1Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
1 Woodin banda Yesu na Galili teeko daŋandi, sanda Tiberiya teeko nooya.
2og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
2 Jama bambata goono g'a gana zama i go ga di alaamey kaŋ a goono ga te jantekomey boŋ.
3Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
3 Yesu mo kaaru tondi kuuko boŋ. A goono ga goro noodin, nga nda nga talibey.
4Og påsken, jødenes høitid, var nær.
4 Paska* kaŋ ti Yahudancey bato maan.
5Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
5 Yesu mo na nga boŋ sambu, a di jama boobo goono ga kaa nga do. A ne Filibos se: «Man no iri ga du ka day buuru boro woone yaŋ se i ma ŋwa?»
6Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
6 A na woone ci zama nga ma Filibos gosi, zama Yesu bumbo ga bay haŋ kaŋ nga ga ba ka te.
7Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
7 Filibos tu a se ka ne: «Buuru kunkuni kaŋ nooro ga saba nda handu ahakku banandi cine si wasa i se hala boro kulu ma du kayna-kayna.»
8En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
8 A talibey ra afo, Andarawos kaŋ ti Siman Bitros nya ize, ne Yesu se:
9Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
9 «Arwasu fo go ne kaŋ gonda buuru kunkuni gu, sayir* wane, da hamisa hinka, amma man no woodin ga to jama wo kulu se?»
10Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
10 Yesu ne: «Wa naŋ borey ma goro.» Noodin mo gonda subu tayo boobo. Alborey goro mo, i to sanda zambar gu cine.
11Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
11 Gaa no, Yesu na buurey sambu. Waato kaŋ a na Irikoy saabu, a n'i fay-fay borey kaŋ goono ga goro ganda se. Yaadin cine mo no a te hamisey se hala boro kulu ŋwa haŋ kaŋ cine a ga ba.
12Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
12 Waato kaŋ i kungu, a ne nga talibey se: «Wa patarmey kaŋ cindi margu, zama hay kulu ma si hasara.»
13Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
13 I n'i margu mo ka cilla way cindi hinka toonandi nda sayir buuru guwa din patarmey kaŋ i ŋwa ka cindi.
14Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
14 Waato kaŋ borey di alaama kaŋ a te, i goono ga ne: «Woone, haciika annabo din no kaŋ ga kaa ndunnya ra.»
15Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
15 Yesu mo, waato kaŋ a di i go ga soola ka kaa ka nga di da gaabi ka nga ciya bonkooni, a dira ka koy tondi kuuko boŋ nga hinne.
16Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
16 Waato kaŋ wiciri kambo to, a talibey zulli ka koy teeko do.
17og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
17 I furo hi ra ka teeko daŋandi ka koy Kafarnahum haray. Alwaato din kuba furo i gaa, Yesu mo mana kaa i do jina.
18Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
18 Teeko haro mo sintin ka te bondayyaŋ haw beero kaŋ goono ga te sabbay se.
19Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
19 Waato kaŋ i na hiyo fun sanda kilometar gu wala iddu cine, i na Yesu fonnay. A goono ga dira teeko boŋ ka maan hiyo gaa. Kal i humburu.
20Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
20 Amma a ne i se: «Ay no! Wa si humburu.»
21Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
21 Gaa no i yadda ngey m'a sambu hiyo ra, sahãadin-sahãadin mo hiyo to jabo kaŋ i goono ga koy gaa.
22Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
22 A wane suba, jama kaŋ go noodin ga kay ya-haray teeko me gaa di kaŋ hi kulu si noodin kal afolloŋ. I di mo kaŋ Yesu mana furo hiyo ra nga talibey banda, amma a talibey koy ngey hinne.
23Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
23 Hi fooyaŋ fun Tiberiya ka maan nango kaŋ i na buuro ŋwa, waato kaŋ Rabbi na saabuyaŋ te banda.
24Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
24 Waato kaŋ jama di kaŋ Yesu si no, a talibey mo si no, ngey mo furo hiyey ra ka koy Kafarnahum ka Yesu ceeci.
25Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
25 Waato kaŋ i n'a gar teeko se ya-haray, i ne a se: «Alfa, waatifo no ni kaa ne?»
26Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
26 Yesu tu i se ka ne: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: araŋ go g'ay ceeci, manti zama araŋ di alaamey se bo, amma zama araŋ na buuru ŋwa ka kungu se.
27Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
27 Araŋ ma si goy ŋwaari kaŋ ga halaci se, amma wa goy ŋwaari se kaŋ ga te aloomar ka to fundi hal abada gaa, kaŋ Boro Izo g'araŋ no. Zama nga no Baaba Irikoy kawaatimandi.»
28De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
28 I ne a se: «Mate no iri ga te ka goyey kaŋ Irikoy ga ba te?»
29Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
29 Yesu tu i se ka ne: «Irikoy goyo neeya: araŋ ma nga kaŋ Irikoy donton cimandi.»
30De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
30 Gaa no i ne a se: «To, alaama fo no ni ga te hal iri ma di ka ni cimandi? Goy woofo no ni ga te?
31Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
31 Iri kaayey na Manna* ŋwa ganjo ra, mate kaŋ i n'a hantum ka ne: ‹A na buuru kaŋ fun beene no i se i ma ŋwa.› »
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
32 Yesu mo ne i se: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: manti Musa no k'araŋ no buuro din kaŋ fun beene bo, amma ay Baaba no g'araŋ no buuru cimi-cimo kaŋ fun beena ra.
33for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
33 Zama Irikoy buuro ga ti bora kaŋ goono ga kaa ka fun beena ra ka fundi no ndunnya se.»
34De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
34 I ne a se: «Rabbi, m'iri no buuro wo alwaati kulu.»
35Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
35 Yesu ne i se: «Ay no ga ti buuru fundikoono. Boro kaŋ ga kaa ay do si maa haray, boro kaŋ g'ay cimandi mo si maa jaw hal abada.
36Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
36 Amma ay ne araŋ se: araŋ di ay, kulu nda yaadin araŋ mana cimandi.
37Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
37 Boro kulu kaŋ Baaba g'ay no ga kaa ay do. Boro kaŋ ga kaa ay do mo, ay s'a gaaray hal abada.
38for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
38 Zama ay zumbu ka fun beena ra, manti zama ay m'ay boŋ miila te bo, amma nga kaŋ n'ay donton miila.
39og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
39 Ay dontonkwa miila neeya: Borey kaŋ a n'ay no ra, baa afo ma si daray ay se, amma ay m'i tunandi zaari bananta ra.
40For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
40 Zama ay Baaba miila neeya: boro kulu kaŋ ga di Izo k'a cimandi ma du fundi hal abada, ay mo g'a tunandi zaari bananta ra.»
41Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
41 Gaa no, Yahudancey goono ga guunu-guunu a boŋ, zama a ne nga no ga ti buuro kaŋ zumbu ka fun beena ra.
42og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
42 I goono ga ne: «Manti boro wo ga ti Yesu, Yusufu izo, kaŋ iri g'a baabo nd'a nyaŋo bay? Mate no kaŋ sohõ a goono ga ne: ‹Ay zumbu ka fun beena ra›?»
43Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
43 Yesu tu i se ka ne: «Araŋ ma si guunu-guunu araŋ game ra.
44Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
44 Boro kulu si hin ka kaa ay do kala day da Baaba kaŋ n'ay donton m'a candi, ay mo g'a tunandi zaari bananta ra.
45Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
45 Mate kaŋ i n'a hantum Annabey* Tirey ra ka ne: ‹Ikulu ga du dondonandiyaŋ Irikoy do.› Boro kulu binde kaŋ maa Baabo se kaŋ dondon a do mo ga kaa ay do.
46Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
46 Manti hala boro fo di Baaba no bo, kala day bora kaŋ fun Irikoy do. Nga no di Baaba.
47Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.
47 Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: boro kaŋ ga cimandi gonda fundi hal abada.
48Jeg er livsens brød.
