1Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!
1 Waato din gaa no Musa nda Haruna koy ka ne Firawna se: «Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: ‹ M'ay jama taŋ zama i ma sududuyaŋ batu te ay se saajo ra.› »
2Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
2 Amma Firawna ne: «May ga ti Rabbi, kaŋ ay ga maa a se, hal ay ma Israyla taŋ mo? Ay wo si Rabbi bay, ay si Israyla taŋ mo.»
3Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
3 I ne: «Irikoy, Ibraniyancey wane Irikoyo no ka kubay d'iri. Iri ga ni ŋwaaray, ma naŋ iri ma te jirbi hinza diraw saajo ra, iri ma sargayyaŋ salle Rabbi iri Irikoyo se, zama a ma si balaaw wala takuba zeeri iri boŋ.»
4Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!
4 Misira bonkoono ne i se: «Ya Musa nda Haruna, ifo se no araŋ ga borey feeri ngey goyo gaa? Wa araŋ koyyaŋ te araŋ goyey do.»
5Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!
5 Firawna ne mo: «A go, borey wo ga baa laabo ra sohõ, araŋ mo goono g'i fulanzam ngey goyey gaa.»
6Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:
6 Han din binde Firawna na goy jine borey lordi*, ngey da kurayey jine borey ka ne:
7I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.
7 «Araŋ ma si ye ka borey wo no subu kaŋ i ga fareeje kar d'a koyne, danga waato cine. I ma koy ka subo ku ngey boŋ se.
8Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!
8 Fareeja lasaabo kaŋ i doona ka te za doŋ mo, yaadin no araŋ ga dake i boŋ. Araŋ ma si hay kulu zabu a ra, zama hawfunoyaŋ no. Woodin se no i goono ga hẽ ka ne: ‹I ma fay d'iri, iri ma koy ka sargayyaŋ te iri Irikoyo se.›
9Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
9 Kal i ma goy kaŋ ga taabandi tonton borey din se, zama i ma tangam d'a. I ma si laakal da tangari sanney din.»
10Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
10 Israyla goy jine borey binde fatta, ngey da kurayey jine borey mo ka salaŋ borey se. I goono ga ne: «Yaa no Firawna ci: ‹Ay si araŋ no subu koyne.
11Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.
11 Wa koy ka subu ku araŋ boŋ se nangu kulu kaŋ araŋ ga du a. Zama i si araŋ goyo zabu bo, baa kayna.› »
12Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.
12 Kala borey kulu say Misira laabo ra zama i ma buunu margu alkama subu nango ra.
13Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.
13 Goyey jine borey mo soobay ka kankamandi. I goono ga ne: «Wa araŋ zaari goyo toonandi, danga araŋ doŋ wano kaŋ subu go no cine!»
14Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
14 I soobay ka Israyla izey kurayey jine borey kar mo, ngey kaŋ yaŋ Firawna wane goyo jine borey daŋ i boŋ. I ne i se: «Ifo se no araŋ mana araŋ lasaabo toonandi, bi wano da hunkuna wano kulu, waato fareeja lasaabuyaŋo cine?»
15Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
15 Saaya din Israyla izey kurayey jine borey kaa ka hẽ Firawna gaa. I goono ga ne: «Ifo se no ni goono ga te ni bannyey se ya-cine?
16Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.
16 I si ni bannyey no subu. I ga ne iri se mo: ‹Wa fareeje te.› I go ga ni bannyey kar, amma taalo, ni borey gaa no a go.»
17Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.
17 Amma Firawna ne: «Araŋ wo dirgaykomyaŋ no, hawfunoyaŋ mo no! Woodin se no araŋ ga ne: ‹I ma fay d'iri, iri ma koy ka sargayyaŋ salle Rabbi se.›
18Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.
18 Sohõ binde, araŋ ma koy ka goy, zama i si araŋ no subu. Kulu nda yaadin mo araŋ g'araŋ fareeja lasaabo toonandi.»
19Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!
19 Israyla izey kurayey jine borey binde bay kaŋ ngey furo kambe, waato kaŋ a ne i se: «Araŋ ma si araŋ fareeja lasaabo zabu baa kayna, zaari kulu goyo ra.»
20Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
20 Waato kaŋ i fun Firawna do i kubay da Musa nda Haruna, i go ga kay fonda boŋ.
21Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.
21 Arkusey ne i se: «Rabbi m'araŋ guna ka ciiti, zama araŋ no ka naŋ iri ciya fanta hariyaŋ Firawna nda nga bannyey kulu do, hal araŋ na takuba daŋ i kambey ra i m'iri wi se.»
22Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?
22 Musa binde ye Rabbi do ka ne: «Ya ay Koyo, ifo se no ni na laala te jama wo se? Ifo se mo no ni n'ay donton?
23For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.
23 Zama za ay kaa Firawna do zama ay ma salaŋ ni maa ra, a laala jama wo gaa, ni mana jama faaba mo, baa kayna.»