¹Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.

¹ Kala bonkoono da Haman koy bato do bonkoono wando Esta do.

²Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne annen dag til Ester: Hvad er din bønn, dronning Ester? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.

² Zaari hinkanta, waato kaŋ i to duvan haŋyaŋo waate, bonkoono ye ka ne Esta se: «Ya ay wande Esta, ifo no ni ŋwaarayyaŋo? I ga yadda nd'a ni se. Ifo no ga ti ni ceeciyaŋo mo? I g'a te ni se, baa mayra jare no.»

³Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øine, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli mig gitt på min bønn, og mitt folks liv efter mitt ønske!

³ Gaa no bonkoono wande Esta tu ka ne: «D'ay du gaakuri ni jine, ya ay bonkoono, d'a kaan bonkoono se mo, ni m'ay no ay fundo ay ŋwaara boŋ, ay dumo fundo mo ay ceeciyaŋo boŋ.

⁴For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være træler og trælkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er vår fiende ikke i stand til å oprette kongens tap.

⁴ Zama i n'iri neera no, in d'ay dumo, zama i m'iri halaci, i m'iri wi, iri ma ban mo. Amma d'a ga ciya i ma ne i n'iri neera iri ma ciya bannyayaŋ da koŋŋoyaŋ, doŋ ay ga dangay. Amma day ibara si hin ka bonkoono mursay bana.»

⁵Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så?

⁵ Bonkoono Zerses binde salaŋ nga wando Esta se ka ne: «May no bora? Man n'a go mo, bora kaŋ ga ta ka woodin teeyaŋ miila, baa nga bina ra?»

⁶Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens åsyn.

⁶ Esta mo ne: «Ibare no, da wanga mo, nga ga ti boro laalo wo Haman!» Waato din no Haman humburu bonkoono da nga wando jine.

⁷Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke.

⁷ Kala bonkoono tun da futay duvan haŋyaŋo do ka koy faada tuuri boosi kalo do. Haman mo tun ka kay zama nga ma nga fundo ŋwaarayyaŋ te bonkoono wande Esta gaa, zama a di kaŋ bonkoono goono ga ilaalo soola nga bina ra.

⁸Da så kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøid over den benk som Ester satt på; da sa kongen: Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt.

⁸ Waato din gaa bonkoono kaa ka fun faada tuuri boosi kalo do ka furo fuwo ra. Kala Haman go, a kaŋ daaro meyo gaa, nangu kaŋ bonkoono wande Esta go. Kala bonkoono ne: «A ga ba k'ay wande kaynandi ay jine fuwo ra nooya?» Sanno to ka fatta bonkoono meyo ra ya-cine day, kal i na Haman moyduma bangum.

⁹Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!

⁹ Alwaato din no Harbona, mantawey ra afo, kaŋ go bonkoono jine ne: «Bundu fo neeya, kambe kar waygu kuuyaŋ wane, kaŋ Haman soola Mordekay se, nga kaŋ na gomni te bonkoono se. Bundo go Haman kwaara.» Bonkoono ne i ma Haman sarku bundo din gaa.

¹⁰Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.

¹⁰ Yaadin cine no i na Haman sarku nd'a bundo kaŋ a soola Mordekay se din gaa. Woodin banda no bonkoono futa zumbu.