¹Nogen tid efter ophøiet kong Ahasverus agagitten Haman, Hammedatas sønn, og gav ham rang og sete over alle de fyrster som var hos ham.

¹ Woodin banda bonkoono Zerses na Haman Hammedata izo, Agagi bora beerandi k'a daŋ jine. A n'a nangora daŋ mo laabukoyey kaŋ go nga banda kulu waney boŋ.

²Og alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet sig ned for Haman, for så hadde kongen befalt om ham; men Mordekai falt ikke på kne og kastet sig ikke ned for ham.

² Koyey tamey kulu kaŋ yaŋ go bonkoono windo me gaa ga sumbal ka Haman beerandi, zama yaadin no bonkoono lordi ka ne i ma te Haman se. Amma Mordekay mana sumbal, a man'a beerandi mo.

³Da sa kongens tjenere som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtreder du kongens bud?

³ Waato gaa no bonkoono tamey kaŋ yaŋ go bonkoono windo me gaa din ne Mordekay se: «Ifo se no ni na bonkoono lordo daaru?»

⁴Og da de dag efter dag hadde sagt så til ham, og han ikke hørte på dem, så meldte de det til Haman for å se om den grunn Mordekai gav, vilde bli tatt for god: for han hadde sagt dem at han var jøde.

⁴ A ciya mo, waati kaŋ i go ga salaŋ a se zaari ka koy zaari, nga mo a baa si, kal i ci Haman se, zama ngey ma di hala Mordekay sanni wo, haŋ kaŋ ga kay no. Zama a jin ka ci i se ka ne nga ya Yahudance no.

⁵Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller kastet sig ned for ham, blev han full av harme.

⁵ Waato kaŋ Haman di kaŋ Mordekay mana sumbal, a mana nga beerandi mo, kala Haman to da futay.

⁶Men det syntes ham alt for lite å legge hånd bare på Mordekai; for han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til; derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk.

⁶ Amma a donda nga ma Mordekay di nga hinne, zama i na Mordekay asulo bangandi a se. Woodin sabbay se no Haman ceeci nga ma Yahudancey kulu halaci, kaŋ ga ti Mordekay dumo, kaŋ yaŋ go Zerses mayra kulu ra.

⁷I den første måned, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans påsyn om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar.

⁷ Handu sintina ra, sanda Nisan hando nooya, bonkoono Zerses mayra jiiri way cindi hinkanta, i na Pur, sanda goŋ no, catu Haman jine. I na zaari ka koy zaari, da handu ka koy handu ceeci, hal i du handu way cindi hinkanta, sanda Adar hando nooya.

⁸Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred.

⁸ Kala Haman ne bonkoono Zerses se: «Dumi fo go no ni mayra dumey laabey kulu ra say-sayante, kaŋ yaŋ go fayante waani. I asariya mo, waani no ka waana borey kulu waney, i si bonkoono asariya haggoy mo. Woodin sabbay se no a mana hima bonkoono ma suuru nda woodin yaŋ.

⁹Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer.

⁹ Da bonkoono yadda, naŋ i ma hantum k'i halaci. Ay mo ga nzarfu sanda ton zangu taaci nda jare cine bana borey kaŋ goono ga bonkoono muraadey gaay yaŋ din se, i ma kande bonkoono jisiri nango ra.»

¹⁰Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende,

¹⁰ Bonkoono mo na nga korba foobu nga kambe gaa k'a no Haman Hammedata, Agagi bora se, Yahudancey ibara nooya.

¹¹og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.

¹¹ Alwaato din bonkoono ne Haman se: «I ma nzarfu nooyandi ni se, hala nda borey mo. Ma te i se mate kaŋ ni ga ba.»

¹²Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring.

¹² Kal i na bonkoono tira hantumkoy ce handu sintina ra, hando jirbi way cindi hinzanta hane. Hay kulu kaŋ Haman lordi i hantum bonkoono laabukoyey, da mayraykoyey kulu kaŋ yaŋ go no laabey kulu boŋ, da dumey kulu koyey se -- laabu kulu nga hantumo boŋ, dumi kulu mo nga sanno boŋ. Bonkoono Zerses maa ra no i hantum, bonkoono korba mo no a na kawaatimo kar d'a.

¹³Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring.

¹³ I na tirey daŋ diyayaŋ kambe ra k'i donton. Tirey ne i ma Yahudancey kulu halaci, i m'i wi k'i alandaaba, arwasey da arkusey, zankey da wayborey. I ma woodin te mo zaari folloŋ ra, handu way cindi hinkanta, a jirbi way cindi hinzanta hane, sanda Adar hando nooya. I m'i arzakey ku mo, wongu arzaka.

¹⁴Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag.

¹⁴ I ye k'a hantum, zama i m'a fe laabey kulu ra, zama i ma dumi kulu bayrandi nd'a, zama i ma goro nda soola hala zaaro din ga to.

¹⁵På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.

¹⁵ Diyey binde konda tirey da cahãyaŋ bonkoono lordo boŋ, i n'a fe mo Susan faada ra. Bonkoono da Haman goro zama ngey ma baji haŋ, amma Susan kwaara borey boŋ haw.