¹Da nogen tid var gått, og kongens vrede hadde lagt sig, kom han atter til å tenke på Vasti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne.

¹ Woodin banda, waato kaŋ bonkoono Zerses futa zumbu, kal a fongu Basti gaa, da haŋ kaŋ a te, da hin sanni kaŋ i te a boŋ.

²Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: Der skulde letes efter unge og fagre jomfruer for kongen,

² Saaya din binde bonkoono bannyey kaŋ ga saajaw bonkoono se ne: «Naŋ i ma ceeci bonkoono se wandiyo yaŋ kaŋ ga sogo.

³og kongen skulde sette menn i alle sitt rikes landskaper til å samle alle unge og fagre jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hege, kvinnevokteren, og la dem få salver til å salve sig med,

³ Naŋ bonkoono ma goy-teeriyaŋ daŋ mo nga mayray laabey kulu ra, zama i ma wandiyo sogey kulu margu. I ma kand'ey ka gorandi Susan faada ra, wayborey windo ra. I m'i daŋ bonkoono mantawo Hegay kambe ra, nga kaŋ ga wayborey batu. A m'i no hanandiyaŋ jinay mo.

⁴og så skulde den unge pike som behager kongen, bli dronning i Vastis sted! Det råd syntes kongen godt om, og han gjorde så.

⁴ Naŋ mo, wandiya kaŋ bonkoono ga ba din ma ciya bonkoono wande Basti nango ra.» Ciina binde kaan bonkoono se, a te yaadin mo.

⁵I borgen Susan var det dengang en jødisk mann som hette Mordekai; han var sønn av Ja'ir, som var sønn av Sime'i og sønnesønn av Kis, av Benjamins ætt.

⁵ Yahudance fo mo go no Susan faada ra kaŋ maa Mordekay, Yayir izo, Simay ize, Cis ize, Benyamin boro no.

⁶Han var blitt bortført fra Jerusalem med de fanger som blev bortført sammen med Judas konge Jekonja da han blev bortført av Babels konge Nebukadnesar.

⁶ Waato a go Urusalima* ra da goray. A go borey ra kaŋ yaŋ i di Yahuda bonkoono Yekoniya banda, kaŋ i n'i ku ka kond'ey, sanda borey kaŋ yaŋ Babila bonkoono Nebukadnezzar ku nooya.

⁷Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, en datter av hans farbror; for hun hadde hverken far eller mor. Den unge pike var velskapt og fager, og da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til sig som sin egen datter.

⁷ Mordekay mo na Hadasa biiri, kaŋ ga ti Esta, nga hasayze way no, zama koociya sinda nya wala baaba. Wandiya mo ga sogo no, kaŋ gunayaŋ ga kaan. Waato kaŋ a baabo da nyaŋo bu, Mordekay mo n'a sambu k'a ciya nga ize way.

⁸Da nu kongens bud og befaling blev kjent, og mange unge piker samledes til borgen Susan under Hegais tilsyn, da blev også Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren.

⁸ A ciya mo, waato kaŋ i maa bonkoono lordo d'a feyaŋo, i na wandiyo boobo margu mo Susan faada ra Hegay kambe ra, kal i kande Esta mo bonkoono windo ra, Hegay kambe ra, nga kaŋ ga wayborey batu.

⁹Den unge pike behaget ham og vant hans yndest; derfor skyndte han sig med å gi henne salver til å salve sig med og den mat hun skulde ha, og de syv unge piker fra kongens hus som var utsett til å tjene henne; og han lot henne og hennes piker flytte inn i de beste rum i kvinnehuset.

⁹ Wandiya binde kaan a se, a du gaakuri mo Hegay do. Sahãadin-sahãadin mo a n'a no nga hanandiyaŋ jinayey, da nga baa _ŋwaari|_, da wandiyo iyye mo kaŋ ga hima ka goro a banda bonkoono windo ra. A na nga nda nga wandiyey sambu ka kond'ey nangu hanno fo do wayborey windo ra kaŋ boori nda nangu cindey.

¹⁰Ester hadde ikke sagt noget om sitt folk og sin ætt; for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulde si noget om det.

¹⁰ Esta mo mana nga dumo wala nga asulo kaa taray jina, zama Mordekay n'a lordi ka ne a ma si i bangandi.

¹¹Hver eneste dag gikk Mordekai frem og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvorledes det stod til med Ester, og hvad de gjorde med henne.

¹¹ Zaari kulu Mordekay ga goro noodin wayborey windo me batama ra zama nga ma du ka bay mate kaŋ no Esta bara nd'a, wala mo haŋ kaŋ ga du a.

