¹På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -

¹ A ciya handu way cindi hinkanta ra, kaŋ ga ti Adar hando, a zaari way cindi hinzanta ra, saaya kaŋ cine bonkoono lordo maan kaŋ i ga goy d'a, hano din kaŋ Yahudancey ibarey na laakal dake ngey ga du mayray i boŋ. (Haya binde bare ka ye i boŋ, hala Yahudancey du hin ngey ibarey boŋ.)

²den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.

² Yahudancey binde margu ngey kwaarey ra nangu kulu bonkoono Zerses laabey ra, zama ngey ma borey kaŋ goono ga ceeci ka ngey zamba yaŋ din di. Boro si no mo kaŋ hin ka kay i jine, zama dumey kulu ga humbur'ey no.

³Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;

³ Laabey kulu koyey da ngey laabukoyey da mayraykoyey da bonkoono muraadu goy-teerey na Yahudancey gaa, zama i humburu Mordekay.

⁴for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.

⁴ Zama Mordekay gonda beeray bonkoono windo ra, a maa baaro say-say mo laabey kulu ra. Nga din, Mordekay, a beera koy jina.

⁵Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.

⁵ Yahudancey binde na ngey ibarey kulu kar da takuba k'i wi, i n'i halaci mo. I te mate kaŋ ga kaan ngey se ngey ibarey boŋ.

⁶I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.

⁶ Susan faada ra mo Yahudancey na boro zangu gu wi k'i halaci.

⁷Også Parsandata og Dalfon og Aspata

⁷ Parsandata, da Dalfon, da Asfata,

⁸og Porata og Adalja og Aridata

⁸ da Porata, da Adaliya, da Aridata,

⁹og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,

⁹ da Parmasta, da Arisay, da Ariday, da Bayizata,

¹⁰de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁰ i boro way no ize alboroyaŋ Haman Hammedata izo se (nga kaŋ ga ti Yahudancey ibara) -- i n'i kulu wi, amma i mana kambe dake arzaka baa afolloŋ gaa ka ku.

¹¹Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.

¹¹ Zaaro din ra i kande bonkoono se borey kaŋ yaŋ i wi Susan faada ra lasaabo.

¹²Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.

¹² Bonkoono mo ne nga wande Esta se: «Yahudancey na boro zangu gu wi ka halaci Susan faada ra, da Haman ize arey mo, ngey boro way, sanku fa binde bonkoono laabu cindey ra waney. To, sohõ ifo no ga ti ni ŋwaarayyaŋo koyne? I ga ni no nd'a. Ifo no ni ga ceeci hala ka kaa sohõ koyne? I g'a te.»

¹³Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!

¹³ Kala Esta ne: «D'a kaan bonkoono se, naŋ i ma yadda Yahudancey se kaŋ yaŋ go Susan ra, hala suba mo i ma te sanda hunkuna feyaŋo boŋ. I ma Haman ize aru wayo din gaaham buukoy mo sarku bunduyaŋ gaa.»

¹⁴Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.

¹⁴ Bonkoono binde lordi ka ne i ma te yaadin. I na fe te Susan ra. I na Haman ize arey gaaham buukoy sarku bunduyaŋ gaa, ngey boro way.

¹⁵Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁵ Yahudancey kaŋ yaŋ go Susan ra margu Adar hando zaari way cindi taacanta hane. I na boro zangu hinza wi Susan ra, amma i mana lamba arzaka kulu gaa ka ku.

¹⁶De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁶ Yahudance cindey mo, kaŋ yaŋ go bonkoono laabey ra, ngey mo margu ka kay ngey fundey se. I fulanzam ngey ibarey gaa mo. I na ngey ibarey ra boro zambar wayye cindi gu wi, amma i mana lamba arzaka kulu gaa ka ku bo.

¹⁷Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁷ I na woodin te Adar hando ra a jirbi way cindi hinzanta hane, a jirbi way cindi taacanta hane binde i fulanzam. I n'a ciya batu nda bine kaani han.

¹⁸Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁸ Amma Yahudancey kaŋ yaŋ go Susan ra margu jirbi way cindi hinzanta d'a cindi taacanta mo. Jirbi way cindi guwanta hane ngey mo fulanzam. I n'a ciya batu nda bine kaani han.

