¹Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

¹ Rabbi ne Nuhu se: «Ma kaa, nin da ni windi borey kulu, ka furo hiyo ra, zama ay di ni ya adilante no _ay jine|_ zamana woone borey game ra.

²Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

² Ni ma sambu alman halalantey kulu ra, ka kond'ey iyye-iyye, alboro nda wayboro. Alman kulu kaŋ si halal mo, ni ma kand'ey ihinka-hinka, alboro nda wayboro.

³likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

³ Beene curey mo, ma kand'ey iyye-iyye, alboro nda wayboro, k'i dumey hallasi nda fundi ndunnya kulu ra.

⁴For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

⁴ Zama ne ka koy jirbi iyye, ay ga naŋ hari ma kaa ndunnya boŋ zaari waytaaci nda cin waytaaci. Fundikooni kulu kaŋ ay te mo, ay g'a tuusu ka kaa ndunnya fando boŋ.»

⁵Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

⁵ Nuhu binde te mate kulu kaŋ Rabbi ci nga se.

⁶Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

⁶ Nuhu gonda jiiri zangu iddu waato kaŋ tunfaana haro te ndunnya boŋ.

⁷Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

⁷ Nuhu nda nga wando, da nga izey da izey wandey, i kulu furo hiyo ra tunfaana haro sabbay se.

⁸Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

⁸ Alman halalantey ra da almaney kaŋ si halal, da curey, da hay kulu kaŋ ga ganda biri laabo boŋ,

⁹gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

⁹ i kulu furo ihinka-hinka Nuhu do hiyo ra, alboro nda wayboro, mate kaŋ cine Irikoy ci Nuhu se.

¹⁰Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

¹⁰ Jirbi iyye banda, kala tunfaana haro go, a kaa ndunnya boŋ.

¹¹I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

¹¹ Nuhu jiiri zangu iddanta ra, a handu hinkanta, a zaari way cindi iyyanta hane no laabo ra haro zotti, beene batama daabirjo mo fiti.

¹²og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

¹² Hari soobay ka kaŋ laabo boŋ zaari waytaaci nda cin waytaaci.

¹³På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

¹³ Zaaro din kaŋ Nuhu furo hiyo ra da Sem da Ham da Zafetu kaŋ yaŋ ga ti Nuhu izey, da Nuhu wando d'a ize arey wande hinza, i kulu furo care banda.

¹⁴de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

¹⁴ Ngey nda ganji hamey kulu ngey dumey boŋ, da kwaara alman dumi kulu ngey dumey boŋ, da ganda birantey kulu kaŋ ga ganda biri laabo boŋ, da beene curey kulu ngey dumey boŋ, da hay kulu kaŋ gonda fata ngey dumey boŋ,

¹⁵Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

¹⁵ i furo Nuhu do hiyo ra ihinka-hinka -- ham dumi kulu kaŋ gonda fundi ga fulanzam.

¹⁶Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

¹⁶ I furo, alboro nda wayboro, hamey kulu ra, danga mate kaŋ cine Irikoy ci Nuhu se. Waato din gaa Rabbi na hiyo meyo daabu a boŋ, a ra haray.

¹⁷Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

¹⁷ Tunfaana haro go ndunnya boŋ jirbi waytaaci, haro tonton mo, kal a na hiyo sambu hala beene ndunnya boŋ.

¹⁸Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

¹⁸ Haro tonton gumo, a baa mo ndunnya boŋ. Hiyo goono ga doy haro boŋ.

¹⁹Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

¹⁹ Haro soobay ka tonton gumo-gumo hal a na tondi kuukey kulu kaŋ yaŋ go beene batama cire daabu. Haro n'i kulu gon.

²⁰Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

²⁰ Haro furo ka tondi beerey kulu gon kal a to kambe kar way cindi gu.

²¹Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

²¹ Ham kulu kaŋ ga nyooti ndunnya boŋ mo kulu bu. Beene curey kulu bu, ngey nda kwaara almaney, da ganji hamey, da hay kulu kaŋ ga ganda biri laabo boŋ da borey kulu.

²²Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

²² Hay kulu kaŋ ga fulanzam, kaŋ gonda fundi fulanzama nga niine funey ra, kaŋ go no mo laabu koga boŋ, i bu.

²³Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

²³ Fundi kulu kaŋ go ndunnya boŋ halaci: borey da alman dumi kulu da ganda birante kulu da beene curey, i n'i kulu tuusu ka kaa ndunnya boŋ. Nuhu nda fundikooney kaŋ yaŋ go a banda hiyo ra hinne no ka cindi.

²⁴Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

²⁴ Tunfaana hin ndunnya hal a to jirbi zangu nda waygu.