¹²Nu var det så at når raden kom til en av de unge piker at hun skulde gå inn til kong Ahasverus, efterat der i tolv måneder var blitt gjort med henne således som det var foreskrevet om kvinnene - for så lang tid gikk det med til deres salving, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner -

¹² Waati kaŋ wandiyo kulu muraado to kaŋ a ga furo bonkoono Zerses do, handu way cindi hinka banda kaŋ i ga te a se wayborey alaada boŋ (zama mate kaŋ i hanandiyaŋ jirbey bara nd'a, nga neeya: handu iddu i g'i tuusu nda lubban ji, handu iddu koyne nda waddi ji, nga nda wayboro hanandiyaŋ jinayey.)

¹³når da den unge pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med sig fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun bad om.

¹³ Yaadin no wandiyey ga kaa d'a bonkoono do, hay kulu kaŋ a ga ba, Hegay g'a no nd'a. A ma fatta wayborey windo ra ka kaa bonkoono windo ra.

¹⁴Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehus og stod siden under tilsyn av kongens hoffmann Sa'asgas, medhustruenes vokter; hun kom ikke mere inn til kongen, medmindre kongen hadde slik hu til henne at hun blev kalt til ham med navns nevnelse.

¹⁴ A ga koy wiciri kambu, susubay a ma ye ka koy wayborey windo ra, fu hinkanta ra, ka furo bonkoono mantawo Sa-Asgaz kambe ra, nga kaŋ ga haggoy da wahayey. Wandiya din si ye ka kaa bonkoono do koyne, kala day da bonkoono ga maa a kaani, i m'a ce mo da nga maa.

¹⁵Da raden til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Abiha'il, som var farbror til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, rådet til. Og Ester vant yndest hos alle som så henne.

¹⁵ Esta, Abihayel kaŋ ga ti Mordekay hasayze wayo, nga kaŋ Mordekay sambu k'a ciya nga ize way, waato kaŋ a muraado to nga ma furo bonkoono do, a mana hay kulu ceeci kala day haŋ kaŋ bonkoono mantawo Hegay, nga kaŋ ga wayborey batu soola. Esta binde du gaakuri borey kulu kaŋ di a do.

¹⁶Ester blev hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, det er måneden tebet, i hans regjerings syvende år.

¹⁶ I binde furo nda Esta bonkoono Zerses do a koytara windo ra, handu wayanta ra no, sanda Tebet hando nooya, bonkoono mayra jiiri iyyanta ra.

¹⁷Kongen fikk Ester mere kjær enn alle de andre kvinner; hun vant nåde og yndest hos ham fremfor alle de andre jomfruer. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vastis sted.

¹⁷ Bonkoono binde ba Esta ka bisa wayborey kulu. A du gaakuri nda gomni mo a do ka bisa wandiyey kulu, hal a na koytaray wura fuula dake a boŋo boŋ. A n'a daŋ bonkoono wande Basti nango ra.

¹⁸Og kongen gjorde et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere til ære for Ester, og han tilstod landskapene eftergivelse av skatter og delte ut gaver, som det høvde for en konge.

¹⁸ Alwaati woodin ra binde bonkoono na batu bambata te nga laabukoyey da nga tamey kulu se, danga bato din Esta wane nooya. A na nga laabey no fulanzamay, a na nooyaŋey no mo koytaray alhaali boŋ.

¹⁹Da det for annen gang blev samlet sammen jomfruer, satt Mordekai i kongens port.

¹⁹ Waato kaŋ i na wandiyey margu, sanda marguyaŋ hinkanta nooya, Mordekay goro bonkoono windo me gaa.

²⁰Men Ester hadde ikke sagt noget om sin ætt og sitt folk; for det hadde Mordekai pålagt henne, og Ester gjorde i alle ting som Mordekai sa, således som hun hadde gjort da hun blev opfostret hos ham.

²⁰ Esta mo mana nga asulo wala nga dumo cabe jina bo, sanda mate kaŋ Mordekay n'a lordi nd'a, zama Esta ga Mordekay gana, danga day waato kaŋ a goono g'a biiri din cine.

²¹På den tid da Mordekai satt i kongens port, blev Bigtan og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, vrede på kong Ahasverus og søkte å legge hånd på ham.

²¹ Jirbi woodin yaŋ ra, waati kaŋ Mordekay goono ga goro bonkoono windo me gaa, bonkoono mantawey ra boro hinka, windi me batukoy ra, Bigtan da Teres nooya, i futu. I ceeci ngey ma bonkoono Zerses wi.

²²Dette fikk Mordekai kunnskap om, og han fortalte det til dronning Ester; og Ester sa det til kongen på Mordekais vegne.

²² Mordekay du ka bay i me-hawyaŋo gaa. A n'a ci bonkoono wando Esta se, nga mo n'a seeda bonkoono se Mordekay maa ra.

²³Saken blev gransket, og da det viste sig at det var så, blev de begge hengt i en galge. Dette blev opskrevet i krønikeboken for kongens øine.

²³ Waato kaŋ i na sanno fintal, i gar yaadin no a bara, kal i n'i boro hinka kulu sarku bundu gaa. I na woodin baaru hantum mo bonkooney baaru tira ra bonkoono jine.