¹Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

¹ Han fo Musa go ga nga anzura Yetro almaney kuru. Yetro ga ti Midiyan laabo alfaga. A konda kuro hala saaji fimbo ra ka koy Irikoy tondo do, kaŋ se i ga ne Horeb.

²Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.

² Rabbi malayka* mo bangay a se danji beela ra, gumbi fo ra. A guna, kala gumbo go ga di da danji, amma gumbo bumbo si ga ton.

³Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.

³ Musa mo ne: «Naŋ ay ma kamba ka di gomdo hari beero wo, haŋ kaŋ se gumbo si ga ton.»

⁴Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.

⁴ Saaya kaŋ Rabbi di a kamba gunayaŋo se, kala Irikoy n'a ce. Jinda fun gumbo bindo ra ka ne: «Musa! Musa!» Nga mo tu ka ne: «Ay neeya!»

⁵Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.

⁵ Irikoy ne: «Ma si maan ne. Ma ni taamey kaa ni cey gaa, zama nango kaŋ ni goono ga kay din, nangu hanante no.»

⁶Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.

⁶ A ne koyne: «Ay no ga ti Irikoy, ni kaayey wane, Ibrahim Irikoyo, da Isaka Irikoyo, da Yakuba Irikoyo.» Kala Musa na nga moyduma daabu, zama a humburu nga ma Irikoy guna.

⁷Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider.

⁷ Rabbi ne a se koyne: «Haciika, ay di ay borey kaŋ go Misira ra kankamo. Ay maa i hẽeno mo i goy jine borey sabbay se, zama ay g'i bine sarayey bay.

⁸Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

⁸ Ay zumbu mo zama ay m'i faaba Misirancey kambey ra, k'i kaa laabo din ra. Ay ma kond'ey laabu hanno fo ra kaŋ ga tafay, laabu no kaŋ ga wa da yu bambari, hala Kanaanancey, da Hittancey, da Amorancey, da Perizancey, da Hibancey, da Yebusancey do.

⁹Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem.

⁹ Guna, Israyla izey hẽeno kaa ay do. Ay di kankamo mo kaŋ Misirancey goono g'i kankam d'a.

¹⁰Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!

¹⁰ Sohõ binde, koy, ay ga ni donton Firawna do zama ni m'ay borey, Israyla izey, fattandi ka kaa Misira ra.»

¹¹Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten?

¹¹ Amma Musa ne Irikoy se: «May ci ay, hal ay ma koy Firawna do ka Israyla izey kaa Misira ra?»

¹²Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell.

¹² Kala Irikoy ne: «Haciika, ay ga goro ni banda. Woone mo ga ciya ni se alaama kaŋ ay no ka ni donton: waati kaŋ ni na borey fattandi Misira ra, tondi kuuko wo boŋ no araŋ ga sududu Irikoy se.»

¹³Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?

¹³ Musa ne Irikoy se: «A go, d'ay koy Israyla izey do, ka ne i se: ‹Araŋ kaayey Irikoyo n'ay donton araŋ do,› ngey mo d'i ne ay se: ‹Mate a maa?› ifo n'ay ga ci i se?»

¹⁴Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.

¹⁴ Irikoy ne Musa se: «AY NO GA TI NGA KA} GO NO.» A ne koyne: «Ya-cine no ni ga ci Israyla izey se: ‹AY GO NO› no k'ay donton araŋ do.»

¹⁵Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt. / {* Jahve d.e. han er, 2MO 3, 14. JES 42, 8. SLM 135, 13.}

¹⁵ Irikoy ne Musa se koyne: «Ya-cine no ni ga ci Israyla izey se: Rabbi Irikoy, araŋ kaayey wano, Ibrahim Irikoyo da Isaka Irikoyo, da Yakuba Irikoyo, nga no k'ay donton araŋ do. Woodin ga ti ay maa hal abada. Nga ga ti mate kaŋ i ga fongu ay gaa d'a, hala zamaney kulu me.

¹⁶Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten.

¹⁶ Ni ma koy ka Israyla arkusey margu ka ne i se: Rabbi Irikoy, araŋ kaayey wano, Ibrahim nda Isaka nda Yakuba wane Irikoyo bangay ay se ka ne: ‹ Haciika, ay n'araŋ kunfa. Ay di mo haŋ kaŋ i te araŋ se Misira ra.

¹⁷Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

¹⁷ Ay ne mo ay g'araŋ kaa Misira kankamo ra, ya konda araŋ Kanaanancey, da Hittancey, da Amorancey, da Perizancey, da Hibancey, da Yebusancey laabo ra, laabu no kaŋ ga wa nda yu bambari.›

¹⁸Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.

¹⁸ I ga hangan ni se mo. Ni ga koy koyne Misira bonkoono do, nin da Israyla arkusey. Araŋ ma ne a se: ‹Rabbi, Ibraniyancey Irikoy no ka bangay iri se. Sohõ binde, iri ga ni ŋwaaray, m'iri naŋ iri ma te jirbi hinza diraw saajo ra, zama iri ma koy ka sargay* te Rabbi iri Irikoyo se.›

¹⁹Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig.

¹⁹ Amma ay ga bay kaŋ Misira bonkoono si naŋ araŋ ma koy bo, baa da gaabi-nda-gaabi no gumo.

²⁰Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare.

²⁰ Ay mo, ay g'ay kamba salle ka Misira kar da ay dambara harey kulu, kaŋ ay ga te a ra. Woodin banda no a g'araŋ taŋ.

²¹Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort;

²¹ Ay ga borey no gaakuri mo koyne Misirancey do. A ga ciya mo, waati kaŋ araŋ ga fatta, manti kambe koonu no araŋ ga fatta bo.

²²men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne.

²² Amma wayboro kulu ga taalam jinay ŋwaaray, nzarfu nda wura wane, da bankaaray mo, nga gorokasin wayboro kambe ra, da borey kaŋ goono ga yawtaray goray te a windo ra. Araŋ g'i daŋ araŋ ize arey da ize wayey gaa, araŋ ga Misirancey ku mo.»