¹Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt.

¹ Za Ezra goono ga adduwa te ka taaley ci, a goono ga hẽ ka gande biri Irikoy Fuwo me gaa, kala jama margu, alboro nda wayboro, zanka nda arkusu, Israyla izey waney. I margu gumo nda cimi a do, zama jama goono ga hẽ da hẽeni konno gumo.

²Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak.

² Sekaniya, Yehiyel izo mo, Elam izey ra afo, a tu ka ne Ezra se: «Iri na taali te iri Irikoyo se ka mebarawey wayboroyaŋ hiiji, kaŋ ga ti laabo wo borey dumiyaŋ, amma kulu nda yaadin Israyla gonda beeje muraadu woone ra.

³Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven!

³ Sohõ kal iri ma alkawli sambu iri Irikoyo do, ka ne iri ga fay da wandey din kulu, ngey nda izey kaŋ yaŋ iri hay i gaa, iri jine bora da borey kaŋ yaŋ goono ga jijiri nd'iri Irikoyo lordo saawara boŋ. I ma goy mo asariya boŋ.

⁴Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk!

⁴ Tun ka kay, zama sanno wo ni wane no, iri mo go ni banda. Ma te bine-gaabi gumo ka woodin te mo.»

⁵Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det.

⁵ Kala Ezra tun ka kay. A na alfaga beerey da Lawi borey da Israyla kulu daŋ zeyaŋ ka ne i ga goy sanni woodin boŋ. I binde ze.

⁶Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap.

⁶ Waato din gaa no Ezra tun ka kay ka fun Irikoy Fuwo jine, ka koy ka furo Yehohanan Eliyasib izo fuwo ra. Kaŋ a kaa noodin mo, a mana ŋwaari ŋwa, a mana hari haŋ, zama a gonda bine saray tamtaray izey taalo sabbay se.

⁷Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem,

⁷ I fe Yahuda nda Urusalima kulu ra, da tamtaray izey kulu se, ka ne i ma margu Urusalima ra.

⁸og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet.

⁸ Boro kulu mo kaŋ mana kaa, hala jirbi hinzanta, laabukoyey da arkusey saaware ka ne i g'a mayray haro ta, i ga bora bumbo mo waasu ka kaa tamtaray izey jama ra.

⁹Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene.

⁹ Kala Yahuda nda Benyamin alborey kulu margu Urusalima ra hala jirbi hinza din ga to; handu yagganta nooya, hando jirbi warankanta hane. Jama binde goro batama bambata fo ra Irikoy windo jine. I goono ga jijiri sanno din sabbay se, da beene hari boobo kaŋ goono ga te mo se.

¹⁰Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld.

¹⁰ Kala Alfa Ezra tun ka kay ka ne i se: «Araŋ na taali te. Araŋ na mebarawey wayboroyaŋ hiiji. Yaadin gaa araŋ na Israyla taalo tonton nooya.

¹¹Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner!

¹¹ Sohõ binde, kal araŋ m'araŋ taalo ci Rabbi araŋ kaayey Irikoyo se. Araŋ m'a miila gana: araŋ m'araŋ boŋ fay da laabo borey din, da mebarawey wayborey mo.»

¹²Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre.

¹² Jama kulu tu nda jinde beeri ka ne: «Haŋ kaŋ ni ci iri boŋ, daahir kal iri ma te yaadin.

¹³Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak.

¹³ Amma jama ga baa gumo, beene hari boobo waate mo no. Iri si hin ka kay taray. Woone mo manti jirbi fo wala ihinka goy no, zama iri na taali bambata te muraadu wo ra.

¹⁴La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort.

¹⁴ Sohõ, wa naŋ i m'iri laabukoyey daŋ i ma kay jama kulu se. Boro kulu kaŋ go iri birney ra mo, kaŋ na mebarawey wayboro hiiji, i ma kaa alwaati kaŋ i ga kosu ra, ngey nda birney kulu arkusey, da ciitikoy mo, kal a ma to alwaati kaŋ Irikoy futay konno wo ga bare ka fay d'iri, muraadu wo sabbay se.»

¹⁵Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem.

¹⁵ Yonata Asahel izo da Yahaziya Tikba izo, ngey hinne no ka kakaw sanno din boŋ. Mesullam da Sabbetal, Lawi boroyaŋ, ngey mo na borey din gaa.

¹⁶De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken,

¹⁶ Tamtaray izey mo na woodin te. Alfa Ezra na kaayey windi arkusu fooyaŋ suuban, i afo kulu nga baabo windo boŋ, i kulu mo ngey maayey boŋ. I binde goro handu wayanta ra, hando zaari sintina, zama ngey ma muraado din fintalyaŋ te.

