¹Moses svarte: De vil visst ikke tro mig og ikke høre på mig, de vil si: Herren har ikke åpenbaret sig for dig.

¹ Musa mo tu ka ne _Irikoy se|_: «A go, i s'ay cimandi. I si hangan ay sanno se mo, zama i ga ne: ‹Rabbi mana bangay ni se.› »

²Da sa Herren til ham: Hvad er det du har i hånden? Han svarte: En stav.

² Kala Rabbi ne a se: «Ifo no ni kamba ra din?» A ne: «Goobu no.»

³Da sa han: Kast den på jorden! Og han kastet den på jorden, og den blev til en slange; og Moses flyktet for den.

³ Rabbi ne: «A furu ganda.» Musa n'a furu ganda. A bare ka te gondi, Musa zuru a se mo.

⁴Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den blev til en stav i hans hånd.

⁴ Amma Rabbi ne Musa se: «Ni kamba salle k'a di sunfa gaa.» Musa na nga kamba salle k'a di. A ye ka te goobu kamba ra.

⁵Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbaret sig for dig.

⁵ «Zama i ma cimandi kaŋ Rabbi, Ibrahim da Isaka nda Yakuba wane Irikoyo no ka bangay ni se.»

⁶Og Herren sa fremdeles til ham: Stikk din hånd i barmen! Og han stakk sin hånd i barmen; og da han drog den ut, se, da var hans hånd spedalsk, som sne.

⁶ Rabbi ne a se koyne: «Ni kamba daŋ ni ganda gaa kwaayo ra.» A na nga kamba daŋ nga ganda gaa kwaayo ra. Waato kaŋ a n'a kaa, kala kamba jiray ka kwaaray wak! danga neezu* cine.

⁷Og han sa: Stikk din hånd i barmen igjen! Og han stakk igjen sin hånd i barmen; og da han drog den ut av sin barm, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers.

⁷ Rabbi ne koyne: «Ma ni kamba ye ni ganda gaa kwaayo ra.» (A na nga kambe ye nga ganda gaa kwaayo ra. Waato kaŋ a n'a kaa nga ganda gaa, a go, a ye ka te danga nga izeena cine.)

⁸Om de nu ikke tror dig eller akter på det første tegn, så vil de da visst tro på det andre tegn.

⁸ Rabbi ne: «A ga ciya mo, d'i mana ni cimandi, i mana yadda alaama sintina din gaa, i ga banda alaama wano cimandi.

⁹Men tror de ikke engang på disse to tegn, og vil de ikke høre på dig, da skal du ta vann av elven og helle det ut på jorden, og det vann du tar av elven, det skal bli til blod på jorden.

⁹ A ga ciya mo, d'i mana baa alaama hinka din cimandi, i mana hangan mo ni sanno se, kala ni ma kaa isa haro gaa ka soogu laabo boŋ. Haro din mo kaŋ ni kaa isa ra ga bare ka te kuri laabo boŋ.»

¹⁰Men Moses sa til Herren: Hør mig, Herre! Jeg har aldri vært nogen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale.

¹⁰ Musa mo ne Rabbi se: «Ya nin ay Koyo, ay wo manti boro kaŋ ga waani sanni no, za doŋ, wala mo sohõ kaŋ ni salaŋ ay, ni tamo se. Zama ay ya me tiŋokoy no, ay deena mo si waasu.»

¹¹Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?

¹¹ Rabbi ne a se: «May no ka boro me te? May no ka beebe te, wala lutu, wala mokoy, wala danaw? Manti ay, Rabbi no?

¹²Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale.

¹² A binde, sohõ kala ni ma koy. Ay ga bara ni meyo banda ka ni dondonandi haŋ kaŋ ni ga ci.»

¹³Men han sa: Hør mig, Herre! Send bud med hvem du ellers vil!

¹³ Musa ne: «Ya ay Koyo, ay ga ni ŋwaaray, ma donton boro kaŋ ni ga donton.»

¹⁴Da optendtes Herrens vrede mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han, vet jeg, kan tale; og nu kommer han dig også i møte, og når han ser dig, blir han glad.

¹⁴ Kala Rabbi bine tun gumo Musa se. A ne: «Ni beero Haruna, Lawi dumi bora, manti a go noodin bo? Ay bay a ga waani ka salaŋ hal a ma boori. A go mo, a goono ga fatta ka ni kubay. D'a di nin mo, a ga farhã nga bina ra.

¹⁵Og du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære eder hvad I skal gjøre.

