¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹ Elihu ye ka salaŋ koyne ka ne:

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

² «Woone ga saba ni diyaŋ gaa no, kaŋ ni ga ne: ‹Ay adilitara ga bisa Irikoy wane?›

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

³ Zama ni goono ga ne, Nafa woofo no a ga te ni se? Wala: ‹Ifo no a ga hanse ay se, Kaŋ ay mana zunubi te?›

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁴ Kal ay ma tu ni se, nin da ni corey kulu care banda:

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁵ Guna beene haray ka di, Guna beene burey gaa haray, Wo kaŋ yaŋ go ni se beene.

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁶ Baa ni na zunubi te, Zamba woofo dumi no ni te Irikoy se? Baa ni zunubey te labu-care, ifo no woodin ga te a se?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁷ Baa ni ya adilante no, ni n'a no hay fo, wala? Ifo mo no a ta ni kambe ra?

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁸ A ga hin ka te ni laala ma boro sanda ni cine zamba, Ni adilitara mo ma Adam-ize fo nafa.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

⁹ Kankami boobo se no i go ga hẽ. I ga gaakasinay hẽeni te hinkoyey kambe gaabo sabbay se.

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹⁰ Amma boro kulu si ne: ‹Man no Irikoy ay Takakwa go, Nga kaŋ ga borey no dooniyaŋ cin haray?

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹¹ A g'iri dondonandi bayray ka bisa ganji hamey wane, Ka naŋ iri ma bisa beene curey laakal.›

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹² Noodin no i ga hẽ, amma a si tu, Boro laaley boŋbeera sabbay se.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹³ Daahir, Irikoy si maa ceeyaŋ yaamo, Hina-Kulu-Koyo si woodin saal,

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁴ Sanku fa binde kaŋ ni ga ne ni mana di a! Ciiti sanno go a jine, kala ni m'a batu.

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁵ Sohõ mo, zama a mana bana nga futa ra, Wala a mana borey saamotara saal, baa kayna,

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.

¹⁶ Woodin se no Ayuba goono ga nga meyo fiti da sanni kaŋ sinda nafa. A goono ga sanni kaŋ yaŋ sinda bayray tonton.»