¹⁷og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned.

¹⁷ Hala handu sintina zaari sintina hando ra, kulu i na alborey kulu sanni ban, kaŋ yaŋ na mebarawey wayborey hiiji.

¹⁸Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja;

¹⁸ Alfagey izey ra mo i na boro fooyaŋ gar kaŋ yaŋ na mebarawey wayboroyaŋ hiiji, ngey neeya: Yozadak izo Yesuwa izey d'a nya-izey ra: Maaseya, da Eliyezar, da Yarib, da Gedaliya.

¹⁹de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig.

¹⁹ I na zeyaŋ te ka ne ngey ga ngey wandey fay, zama i gonda taali ngey boŋ gaa. I na feeji fo no sargay feeji kuru ra ngey taalo sabbay se.

²⁰Av Immers barn var det Hanani og Sebadja;

²⁰ Immer izey ra, Hanani nda Zebadiya.

²¹av Harims barn Ma'aseja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia;

²¹ Harim izey ra, Maaseya, da Iliya, da Semaya, da Yehiyel, da Uzziya.

²²av Pashurs barn Eljoenai, Ma'aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

²² Pasur izey ra mo: Eliyowenay, da Maaseya, da Isumeyla, da Netanel, da Yozabad, da Eleyasa.

²³Av levittene var det Josabad og Sime'i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser;

²³ Lawi borey do haray: Yozabad, da Simey, da Kelaya (danga Kelita nooya), da Petahiya, da Yahuda, da Eliyezar.

²⁴av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri.

²⁴ Doonkoy wane: Eliyasib. Batukoy waney: Sallum, da Telem, da Uri.

²⁵Av Israel ellers var det: av Paros' barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja;

²⁵ Israyla izey waney: Paros izey do haray: Ramiya, da Izziya, da Malciya, da Miyamin, da Eliyezar, da Malciya, da Benaya.

²⁶av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia;

²⁶ Elam izey do haray mo: Mattaniya, da Zakariya, da Yehiyel da Abdi, da Yeremot, da Iliya.

²⁷av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa;

²⁷ Zattu izey do haray mo: Eliyowenay, da Eliyasib, da Mattaniya, da Yeremot, da Zabad, da Aziza.

²⁸av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai;

²⁸ Bebay izey do haray mo: Yehohanan, da Hananiya, da Zakkay, da Atlay.

²⁹av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot;

²⁹ Bani izey do haray mo: Mesullam, da Malluk, da Adaya, da Yasub, da Seyal, da Yeremot.

³⁰av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma'aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse;

³⁰ Pahat-Mowab izey waney: Adna, da Celal, da Banaya, da Maaseya, da Mattaniya, da Bezaleyel, da Binnuwi, da Manasse.

³¹fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon,

³¹ Harim izey waney: Eliyezar, da Issiya, da Malciya, da Semaya, da Simeyon,

³²Benjamin, Malluk, Semarja;

³² da Benyamin, da Malluk, da Semariya.

³³av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime'i;

³³ Hasum izey waney: Mattenay, da Mattata, da Zabad, da Elifelet, da Yeremay, da Manasse, da Simey.

³⁴av Banis barn Ma'adai, Amram og Uel,

³⁴ Bani izey waney: Maaday, da Amram, da Yuwel,

³⁵Benaja, Bedeja, Keluhi,

³⁵ da Banaya, da Bedaya, da Celuhi,

³⁶Vanja, Meremot, Eljasib,

³⁶ da Baniya, da Meremot, da Eliyasib,

³⁷Mattanja, Mattenai, Ja'asu

³⁷ da Mattaniya, da Mattenay, da Yaasu,

³⁸og Bani og Binnui, Sime'i

³⁸ da Bani, da Binnuwi, da Simey,

³⁹og Selemja og Natan og Adaja,

³⁹ da Selemiya, da Natan, da Adaya,

⁴⁰Maknadbai, Sasai, Sarai,

⁴⁰ da Maknadebay, da Sasay, da Saray,

⁴¹Asarel og Selemja, Semarja,

⁴¹ da Azarel, da Selemiya, da Semariya,

⁴²Sallum, Amarja, Josef;

⁴² da Sallum, da Amariya, da Yusufu.

⁴³av Nebos barn Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja.

⁴³ Nebo izey waney: Yeyel, da Mattatiya, da Zabad, da Zebina, da Iddo, da Yowel, da Benaya.

⁴⁴Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.

⁴⁴ Borey din kulu no ka mebarawey wayboroyaŋ hiiji, afooyaŋ mo gonda wandeyaŋ kaŋ na izeyaŋ hay i se.