¹Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

¹ Persiya bonkoono Sirus koytara jiiri sintina, Rabbi na Persiya bonkoono Sirus biya feeri zama Rabbi sanno kaŋ a ci Irimiya do ma to se. Kala bonkoono ne i ma fe nga mayra laabo kulu ra, i ma hantum mo ka ne:

²Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

² «Haŋ kaŋ Persiya bonkoono Sirus ci neeya: Rabbi Irikoy kaŋ go beene na ndunnya koytarayey kulu no ay se. A n'ay lordi* mo ka ne ay ma windi cina nga se Urusalima* kaŋ go Yahuda laabo ra.

³Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

³ Boro kulu kaŋ a borey kuray haray wane no araŋ game ra, a Irikoyo ma goro a banda. Bora ma koy Urusalima, kaŋ go Yahuda ra, ka Rabbi, Israyla* Irikoyo fuwo cina (nga no ga ti Irikoy), wo kaŋ go Urusalima.

⁴Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

⁴ Boro kulu kaŋ cindi, nangu kulu kaŋ ra no bora bara ga goro, kal a nango borey m'a gaa nda nzarfu nda wura, da jinayyaŋ, da almanyaŋ, hala nda bine yadda sargay* Irikoy windo kaŋ go Urusalima se.»

⁵Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

⁵ Alwaato din Yahuda nda Benyamin kaayey windi arkusey, nda alfagey*, da Lawi borey tun, sanda borey kulu kaŋ Irikoy n'i biyey feeri i ma koy ka Rabbi windo kaŋ kaŋ din cina se, kaŋ go Urusalima ra.

⁶Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

⁶ I gorokasiney kulu kaŋ go g'i windi n'i gaa da nzarfu taasayaŋ, da wura wane yaŋ, da jinayyaŋ, da almanyaŋ, da jinay caadanteyaŋ, hala nda bine yadda nooyaŋey kulu.

⁷Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

⁷ Bonkoono Sirus mo na Rabbi fuwo jinayey kaa taray, wo kaŋ yaŋ Nebukadnezzar kande ka fun Urusalima ka daŋ nga toorey windo ra.

⁸Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar*, Judas fyrste. / {* den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.}

⁸ Ngey mo Persiya bonkoono Sirus n'i kaa taray jinay jisikwa kaŋ se i ga ne Mitredat kambe ra, k'i lasaabu Sesbazzar se, kaŋ Yahuda jine boro no.

⁹Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

⁹ Woone no ga ti i lasaabuyaŋ: wura taasa waranza, da nzarfu taasa zambar fo, da zaama waranka cindi yagga,

¹⁰tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.

¹⁰ da wura tu waranza, da nzarfu tu dumi fo, ngey mo zangu taaci nda iway no, ngey nda jinay dumi waani fooyaŋ mo i banda, zambar fo no.

¹¹Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

¹¹ Wura nda nzarfu jinayey kulu margante, zambar gu da zangu taaci no. Woodin yaŋ kulu no Sesbazzar kande waato kaŋ borey ye ka kaa Urusalima ka fun Babila tamtara ra.