1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
1 Fundi kornokoy si no kaŋ g'a zokoti. Mana binde boro kaŋ ga hin ka kay ay jine?
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
2 May no jin k'ay no, hal ay m'a yeti a se? Hay kulu me kaŋ go beene batama cire, kulu ay wane no.
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
3 Ay si dinya a cey sanni mo, Wala a gaabi beero, wala a gaaham himandi hanna.
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
4 May no ga hin k'a fooru? May no ga furo a kobtey game ra?
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
5 May no ga hin k'a garbey feeri? A hinjey sasarey kulu ga humburandi.
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
6 A banda kobto tiŋa mo ga ti a zamuuyaŋ haro, I goono ga lamba care gaa danga i n'i naagu care gaa no.
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
7 I ga maan care gaa mo, Hala haw si hin ka furo i game ra.
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
8 Kubanteyaŋ no care gaa, I go ga naagu care gaa, hala i si fay.
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
9 A tissoyaŋo ga kaari kaa taray, A moy ga hima mo boyaŋ kaari.
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
10 Danji yulba kaŋ ga di goono ga fatta a meyo ra, Nune hansey mo goono ga sar ka fittaw.
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
11 A niina ra mo dullu go ga fatta, Sanda kusu kaŋ goono ga walay ra cine.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
12 A fulanzama ga danji bi diyandi, Danji beele goono ga fun a meyo ra.
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
13 A jinda gaa no gaabi ga goro, Humburkumay go ga sar a jine.
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
14 A basi gudey go ga kubay care gaa, I go ga kay da gaabi, i si yooje.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
15 A bina ga sandi sanda tondi cine. Oho a ga sandi sanda ganda fufuyaŋ tondi cine.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
16 Saaya kaŋ a ga nga boŋ sambu, hinkoyey ga humburu, I ga gartu dirim kala i ma fun ngey laakaley ra.
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
17 Baa boro kaŋ a boŋ da takuba, A si hay kulu hanse, Wala yaaji, wala hangaw, wala lolo.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
18 A do guuru-bi wo, sanda subu no, Guuru-say mo sanda tuuri fumbo no.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
19 Hangaw si hin ka naŋ a ma zuru, Finga-finga tondiyaŋ ga hima a se subu tikse.
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
20 Goobu kaso mo ga hima a se bari subu, Yaaji kungayaŋ g'a haarandi no.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
21 A gunda, sanda car-cambu kaano yaŋ no, Danga day i na safayaŋ guuru candi no botogo ra.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
22 A ga naŋ gooru guusuyaŋo ma walay sanda kusu cine, A ma teeku himandi sanda ji kolbo.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
23 A banda fonda go ga nyaale, Danga day hari guusuyaŋey gonda hamni kwaaray no.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
24 Ndunnya ra a wadde si no, Takahari kaŋ si humburkumay bay no.
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
25 Takahari fo kulu nda nga darza, A g'a guna nda donda-caray, Bonkooni no boŋbeeray izey kulu boŋ.»