¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹ Kala Zofar Naama bora mo tu ka ne:

²Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

² «Sanni boobo wo cine, i si tu i se da hay kulu bo? Boro kaŋ sanni ga baa ga jaŋ taali, wala?

³Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

³ Ni boŋ sifayaŋo ga naŋ borey ma dangay, wala? Boro kulu si ni haawandi ni hahaaray sanney wo se?

⁴Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

⁴ Zama ni go ga ne Irikoy se: ‹Haya kaŋ ay ga ci din ya cimi no, Ni diyaŋ gaa mo ay ga hanan.›

⁵Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

⁵ Doŋ day Irikoy ma salaŋ, A ma nga meyo fiti ka gaaba nda nin.

⁶og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁶ A ma laakal gundu cabe ni se, Zama laakal hanno wo, dumi-dumi no. Ma bay fa, kaŋ Irikoy ga dinya ni goy laalo jara gaa.

⁷Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

⁷ Ni ga hin ka fintal hala ni ma Irikoy muraadu guusey fisi ka kaa taray no? Wala ni ga hin ka Hina-Kulu-Koyo fintal ka ban no?

⁸Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

⁸ Zama beene mooray cine no, mate no ni ga te? A guusu nda Alaahara mo, ifo no ni ga bay?

⁹Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

⁹ A kuuyaŋo bisa ndunnya, A bisa teeko tafayyaŋo mo.

¹⁰Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

¹⁰ D'a gana ka bisa, d'a daabu, D'a na borey margu ciiti do, May no ga hin k'a ganji?

¹¹For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

¹¹ Zama a ga bay kaŋ borey ya yaamo no. A ga di goy laalo, baa a mana laakal ye a gaa.

¹²og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹² Amma saamo ga caram han kaŋ hane i na ganji farkayze hay Adam-ize gaa.

¹³Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

¹³ Da ni miila ni bina ma saba, Ka ni kambe salle Irikoy gaa,

¹⁴er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

¹⁴ Da zunubi go ni do, Ni m'a hibandi ka ye nangu mooro. Ni ma si naŋ mo adilitaray-jaŋay ma goro ni windo ra.

¹⁵ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

¹⁵ Saaya din daahir no ni ga ni moyduma tunandi Irikoy gaa laru si. Oho, ni ga kay a ma boori, humburkumay si ni di,

¹⁶for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

¹⁶ Zama ni ga dinya ni masiiba. Sanda beene hirriyaŋ kaŋ bisa, Yaadin cine no ni ga fongu a gaa.

¹⁷Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

¹⁷ Ni fundo mo ga kaari hal a ma bisa sanda wayno go zaari bindi cine. Baa kubay go no, kal a ma hima mo boyaŋ wane cine.

¹⁸Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

¹⁸ Baani samay no ni ga goro, zama ni gonda beeje. Oho, ni ga guna-guna nangey kulu, ka kani baani samay.

¹⁹Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

¹⁹ Ni ga kani nooya, kaŋ boro kulu si ni humburandi, Oho, hala boro boobo ga ni gomni ŋwaaray.

²⁰Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

²⁰ Amma boro laaley moy ga gaze, I si du zuru-ka-yana yaŋ fondo mo. I jina fonnayyaŋ kaŋ ga cindi i se, Kala buuyaŋ hinne no.»