁴La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.

¹⁴ Ni ma fay d'ay, ay m'i halaci, ay m'i maa tuusu mo beena cire. Ay ma ni ciya dumi kaŋ gonda gaabi, kaŋ ga beeri mo ka bisa ngey.»

¹⁵Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.

¹⁵ Kal ay bare ka zumbu ka fun tondo boŋ, tondo din kaŋ go ga di da danji. Sappa walhã hinka mo go ay kambe hinka ra.

¹⁶Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.

¹⁶ Ay guna day, kal a go, araŋ na zunubi te Rabbi araŋ Irikoyo se, ka handayze fo soogu araŋ boŋ se. Araŋ tara ka kamba ka fonda kaŋ Rabbi n'araŋ lordi nd'a din taŋ.

¹⁷Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.

¹⁷ Ay na walhã hinka din di ay kamba hinka ra k'i catu k'i bagu-bagu araŋ jine.

¹⁸Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

¹⁸ Ay ye ka kaŋ ganda Rabbi jine mo, danga mate kaŋ ay te za jin-jina, ka to zaari waytaaci da cin waytaaci. Yana ŋwaari ŋwa, yana hari haŋ mo, araŋ zunubo kulu kaŋ araŋ te din sabbay se. Araŋ goy wo ga laala Rabbi diyaŋ gaa, k'a zokoti mo a ma te bine.

¹⁹For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.

¹⁹ Zama ay humburu dukuri nda futay korno, kaŋ Rabbi bine tun d'a araŋ se din, hal a ba k'araŋ halaci. Amma Rabbi ye ka hangan ay se saaya din ra koyne.

²⁰Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.

²⁰ Rabbi te bine gumo Haruna se, ka ne nga g'a halaci, amma ay te adduwa Haruna mo se waato din.

²¹Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.

²¹ Kal ay n'araŋ zunubo sambu, danga handayzo kaŋ araŋ te din. Ay n'a ton da danji. Ay n'a tutubu k'a fufu hal a baan gumo, k'a te danga kusa cine. Ay na kusa din daŋ hari zuro ra kaŋ ga fun tondi kuuko ra.

²²Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

²² Koyne, Tabera da Massa da Binikomey Saarayey kulu ra no araŋ na Rabbi zokoti a ma dukur.

²³Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

²³ Woodin banda mo, waato kaŋ Rabbi n'araŋ donton araŋ ma fun Kades-Barneya ra, ka ne: «Wa kaaru ka koy ka laabo kaŋ ay n'araŋ no din ŋwa,» kulu araŋ murte Rabbi araŋ Irikoyo lordo gaa. Araŋ mana naanay a gaa, araŋ mana maa a sanno se mo.

²⁴Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.

²⁴ Araŋ wo murtanteyaŋ no Rabbi gaa za zaari sintina kaŋ ay g'araŋ bay.

²⁵Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

²⁵ A se no ay sombu Rabbi jine zaari waytaaci da cin waytaaca kaŋ ay sombu din, zama Rabbi ne nga g'araŋ halaci.

²⁶Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!

²⁶ Ay na Rabbi ŋwaaray mo ka ne: «Ya Rabbi, Koy Beero, ma si ni jama halaci. Ngey wo ni mayray hari no, nga kaŋ ni fansa da ni beera, kaŋ ni fatta nd'a mo i ma fun Misira ra da kambe gaabikooni.

²⁷Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,

²⁷ Ma fongu ni tamey gaa, Ibrahim da Isaka nda Yakuba. Ma si jama wo hanga sanda, wala i goy laaley, wala i zunubey guna.

²⁸forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.

²⁸ A ma si te ka ciya laabo kaŋ ra iri fatta din borey ma ne: ‹Zama Rabbi mana hin ka kand'ey hala laabo kaŋ a n'a alkawli sambu i se din ra, zama a konn'ey mo, a se no a n'i candi ka kond'ey saajo ra k'i wi noodin.›

²⁹De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.

²⁹ Kulu nda yaadin, ngey wo ni jama no, ni mayray hari mo no. Nin no k'i fattandi da ni dabari bambata, da ni kambe sallanta mo.»