¹⁹Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.

¹⁹ Woodin se no Yahudancey kaŋ go kawyey ra, kaŋ yaŋ goono ga goro kwaarey ra kaŋ sinda birni cinari, i ga Adar hando jirbi way cindi taacanta ciya batu nda bine kaani han, farhã zaari kaŋ i ga nooyaŋ samba ngey nda care se hane no.

²⁰Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,

²⁰ Mordekay na hayey din hantum ka tirey samba Yahudancey kulu se kaŋ yaŋ go bonkoono Zerses laabey kulu ra, ngey kaŋ ga maan da ngey kaŋ ga mooru.

²¹og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,

²¹ A n'i lordi ka ne i ma Adar hando jirbi way cindi taacanta da iway cindi guwanta mo beerandi jiiri kulu.

²²fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.

²² Zama i ra no Yahudancey du fulanzamay ngey ibarey boŋ. Nga mo no ga ti hando kaŋ i na bine saray bare i se ka ciya bine kaani, kunfa zaari mo bare ka ciya albarka zaari. A ne i m'i ciya batu nda bine kaani, da nooyaŋ samba care se, da talkey se nooyaŋ han yaŋ.

²³Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;

²³ Yahudancey binde soobay ka te sanda mate kaŋ cine ngey sintin d'a, sanda mate kaŋ Mordekay hantum i se mo.

²⁴for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,

²⁴ Zama Haman Hammedata izo, Agagi bora, kaŋ ga ti Yahudancey kulu ibara, kaŋ na hiila te Yahudancey se nga ma du k'i halaci, a na Pur catu no, kaŋ a feeriyaŋ ga ti goŋ, zama nga m'i gon, nga m'i halaci mo.

²⁵men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.

²⁵ Amma waato kaŋ ciina din bangay bonkoono se, kala bonkoono lordi tirayaŋ ra ka ne hiila laalo wo kaŋ a saaware Yahudancey boŋ ma ye ka kaŋ a boŋ. Nga nda nga izey mo, i n'i sarku bunduyaŋ gaa.

²⁶Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,

²⁶ Woodin se no i na jirbey din maa daŋ Purim, Pur maa boŋ. Sanni kulu binde kaŋ go tira din ra boŋ, da haŋ kaŋ i di sanno din boŋ, da mo haŋ kaŋ du ngey,

²⁷fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,

²⁷ kala Yahudancey na farilla te. I na sarti sambu ngey boŋ da ngey banda nda boro kulu kaŋ ga nga boŋ margu nd'ey se mo, zama ciina ma si fappe se. I ne i ga jirbi hinka din beerandi jiiri kulu hantumo boŋ, da alwaato kaŋ i jisi din boŋ mo.

²⁸og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.

²⁸ I ma haggoy mo da jirbey din, i ma fongu i gaa mo, kaay da haama, i zamaney kulu ra, da almayaali kulu, da laabu kulu, da kwaara kulu. Zama i ma si fappe da Purim jirbey din Yahudancey do, i fonguyaŋ mo ma si ban i banda-bandey kulu ra.

²⁹Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.

²⁹ Gaa no bonkoono wande Esta, Abihayel izo way da Yahudanca Mordekay hantum da hin sanni kulu zama i ma Purim tira hinkanta tabbatandi.

³⁰Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,

³⁰ Mordekay na tirey samba mo ka koy Yahudancey kulu do, ka koy Zerses laabu zangu nda waranka cindi iyya kulu ra, ka margu nda laakal kanay da cimi sanniyaŋ.

³¹for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.

³¹ A ne i ma Purim jirbey kaŋ i kosu din tabbatandi ngey alwaatey ra, mate kaŋ Yahudanca Mordekay da bonkoono wande Esta n'i lordi boŋ, da mate kaŋ i na hin sanni te ngey boŋ se da ngey banda-bandey kulu se mo, mehaw da hẽeni ciina ra.

³²Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.

³² Esta hin sanno mo na Purim bato din tabbatandi hal i n'a hantum tira ra.