¹I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han* kunde ikke komme til å stride imot det. / {* Resin sammen med Pekah.}

¹ Yahuda bonkoono Ahaz, kaŋ baaba maa Yotam, kaŋ kaayo maa Uzziya, a zamana ra no Suriya bonkoono Rezin da Israyla bonkoono Peka, kaŋ ti Remaliya ize, i kaaru ka koy Urusalima zama ngey m'a wongu, amma i mana hin ka te a boŋ zaama.

²Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.

² A binde, i ci Dawda banda se ka ne Suriya kaa ka zumbu Ifraymu gaa. Ahaz bina pati, nga nda nga jama biney kulu, sanda mate kaŋ cine saaji ra tuurey ga zinji haw ra.

³Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen! / {* d.e. en levning skal omvende sig; JES 10, 21. 22.}

³ Gaa no Rabbi ne Isaya se: « Ni ma fatta sohõ ka Ahaz kubay, nin da ni izo Seyar-Yasub. Ni g'a gar beene bango hari zuru meyo gaa haray, Kaaru-daŋ-koy batama fonda gaa haray.

⁴Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!

⁴ Ma ne a se: Ma haggoy, ma naŋ ni laakal ma kani, ma si humburu, ni bine-gaabo mo ma si gaze yulbe sunfay hinka wo se kaŋ goono ga dullu, kaŋ yaŋ ga ti Rezin da Suriyancey da Remaliya izo futay korna.

⁵Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:

⁵ Zama Suriya na saaware laalo te ni boŋ, nga nda Ifraymu kulu, da Remaliya izo mo. I goono ga ne:

⁶Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -

⁶ ‹Iri ma kaaru ka koy ka wongu nda Yahuda. Iri m'a humburandi, iri ma daarandi ka furo a ra, iri ma bonkooni fo sinji a bindo ra, kaŋ ga ti Tabeyal izo.›

⁷derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!

⁷ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ciina din si kay bo, a si ciya mo.

⁸For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.

⁸ Zama Suriya laabo boŋo ga ti Damaskos kwaara, Damaskos mo, a boŋo ga ti Rezin. Hala jiiri waydu cindi gu, Kulu Ifraymu ga ceeri-ceeri hal a ma ciya manti jama no koyne.

⁹Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.

⁹ Ifraymu laabo boŋ mo Samariya kwaara no, Samariya mo, a boŋo ga ti Remaliya izo. D'araŋ mana cimandi, daahir araŋ si sinji. »

¹⁰Og Herren blev ved å tale til Akas og sa:

¹⁰ Rabbi ye ka salaŋ Ahaz se ka ne:

¹¹Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe!

¹¹ «Ma alaama ŋwaaray ni boŋ se Rabbi ni Irikoyo do. A ma guusu danga Alaahara, wala a ma ziji sanda beene batama cine.»

¹²Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.

¹² Amma Ahaz ne: «Ay si ŋwaaray, ay si Rabbi si mo.»

¹³Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud*? / {* idet I forakter hans ord.}

¹³ Gaa no Isaya ne koyne: «Ya araŋ Dawda banda, wa maa! E! Hay fo kayna no araŋ ma borey fargandi, hala nda araŋ m'ay Irikoyo mo fargandi?

¹⁴Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel*. / {* Gud med oss; JES 8, 8. 10.}

¹⁴ To, Koy Beero bumbo g'araŋ no alaama: Guna, wandiya ga te gunde. A ga ize aru hay k'a maa daŋ Immanuwel.

¹⁵Fløte og honning skal han ete* ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode; / {* JES 7, 22 fg.}

¹⁵ Waati kaŋ a ga waani nga ma wangu ilaalo ka ihanno suuban, wa da yu no a ga haŋ.

¹⁶for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger* du gruer for, ligge øde. / {* JES 7, 1.}

¹⁶ Amma hala zanka din ga waani nga ma wangu ilaalo ka ihanno suuban, to, kulu laabo kaŋ ni goono g'a bonkooni hinka din fanta, i g'a naŋ koonu.

¹⁷Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge.

¹⁷ Nin da ni jama da ni baabo dumo gaa, Rabbi ga kande jirbiyaŋ kaŋ i dumi mana bay ka te za han kaŋ hane Ifraymu fay da Yahuda. Assiriya bonkoono no ga kaa.

¹⁸På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land;

¹⁸ Zaaro din ra binde a ga ciya, Rabbi ga falle a ma hamni biyo kaŋ go Misira isa me moorey gaa ce, nga da yu hamno mo kaŋ go Assiriya ra.

¹⁹og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.

¹⁹ I ga kaa, i kulu mo ga zumbu goorey kaŋ guusu ra, da tondi kortimey ra, da karji nya kulu boŋ, da kuray nangu kulu ra mo.

²⁰På den tid skal Herren med en rakekniv* som er leid på hin side elven**, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort. / {* JES 10, 5.} / {** Eufrat.}

²⁰ Zaaro din ra binde Koy Beero ga cabu da sufuray siini kaŋ i kande ka fun Ufratis isa ya-haray jabo gaa, kaŋ ga ti Assiriya bonkoono. A ma boŋ hamni da ce hamni da kaabe mo cabu ka kaa.

²¹På den tid skal en mann holde en kvige og to får;

²¹ A ga ciya mo han din, boro ga haw zan folloŋ da feeji hinka kuru.

²²men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet.

²² Waa baayaŋo kaŋ a ga du se a ga waa mooru haŋ, zama borey kulu kaŋ ga cindi laabo bindi ra, waa da yu no i ga haŋ.

²³Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.

²³ A ga ciya mo han din hane, nangu kulu kaŋ waato gonda reyzin tikse zambar fo-fo, kaŋ nya fo kulu nzarfu tamma fo-fo i go, nango din ga te karji nyayaŋ da subu karjikoyyaŋ.

²⁴Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel.

²⁴ Kala biraw da hangaw gaa no borey ga du ka koy i do, zama laabo kulu ga ciya karji nyayaŋ da subu karjikoyyaŋ.

²⁵Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får.

²⁵ Gangarey kulu kaŋ doŋ i n'i far, ni si du ka maan ey karji nyayaŋ da subu karjikoyyaŋ humburkumay se, amma i ga ciya haw kuray do, da alman kayna taamuyaŋ do.»