1Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
1 Israyla* izey kaŋ yaŋ koy Yakuba banda Misira maayey neeya, boro kulu nda nga almayaaley:
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
2 Ruben da Simeyon da Lawi da Yahuda,
3Issakar, Sebulon og Benjamin,
3 Isakar da Zabluna da Benyamin,
4Dan og Naftali, Gad og Aser.
4 Dan da Naftali da Gad da Aser.
5De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
5 Fundikooney kulu kaŋ fun Yakuba gaa, fundi wayye no, amma Yusufu wo jin i se ka goro Misira.
6Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
6 Yusufu da nga nya izey d'i waddey kulu bu.
7Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
7 Amma Israyla izey hay ka tonton da yulwa gumo, ka labu-care. I te gaabi gumo nda cimi, i na laabo toonandi mo.
8Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
8 A ciya mo, bonkooni taji fo furo Misira koytara ra kaŋ si Yusufu bay.
9Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
9 A ne nga borey se: «Wa guna, Israyla izey wo baa d'iri, i bisa iri gaabi mo.
10Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
10 Wa kaa, iri ma goro nd'ey da carmay, i ma si tonton. A ma si ciya, da wongu tun, i ma ngey boŋ margu nd'iri ibarey, i ma wongu nd'iri, i ma tun ka fatta laabo ra koyne.»
11Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
11 I binde na jine boroyaŋ daŋ i se, taabi goy wane yaŋ, kaŋ g'i kankam da tiŋay. Israyla izey na jisiri birniyaŋ cina Firawna* se, Piton da Ramses.
12Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
12 Amma kayna kulu kaŋ i goono ga te i se, kulu i go ga baa day no ka tonton koyne. Misirancey binde go ga joote Israyla izey sabbay se.
13Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
13 Kala Misirancey na Israyla izey daŋ tamtaray ra kaŋ ga taabandi.
14og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
14 I n'i baafuna sara i se da taabi mayray. I n'i daŋ laabu diibiyaŋ da fareeje karyaŋ da fari goy kulu dumi. Danga goyey kulu, nangu kaŋ i n'i daŋ kulu, i g'i daŋ no da tamtaray futo.
15Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :
15 Misira bonkoono salaŋ Ibraniyancey fuuma dumbuko wayboro hinka din se, afa maa Sifra, afa maa Puwa.
16Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
16 A ne: «Waati kaŋ araŋ ga hayyaŋ saajaw goy te Ibraniyancey wandey se, d'araŋ di i sombu, da alboro no, kulu araŋ m'a wi, amma da wayboro no, araŋ m'a naŋ.»
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
17 Amma wayborey din wo ga humburu Irikoy. I mana haŋ kaŋ Misira bonkoono ci din te, amma i fay da alborayzey da fundi.
18Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
18 Misira bonkoono binde na wayborey din ce ka ne i se: «Ifo se no araŋ na woone te, araŋ na alborayzey naŋ da fundi?»
19Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
19 Wayborey din mo ne Firawna se: «Zama Ibraniyancey wayborey, manti danga Misirancey wayborey cine yaŋ no, zama i ga waasu no. I ga hay za fuuma dumbukwa mana to i do.»
20Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
20 Irikoy boriyandi mo wayborey din gaa, hala borey soobay ka baa koyne. I te gaabi gumo.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
21 A ciya mo, za kaŋ wayborey din ga humburu Irikoy, kal a n'i no banda.
22Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.}
22 Firawna mo na sanno gaabandi borey kulu se ka ne: «Alborayze kulu kaŋ i hay, kal araŋ m'a catu isa ra, amma wayborey kulu, araŋ m'i naŋ.»