1Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im.
1 I go no, hayey din banda, kal i ne Yusufu se: «Guna, ni baaba sinda baani.» Nga mo na nga ize hinka sambu ka kond'ey nga banda, Manasse da Ifraymu.
2Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen.
2 I ci Yakuba se ka ne: «Ni izo Yusufu neeya, a goono ga kaa ni do.» Israyla mo te bine-gaabi ka goro dima boŋ.
3Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig
3 Yakuba ne Yusufu se: «Irikoy, Hina-Kulu-Koyo bangay ay se Luz ra, Kanaana laabo ra, a n'ay albarkandi mo.
4og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom.
4 A ne ay se mo: ‹A go, ay ga ni no ize boobo, ay ga naŋ ni ma baa ka tonton, ay ga ni ciya mo dumi jama. Ay ga laabu woone no ni dumo se ni banda, a ma ciya araŋ wane hal abada.›
5Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.
5 Sohõ binde, ize hinka wo kaŋ yaŋ i hay ni se Misira laabo ra za ay mana kaa ni do Misira ra, ay wane yaŋ no. Sanda mate kaŋ cine Ruben da Simeyon ya ay wane yaŋ no, yaadin cine mo no Ifraymu da Manasse ga ciya ay wane yaŋ.
6Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd.
6 Amma ni hayyaŋ kaŋ ni ga hay i banda, woodin yaŋ ga ti ni wane. I g'i maa ce i nya izey maayey boŋ i tubo ra.
7For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
7 Amma ay wo, waato kaŋ ay tun Padan-Aram, Rahila bu ay se Kanaana fonda boŋ, diraw kayna ga cindi iri jine hal iri ga to Efrata. Ay mo n'a fiji noodin fonda kaŋ ga koy Efrata boŋ, kaŋ ga ti Baytlahami.»
8Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?
8 Israyla di Yusufu izey ka ne: «Borey wo, mayyaŋ no?»
9Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem.
9 Yusufu ne nga baabo se: «Woone yaŋ ay izey kaŋ Irikoy n'ay no neewo yaŋ no.» Israyla ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma kand'ey ay do, ay ma albarka gaara i se.»
10Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.
10 Amma Israyla moy ga tin zeenay sabbay se hal a si hin ka di. Yusufu kand'ey a jarga, nga mo n'i sambu, k'i garbey sunsum, k'i ganday.
11Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.
11 Israyla ne Yusufu se: «Ay mana tammahã hal ay ga di ni moyduma. A go mo, Irikoy naŋ ay di ni izey mo.»
12Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham.
12 Yusufu n'i kaa baabo kangey boŋ. A sombu hala moyduma to ganda.
13Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham.
13 Yusufu n'i boro hinka sambu, Ifraymu a kambe ŋwaaro gaa ka koy Israyla kambe wow gaa haray, Manasse mo a kambe wow gaa ka koy Israyla kambe ŋwaaro gaa haray. A kond'ey a jarga.
14Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.
14 Israyla mo na nga kambe ŋwaaro salle, a n'a dake Ifraymu boŋo boŋ, nga kaŋ ga ti ikayna, a kambe wow mo, a n'a dake Manasse boŋo boŋ. A laakalo boŋ mo no a na nga kambey dake yaadin cine, zama Manasse ga ti hay-jina.
15Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,
15 A na albarka gaara mo Yusufu se ka ne: «Irikoyo kaŋ jine ay kaayey Ibrahim da Isaka dira, Irikoyo kaŋ n'ay haggoy ay fundi jirbey kulu ra hala hunkuna,
16den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet.
16 Malayka kaŋ n'ay fansa laala kulu gaa, a ma albarka daŋ arwasey wo gaa. I m'ay maa ci i boŋ, d'ay kaayey maayey, kaŋ ga ti Ibrahim da Isaka. I ma beeri hal i ma ciya jama ndunnya bindo ra.»
17Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode.
17 Amma waato kaŋ Yusufu di nga baabo na nga kambe ŋwaaro dake Ifraymu boŋ, woodin mana kaan a se. Kal a na nga baabo kamba di, zama nga m'a ganandi Ifraymu boŋ k'a ye Manasse boŋ.
18Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode!
18 Yusufu ne nga baabo se: «Manti yaadin no, ya ay baaba, zama woone ga ti hay-jina. Kala ni ma ni kambe ŋwaaro dake a boŋ.»
19Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.
19 Amma a baabo wangu. A ne: «Ay bay, ay izo, ay bay. Nga mo ga ciya kunda, a ga beeri mo. Amma a kayno ga beeri ka bis'a. A izey mo ga ciya kunda jama.»
20Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.
20 A na albarka gaara i se zaaro din ra ka ne: «Araŋ do no Israyla ga albarka daŋ ka ne: ‹Irikoy ma ni ciya Ifraymu nda Manasse cine.› » A na Ifraymu gaabandi mo ka bisa Manasse.
21Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.
21 Israyla ne Yusufu se: «Guna, ay ga bu. Amma Irikoy ga goro araŋ banda. A ga ye ka konda araŋ mo hal araŋ kaayey laabo ra.
22Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
22 Koyne, ay na ni no baa fo ka bisa ni nya-izey waney, baa kaŋ ay ta Amorancey kambe ra d'ay takuba d'ay birawo mo.»