1Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.
1 Yusufu binde kaŋ nga baabo moyduma boŋ ka soobay ka hẽ a boŋ. A soobay k'a garbey sunsum mo.
2Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel.
2 Waato din gaa Yusufu ne nga tam safarikoyey se i ma nga baabo tuusu nda safari. Safarikoyey binde na Israyla tuusu.
3Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager.
3 I toonandi a se jirbi waytaaci, zama yaadin no i ga tuusuyaŋ jirbey toonandi nd'a. Misirancey mo te jirbi wayye i go ga baray a se.
4Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si:
4 Waato kaŋ a baray jirbey bisa, Yusufu salaŋ da Firawna almayaaley ka ne: «Hala day ay du gaakuri araŋ do, ay ga araŋ ŋwaaray, araŋ ma salaŋ Firawna hangey ra ay se. Araŋ ma ne:
5Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!
5 Ay baaba n'ay daŋ zeyaŋ ka ne: ‹Ay go ga bu. Saara kaŋ ay fansi ay boŋ se Kanaana laabo ra, noodin no ni g'ay fiji.› Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, ma yadda ay se ay ma koy k'ay baabo fiji, ay ga ye ka kaa mo.»
6Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham.
6 Firawna ne: «Koy ka ni baabo fiji. Ma te mate kaŋ me a na ni zeyandi nd'a.»
7Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham,
7 Yusufu mo koy zama a ma nga baabo fiji. Firawna tamey kulu mo, kaŋ yaŋ ga ti a windo arkusey, da Misira laabo arkusey kulu,
8og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.
8 da Yusufu windo kulu d'a nya-izey, d'a baabo banda, i koy a banda. Kala day i ize kayney d'i haw kurey d'i feejey kaŋ i naŋ Gosen laabo ra.
9Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog.
9 Torkoyaŋ da bari-kariyaŋ mo koy a banda, jama bambata no gumo.
10Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager.
10 I kaa Atad karayaŋ gangano do, wo kaŋ go Urdun* daŋanta. Noodin no i na hẽeni nda baray bambata te, kaŋ ga koroŋ gumo. I na jirbi iyye baray te a baabo se.
11Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im*; det ligger på hin side Jordan. / {* egypternes sørgemark.}
11 Laabo din borey, Kanaanancey, waato kaŋ i di Atad karayaŋ gangano do bara, i ne: «Baray woone ga tin Misirancey se.» Woodin se no i na nango maa daŋ Abel-Mizrayim, a go Urdun daŋanta.
12Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem;
12 Yaadin no Israyla izey te a se, mate kaŋ a n'i lordi* nd'a boŋ.
13hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.
13 Zama a izey n'a sambu ka kond'a Kanaana laabo ra. I n'a fiji tondi guuso kaŋ go Makpela ra, Mamre jine, faro kaŋ Ibrahim day din me gaa, mayray hari no buukoy se. A n'a day Hittanca Efron kambe ra.
14Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.
14 Yusufu mo, waato kaŋ a na nga baabo fiji banda, a ye Misira, nga nda nga nya-izey, da borey kulu kaŋ koy a banda a baabo fijiyaŋo do.
15Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!
15 Yusufu nya-izey mo, waato kaŋ i di ngey baabo bu, i ne: «Hambara Yusufu ga konna iri, a ga goy laaley kulu kaŋ iri te a se bana iri gaa.»
16Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:
16 I donton Yusufu gaa da sanni ka ne: «Za ni baaba mana bu, a lordi ka ne:
17Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.
17 ‹Yaadin no araŋ ga ci Yusufu se: Ay ga ni ŋwaaray sohõ, ma ni nya-izey taaley d'i zunubey yaafa, zama i na goy laaloyaŋ te ni se.› Sohõ mo, iri ga ni ŋwaaray, ma ni baaba Irikoyo tamey yaafa.» Yusufu mo hẽ waato kaŋ i na sanno din ci a se.
18Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.
18 A nya-izey mo koy ka ganda biri a jine ka ne: «Iri ya ni bannyayaŋ no.»
19Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?
19 Yusufu ne: «Araŋ ma si humburu. Ay go Irikoy nangu ra no?
20I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.
20 Araŋ wo, araŋ na ilaalo miila ay se, amma Irikoy na gomni miila, zama a ma naŋ i ma boro boobo faaba, danga mate kaŋ a go hunkuna.
21Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
21 Sohõ binde, araŋ ma si humburu. Ay g'araŋ d'araŋ ize kayney mo gaakasinay.» A n'i kunfa, a na gomni sanni te i se mo.
22Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.
22 Yusufu goro mo Misira, nga nda nga baabo dumo. Yusufu funa jiiri zangu fo da iway.
23Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær*. / {* d.e. født mens han ennu levde, så han kunde ta dem på sine knær.}
23 Yusufu di Ifraymu izey hala mo-si-di nyilu. Manasse ize Macir izeyaŋ mo, i n'i hay a kangey boŋ.
24Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.
24 Yusufu ne nga nya-izey se: «Ay ga bu, amma haciika Irikoy g'araŋ kunfa. A g'araŋ kaa laabo wo ra ka konda araŋ laabo kaŋ a ze d'a Ibrahim da Isaka da Yakuba se din ra.»
25Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.
25 Yusufu na Israyla izey daŋ zeyaŋ. A ne: «Haciika, Irikoy g'araŋ kunfa. Day araŋ m'ay biriyey sambu ne ka kond'ey yongo.»
26Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.
26 Yusufu bu, a gonda jiiri zangu fo da iway. I na safari tuusu a gaa k'a daŋ fijiyaŋ sundurku ra Misira.