48 Ay no ga ti buuru fundikoono.
49Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
49 Araŋ kaayey na Manna* ŋwa ganjo ra, i bu mo.
50dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
50 Woone no ga ti buuro kaŋ goono ga zumbu ka fun beena ra, hala boro kulu kaŋ g'a ŋwa ma si bu.
51Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
51 Ay no ga ti buuru fundikoono kaŋ zumbu ka fun beena ra. Boro kulu kaŋ ga buuro wo ŋwa ga funa hal abada. Oho, buuro kaŋ ay ga no mo ga ti ay gaahamo zama ndunnya ma du fundi.»
52Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
52 Yahudancey mo kakaw ngey nda care game ra ka ne: «Mate no boro wo ga te k'iri no nga gaahamo iri ma ŋwa?»
53Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
53 Yesu mo ne i se: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: d'araŋ si Boro Izo gaahamo ŋwa k'a kuro haŋ, araŋ sinda fundi araŋ ra.
54Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;
54 Boro kaŋ goono g'ay gaahamo ŋwa k'ay kuro haŋ mo gonda fundi hal abada, ay mo g'a tunandi zaari bananta ra.
55for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
55 Zama ay gaahamo ya ŋwaari no da cimi, ay kuro mo haŋyaŋ hari no da cimi.
56Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
56 Boro kaŋ g'ay gaahamo ŋwa k'ay kuro haŋ mo, ay ra no a goono ga goro, ay mo goono ga goro a ra.
57Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
57 Danga mate kaŋ cine Baaba fundikoono n'ay donton, ay mo goono ga funa Baaba sabbay se, yaadin no boro kaŋ g'ay ŋwa mo, bora koy ga funa ay sabbay se.
58Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.
58 Woone ga ti buuro kaŋ kaa ka fun beena ra, manti sanda wo kaŋ cine araŋ kaayey ŋwa ka bu no bo. Boro kaŋ ga buuro wo ŋwa ga funa hal abada.»
59Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
59 A na sanney din ci Yahudance diina marga* fuwo ra waato kaŋ a goono ga dondonandi Kafarnahum ra.
60Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
60 Waato kaŋ i maa woodin, Yesu talibey ra iboobo ne: «Sanno wo ga sandi. May no ga hin ka yadda a gaa?»
61Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
61 Amma Yesu, zama a bay nga boŋ se kaŋ nga talibey goono ga guunu-guunu woodin boŋ, a ne i se: «Woodin ga naŋ araŋ ma harta no?
62Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
62 Mate no nd'araŋ ga di Boro Izo goono ga kaaru beene, nangu kaŋ a go doŋ?
63Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
63 Biya no ga funandi, gaaham si hay kulu hanse. Sanney kaŋ ay ci araŋ se ya biya nda fundi no.
64Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
64 Amma boro fooyaŋ go araŋ ra kaŋ si cimandi.» (Zama Yesu bay za sintina gaa borey kaŋ yaŋ si cimandi, a bay mo boro kaŋ g'a nooyandi.)
65Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
65 A ne koyne: «Woodin sabbay se ay ne araŋ se: boro kulu si hin ka kaa ay do, d'a mana du woodin Baaba do.»
66Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
66 Waato kaŋ i maa woodin, a talibey ra iboobo fun a banda, i mana ye k'a gana koyne.
67Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
67 Gaa no, Yesu ne iway cindi hinka se: «Araŋ wo, araŋ si ba araŋ ma koy no?»
68Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
68 Siman Bitros tu a se ka ne: «Rabbi, may do no iri ga koy? Nin no gonda fundi hal abada sanney.
69og vi tror og vet at du er Guds hellige.
69 Iri mo, iri na ni cimandi. Iri bay mo kaŋ nin no ga ti Irikoy wane hanna.»
70Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
70 Yesu tu i se ka ne: «Manti araŋ boro way cindi hinka no ay suuban, amma araŋ ra boro fo ya iblisi no?»
71Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
71 A goono ga Yahuta, Kariyoti bora kaŋ ti Siman Ize sanni te, zama nga no g'a nooyandi, a go mo iway cindi hinka ra.