¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹ Elihu soobay ka salaŋ ka ne:

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

² «Ya araŋ alborey kaŋ yaŋ gonda laakal, Wa maa ay sanney. Ya araŋ kaŋ yaŋ gonda bayray, Wa hanga jeeri ay se,

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

³ Zama hanga ga sanni neesi sanda mate kaŋ cine me ga ŋwaari taba.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁴ Iri ma suuban iri boŋ se haŋ kaŋ ga saba, Iri game ra mo iri ma bay haŋ kaŋ ga boori.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁵ Zama Ayuba ne: ‹Ay ya adilante no, Amma Irikoy n'ay cimo kom.

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁶ Ay ma taari no ay cimo boŋ, wala? Baa kaŋ ay sinda taali, ay biyo si ga yay.›

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁷ Man boro kaŋ ga hima Ayuba, Kaŋ ga hahaaray haŋ sanda hari cine,

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁸ Kaŋ ga dira laala teekoy banda, Kaŋ ga bar-bare boro laaley banda?

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

⁹ Zama a ne: ‹A si hay kulu hanse boro se Irikoy ma maa a kaani.›

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹⁰ Woodin sabbay se no, ya araŋ fahamantey, Araŋ ma hanga jeeri ay se. A ga mooru Irikoy gaa a ma ilaalo te, Wala Hina-Kulu-Koyo ma taali te mo!

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹¹ Zama a ga boro bana no a goyey boŋ, A ga naŋ mo boro kulu ma gar haŋ kaŋ ga saba nda nga daa alhaalo boŋ.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹² Oho, daahir Irikoy si taali kulu te, Hina-Kulu-Koyo ya si ciiti siirandi.

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹³ May no ka ndunnya talfi a gaa? May mo no ka ndunnya kulu tiŋay dake a boŋ?

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁴ D'a miila nga bina ra nga ma nga Biya da nga fulanzama margu nga bumbo do,

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁵ Kala fundikooni kulu ma halaci. Boro kulu mo, kal a ma ye ka ciya laabu.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁶ Amma da ni gonda fahamay, ma maa woone, Ma hanga jeeri ay sanney jinda se:

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁷ Boro kaŋ wongu cimi ciiti teeyaŋ ga hin ka mayray te, wala? Ni ga hinkoy adilante zeeri no?

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁸ May no ga ne bonkooni se: ‹Ni ya furku no›? Wala i ma ne mayraykoyey se: ‹Araŋ ya boro laalo yaŋ no›?

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

¹⁹ A si baar'a-baar'a te koy-izey se, A si arzakantey darza guna mo ka ne i bisa alfukaarey, Zama ikulu Irikoy kambe goyyaŋ no.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²⁰ Mo-ka-mi yaŋ folloŋ no i ga bu. Baa cin bindo ra i ga borey zinji-zinji, i ga ban mo. Hinkoyey ga gana mo, kaŋ manti nda kambe.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²¹ Zama a moy goono ga boro fondey guna, A goono ga di a ce daguyaŋ kulu mo.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²² Kubay fo si no, wala biya, Kaŋ ra laala goy-teekoy ga du ka tugu.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²³ Zama a si laami nga ma tonton ka laakal ye boro gaa, Hala nd'a ma koy Irikoy jine ciiti se.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁴ A ga borey kaŋ yaŋ gonda hin bagu-bagu, fintalyaŋ si, Ka boro fooyaŋ daŋ i kayyaŋ nangey ra.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁵ Woodin se mo a na laakal ye i goyey gaa. A g'i zeeri cin k'i tutubu.

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁶ A g'i kar danga boro laaley cine gomdokoy jine.

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁷ Zama i kamba ka fay d'a ganayaŋ, I wangu ka saal a muraadey kulu,

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁸ Hal i naŋ talkey hẽeno ma koy ka to a do, A ma maa kayna ra waney hẽeno.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

²⁹ Da nga din ga laakal kanay no, May no ga hin ka ciiti ka zeeri koyne? Wala mo d'a na nga moyduma tugu, May no ga hin ka di a? Danga, d'a n'a te kunda se, Wala boro folloŋ se -- ikulu afolloŋ no.

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³⁰ Boro kaŋ sinda Irikoy ganayaŋ mana hima ka mayray te, Zama a ma si ciya hirrimi hari talkey se.

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³¹ D'a-ta day, boro fo go no kaŋ doona ka ne Irikoy se: ‹Ay na goojiyaŋ haŋ, day ay si ye ka taali te?

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³² Haŋ kaŋ ay mana di, ni m'ay dondonandi nd'a. D'ay jin ka goy laalo te, Ay si ye ka filla koyne.›

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³³ A ga bana ni se ni miila boŋ, Za kaŋ ni wangu no, wala? Zama daahir, nin no ga suuban, manti ay no. Woodin se no, kala ni ma ci haŋ kaŋ ni bay.

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁴ Fahamantey ga ne ay se, Oho, laakalkooni kulu kaŋ maa ay sanno ga ne:

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁵ ‹Ayuba goono ga salaŋ, kaŋ manti nda bayray, A sanno mo, haŋ kaŋ sinda laakal no.›

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁶ Doŋ day i ma Ayuba neesi hala bananta, Za kaŋ a go ga sanni yeti sanda boro laaley cine!

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

³⁷ Zama a zunubey boŋ no a goono ga murteyaŋ tonton, A goono ga kooma kaa mo iri game ra. A go ga sanni boobo te ka gaaba nda Irikoy.»