¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

¹ Ayuba ye ka nga misa sambu ka ne:

²Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,

² «Doŋ d'ay go mate kaŋ ay go waato, handu bandey ra! Sanda jirbey kaŋ ra Irikoy go ga haggoy d'ay,

³da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,

³ Saaya kaŋ cine a fitilla ga kaari ay boŋ, A kaaro ra mo no ay ga dira kubay ra.

⁴slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,

⁴ Doŋ day ya ye ka te mate kaŋ cine ay go waato kaŋ ay ya sahãkooni no, Waato kaŋ Irikoy corotara g'ay nangora batu!

⁵da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,

⁵ Saaya din ra Hina-Kulu-Koyo go ay banda jina, Ay izey mo go g'ay windi.

⁶da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!

⁶ Saaya din cine i g'ay ce taamey nyun nda haw ji, Tondi mo go ga ji dooru ay se danga gooru cine.

⁷Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,

⁷ Saaya din cine, kaŋ ay ga fatta ka koy gallu meyo gaa, Ay g'ay nangora soola batama windanta ra,

⁸da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;

⁸ Arwasey ga di ay, i ga tugu, Dottijey mo ga tun ka kay.

⁹høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;

⁹ Mayraykoyey na sanney naŋ, I na kambe dake ngey meyey gaa ka dangay siw!

¹⁰de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.

¹⁰ Boro beerey jindey dangay, I deeney naagu i daaney gaa.

¹¹Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.

¹¹ Waato, hanga kaŋ maa ay se g'ay sifa, Saaya kaŋ mo di ay mo, a g'ay seeda.

¹²For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.

¹² Zama ay na alfukaaru kaŋ hẽ faaba, Nga nda alatuumi mo kaŋ sinda gaako.

¹³Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.

¹³ Boro kaŋ go buuyaŋ me gaa albarka zumbu ay gaa. Ay na wayboro kaŋ kurnye bu bine daŋ a ma doon farhã sabbay se.

¹⁴Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.

¹⁴ Ay na adilitaray daŋ, a ciya ay se bankaaray. Ay cimo go sanda kwaay, boŋtobay mo no.

¹⁵Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.

¹⁵ Ay ciya danaw se mo, Ay ya ce no simbarko se.

¹⁶En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.

¹⁶ Ay ya baaba no alfukaaru se. Boro kaŋ ay s'a kalima bay mo, ay n'a fintal.

¹⁷Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.

¹⁷ Ay na boro laaley hinjey ceeri-ceeri, K'a duure hamay ka kaa a hinjey game ra.

¹⁸Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.

¹⁸ Gaa mo ay ne: ‹Ay ga bu ay fito ra, Ay ga naŋ ay jirbey ma baa sanda taasi cine.›

¹⁹Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.

¹⁹ Ay kaajo mo salle ka guna naŋ kaŋ hari go, Harandaŋ mo go ay kambey boŋ cino kulu.

²⁰Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.

²⁰ Darza taji no ay se waati kulu, Ay birawo mo go ga tajandi ay kambe ra.

²¹Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.

²¹ Ay se no borey doona ka hanga jeeri, I goono g'ay batu. I dangay siw, k'ay saawara hangan.

²²Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.

²² Ay salaŋ ka ban yaŋ banda boro cindey kulu si ye ka salaŋ, Ay sanney ga dooru i boŋ.

²³De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.

²³ I n'ay batu sanda mate kaŋ boro ga beene hari batu, I na ngey me fiti danga heemar hari sabbay se.

²⁴Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.

²⁴ Ay na mumusu taŋ i se saaya kaŋ cine i go sikka ra, I mana ay moyduma kaaro ye hay fo kayna bo.

²⁵Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

²⁵ Ay na fondo suuban i se, ay go jine boro goray ra. Wongu marga ra ay goro sanda bonkooni, Sanda boro kaŋ ga bine saraykoyey yaamar cine.