¹⁵ Ni ga salaŋ a se ka sanney daŋ a me ra. Ay mo ga goro ni meyo banda, ay m'araŋ dondonandi haŋ kaŋ araŋ ga te.

¹⁶Og han skal tale til folket for dig; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham.

¹⁶ Nga no ga ciya ni sanney teeko borey do, a ga ciya ni se me. Ni mo ga ciya Irikoy himandi a se.

¹⁷Og du skal ta denne stav i din hånd; med den skal du gjøre tegnene.

¹⁷ Ni ga goobo wo mo sambu ni kambe ra, wo kaŋ ni ga alaamey te d'a.»

¹⁸Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: Kjære, la mig få dra tilbake til mine brødre i Egypten og se om de ennu er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred!

¹⁸ Kala Musa tun ka ye nga anzura Yetro do. A ne a se: «Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay ma ye ka koy ay nya-izey do, kaŋ yaŋ go Misira. Ay ma di hal i gonda fundi hala sohõ.» Yetro binde ne Musa se: «Wa koy baani.»

¹⁹Og Herren sa til Moses i Midian: Dra avsted og vend tilbake til Egypten! Nu er de døde alle de som stod dig efter livet.

¹⁹ Midiyan ra Rabbi ne Musa se koyne: «Ye ka koy Misira, zama borey kulu kaŋ yaŋ na ni fundo ceeci bu.»

²⁰Så tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem på asenet og vendte tilbake til Egyptens land; og Moses tok Guds stav i sin hånd.

²⁰ Musa binde na nga wando nda nga izey sambu k'i kaarandi farkayyaŋ boŋ ka ye Misira laabu. Musa na Irikoy goobo mo sambu nga kamba ra.

²¹Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare.

²¹ Rabbi ne Musa se: «Saaya kaŋ ni to Misira, guna, dambara harey kulu kaŋ ay daŋ ni kamba ra, ni m'i te Firawna jine. Amma ay g'a bina sandandi, a si borey taŋ mo.

²²Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel,

²² Ni ga ne Firawna se: Yaa no Rabbi ci: ‹Israyla wo, ay ize no, ay hay-jine no.

²³og jeg sa til dig: La min sønn fare, så han kan tjene mig, men du vilde ikke la ham fare; derfor vil jeg nu slå ihjel din sønn, din førstefødte.

²³ Ay ne ni se mo: ni m'ay izo taŋ zama a ma may ay se. Da ni wangu k'a taŋ mo, a go, ay ga ni ize hay-jina wi.› »

²⁴Underveis, på et hvilested, hendte det at Herren kom imot ham og søkte å ta hans liv.

²⁴ I go fonda boŋ, zumbuyaŋo do. Kala Rabbi kuband'a. A ceeci nga ma Musa wi.

²⁵Da tok Sippora en skarp sten og skar bort sin sønns forhud og kastet den for hans føtter og sa: Sannelig, du er mig en blodbrudgom.

²⁵ Waato din gaa no Zippora na tondi zanjarmi fo sambu, a na nga izo jofolo kuuro dumbu ka catu Musa cey jarga. A ne: «Sikka si ni ya kurnye kurikoy no ay se.»

²⁶Så lot han ham være; da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld.

²⁶ Gaa no Rabbi na Musa taŋ. Saaya din no waybora ne: «Nin wo, kurnye kurikoy no dambanguyaŋo* wo sabbay se.»

²⁷Og Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Og han gikk og traff ham ved Guds berg og kysset ham.

²⁷ Rabbi ne Haruna se: «Tun ka koy saajo ra ka Musa kubay.» A koy k'a kubay Irikoy tondo do, a n'a garba sunsum mo.

²⁸Og Moses forkynte Aron alt hvad Herren, som sendte ham, hadde talt, og alle de tegn han hadde pålagt ham å gjøre.

²⁸ Musa na sanney kulu kaŋ Rabbi na nga donton d'a ci Haruna se, da alaamey kulu kaŋ a ci nga se.

²⁹Så gikk Moses og Aron; og de samlet alle de eldste av Israels barn.

²⁹ Musa nda Haruna binde tun ka kaa ka Israyla arkusey kulu margu.

³⁰Og Aron bar frem alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øine.

³⁰ Haruna mo na sanney kulu kaŋ yaŋ Rabbi ci Musa se din ci. A na alaamey mo te jama jine.

³¹Og folket trodde; og da de hørte hvorledes Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøide de sig og tilbad.

³¹ Jama mo n'a cimandi. Waato kaŋ i maa kaŋ Irikoy na Israyla izey kunfa, a di i kankamo mo, kal i na ngey boŋey sumbal ka sududu.