¹Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.

¹ Han din hane no bonkoono Zerses na Haman, Yahudancey ibara, windo no bonkoono wande Esta se. Mordekay mo kaa bonkoono jine, zama Esta cabe mate kaŋ no Mordekay bara nga se.

²Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.

² Bonkoono na nga korba kaŋ a ta Haman gaa din foobu. A n'a no Mordekay se. Esta mo na Mordekay daŋ Haman windo boŋ.

³Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene.

³ Esta ye ka salaŋ bonkoono se koyne. A kaŋ bonkoono jine mo k'a ŋwaaray da mundi, a ma Haman Agagi bora taalo da me-hawyaŋo kaŋ a daŋ din hibandi, kaŋ i ne i ma te Yahudancey se.

⁴Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen.

⁴ Kala bonkoono na wura koytaray sarjilla salle Esta se, Esta mo tun ka kay bonkoono jine.

⁵Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper.

⁵ A ne: «D'a kaan bonkoono se, wala mo d'ay du gaakuri bonkoono do, d'a saba mo bonkoono do, da mo ay ya kaani maayaŋ hari no a se, kal i ma hantum ka ne i ga Haman Hammedata, Agagi bora tirey kaŋ a hantum yaŋ din sanney wi, kaŋ a daŋ hal i ma Yahudancey kulu kaŋ yaŋ go bonkoono laabey kulu ra din halaci.

⁶Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?

⁶ Zama mate n'ay ga hin ka suuru d'a, waati kaŋ ay go ga di masiiba kaŋ goono ga ba ka kaŋ ay dumo boŋ? Wala mate n'ay ga te ka munye kaŋ ay go ga di ay nya-ka-fo-siney goono ga ba ka halaci?»

⁷Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.

⁷ Amma bonkoono Zerses ne nga wande Esta da Mordekay Yahudanca se: «Wa guna, ay jin ka Haman windo no Esta se, i na nga bumbo mo sarku bundu gaa zama a na kambe daŋ Yahudancey gaa se.

⁸Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.

⁸ Kal araŋ ma hantum Yahudancey se hay kulu kaŋ araŋ di ga hagu bonkoono maa ra, i m'a kawaatimandi mo da bonkoono kawaatimo. Zama haŋ kaŋ i hantum bonkoono maa ra, i n'a kawaatimandi mo nda bonkoono korba, boro kulu s'a barmay.»

⁹Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.

⁹ Alwaato din ra binde i na bonkoono hantumkoy ce, handu hinzanta ra no, kaŋ ga ti Siban hando, a zaari waranka cindi hinzanta hane. I na hantumo te hay kulu boŋ kaŋ Mordekay lordi Yahudancey da laabukoyey da mayraykoyey da laabey kulu koyey se, za Indiya kal a ma koy Etiyopi, laabu zangu nda waranka cindi iyye no. I hantum laabu kulu se nga hantumo dumo boŋ, dumi kulu mo nga ciine boŋ, Yahudancey mo ngey hantumo da ngey ciine boŋ mo.

¹⁰Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,

¹⁰ A hantum bonkoono Zerses maa ra, k'a kawaatimandi mo da bonkoono korba. A na tirey daŋ diyayaŋ kambe ra k'i donton bariyaŋ boŋ, bari-kariyaŋ kaŋ gonda bariyaŋ kaŋ i hay bonkoono kalo ra.

¹¹og i dem stod at kongen gav jødene i hver by lov til å slå sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væbnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods,

¹¹ Tirey ne: «Bonkoono yadda Yahudancey kulu se kaŋ yaŋ go kwaara kulu ra, i ma margu, i ma faasa ngey fundey se. I ma halaci, i ma wi, i ma dumi cindey kulu dabarey halaci, laabu me kulu waney kaŋ yaŋ ga ba ka kaŋ ngey d'i zankey d'i wandey boŋ k'i arzaka ku mo.

¹²alt på en og samme dag i alle kong Ahasverus' landskaper, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar.

¹² I ma woodin te mo zaari folloŋ, bonkoono Zerses laabey kulu ra, sanda handu way cindi hinkanta, a zaari way cindi hinzanta hane, kaŋ ga ti Adar hando.»

¹³Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så jødene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig på sine fiender.

¹³ I ye ka tira hantum zama i m'a fe laabey kulu ra. I m'a ci dumi kulu se, ka ne Yahudancey ma goro nda soola hala hando din ga to. I ma fansa sambu ngey boŋ se ngey ibarey boŋ.

¹⁴På kongens bud drog ilbudene, som red på de kongelige travere, avsted i største hast så snart befalingen var utferdiget i borgen Susan.

¹⁴ Yaadin binde no diyey din kaŋ kaaru bariyey kaŋ ga zuru nda waasi boŋ fatta nda bonkoono lordo, kaŋ ga dirawo kankamandi i se, k'i sakulla. I na lordo fe Susan faada ra mo.

¹⁵Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig klædning av blått purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en kåpe av hvitt bomullstøi og rødt purpur; og byen Susan jublet høit og gledet sig.

¹⁵ Mordekay binde fatta bonkoono do. A go ga daabu nda koytaray bankaaray, suudi nda kwaaray. A gonda wura koytaray fuula bambata nga boŋo gaa, da lin baano alkuba, suniya dumi. Susan kwaara mo go ga cilili ka farhã.

¹⁶Hos jødene var det nu lys og glede og fryd og ære,

¹⁶ Yahudancey du kaari da farhã da bine kaani da darza.

¹⁷og i hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det glede og fryd blandt jødene med gjestebud og høitid; og mange av folkene i landet blev jøder, for frykt for jødene var falt på dem.

¹⁷ Laabey kulu nda kwaarey kulu ra, naŋ kaŋ bonkoono lordo d'a feyaŋo koy, Yahudancey du farhã da bine kaani. I na batu nda farhã te. Boro boobo mo laabey borey ra, dumi-dumi ciya Yahudanceyaŋ, zama i humburu Yahudancey.