1Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
1 Woodin banda Yesu goono ga windi Galili laabo ra, zama a si ba nga ma windi Yahudiya laabo ra, zama Yahudancey goono ga ceeci ngey m'a wi.
2Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
2 Yahudancey batu* kaŋ ti Tandey Bato maan.
3Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
3 Yesu nya izey mo ci a se ka ne: «Tun neewo ka koy Yahudiya ra zama ni talibey ma di alaamey kaŋ ni goono ga te.
4for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
4 Zama boro kulu si no kaŋ ga hay fo te tuguyaŋ ra kaŋ nga bumbo mo goono ga ceeci i m'a bay taray kwaaray. Za kaŋ ni goono ga hayey din te, kala ma ni boŋ bangandi ndunnya se.»
5For heller ikke hans brødre trodde på ham.
5 Zama baa a nya izey man'a cimandi.
6Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
6 Kala Yesu ne i se: «Ay alwaato mana to jina, amma araŋ alwaato go soolante han kulu.
7Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
7 Ndunnya si hin ka konna araŋ, amma ay wo, a ga konna ay, zama ay goono ga seeda ka ne a goyey ya ilaaloyaŋ no.
8Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
8 Araŋ wo, wa koy bato do. Ay wo si koy bato wo do jina, zama ay alwaato mana to jina.»
9Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
9 Waato kaŋ a na sanney din ci i se, a goro Galili ra.
10Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
10 Amma waato kaŋ a nya izey koy bato do, gaa no Yesu mo koy, manti taray kwaaray, amma tuguyaŋ ra.
11Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
11 Yahudancey mo goono g'a ceeci bato do ka ne: «Man no bora din go?»
12Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
12 I goono ga guunu-guunuyaŋ boobo te a boŋ jama ra. Boro fooyaŋ goono ga ne boro hanno no, afooyaŋ mo goono ga ne manti yaadin no, amma a goono ga jama halli no.
13Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
13 Kulu nda yaadin, boro kulu mana Yesu sanno te taray kwaaray, Yahudancey humburkumay sabbay se.
14Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
14 Amma waato kaŋ bato jirbey to bindi, Yesu ziji ka koy Irikoy windo ra ka sintin ka dondonandi.
15Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
15 Yahudancey mo go ga dambara ka ne: «Mate no boro wo te ka waani Tira Hanney kaŋ a mana baa dondon?»
16Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
16 Yesu tu i se ka ne: «Ay dondonandiyaŋo manti ay wane no, amma ay dontonkwa wane no.
17vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
17 Boro kulu kaŋ ga ba nga ma Irikoy miila te, bora ga bay hal ay dondonandiyaŋo ya Irikoy wane no wala ay bumbo wane no ay goono ga te.
18Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
18 Boro kaŋ ga nga boŋ wane te, nga boŋ beeray no a goono ga ceeci, amma boro kaŋ goono ga nga dontonkwa beeray ceeci, bora din ya cimikoy no, adilitaray-jaŋay si a ra mo.
19Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
19 Manti Musa no k'araŋ no asariya*? Kulu nda yaadin boro kulu si araŋ game ra kaŋ goono ga asariya gana. Ifo se no araŋ goono ga ceeci k'ay wi?»
20Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
20 Jama tu ka ne: «Ni gonda follay*! May no goono ga ceeci nga ma ni wi?»
21Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
21 Yesu tu i se ka ne: «Goy folloŋ n'ay te, araŋ kulu mo dambara goyo din sabbay se.
22Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
22 Musa n'araŋ no dambanguyaŋ* (baa kaŋ manti Musa do no a fun, amma za doŋ kaayey wane no). Araŋ ga boro dambangu mo asibti zaari.
23når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
23 D'i ga boro dambangu asibti zaari zama i ma si Musa asariya daaru, ifo se no araŋ konnandi ay gaa zama ay na boro summaare no baani asibti zaari?
24Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
24 Araŋ ma si ciiti tammahãyaŋ boŋ, amma araŋ ma adilitaray ciiti te.»
25Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
25 Urusalima boro fooyaŋ goono ga ne: «Manti boro wo no i goono ga ceeci ngey ma wi?
26Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
26 Guna mo, a goono ga salaŋ i se taray kwaaray, amma i si ga ne a se hay kulu. Wala jine borey ga bay kaŋ daahir nga no ga ti Almasihu?
27Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
27 Amma iri ga bay naŋ kaŋ boro no, amma waati kaŋ Almasihu ga kaa, boro kulu si bay naŋ kaŋ boro no.»
28Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
28 Gaa no, Yesu na nga jinde sambu Irikoy windo ra, a goono ga dondonandi ka ne: «Araŋ g'ay bay, araŋ ga bay naŋ kaŋ ay fun mo. Ay mana kaa ay boŋ miila se, amma ay dontonkwa ya cimi-cimo wano no, kaŋ araŋ wo si bay.
29Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
29 Ay g'a bay, zama a do no ay fun, nga no k'ay donton mo.»
30De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
30 Woodin sabbay se borey goono ga ceeci ngey m'a di, amma boro kulu mana nga kambe dake a gaa, zama a alwaato mana to jina.
31Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
31 Amma jama game ra boro boobo n'a cimandi ka ne: «Waati kaŋ Almasihu ga kaa, alaamey kaŋ a ga te ga bisa woone yaŋ kaŋ boro wo te no?»
32Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
32 Farisi fonda borey maa kaŋ jama goono ga hayey din guunu-guunu Yesu boŋ. Kala alfaga* beerey da Farisi fonda borey na doogariyaŋ donton i m'a di.
33Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
33 Yesu mo ne: «A cindi kayna ay go araŋ do jina, ay ga ye ka koy mo ay dontonkwa do.
34I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
34 Araŋ g'ay ceeci, araŋ si di ay mo. Nango kaŋ ay go mo, araŋ si hin ka kaa.»
35Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
35 Yahudancey salaŋ ngey game ra ka ne: «Man gaa no boro wo ga ba ka koy kaŋ iri si di a? Wala a ga ba ka koy borey do kaŋ yaŋ say-say dumi cindey game ra ka dumi cindey dondonandi no?
36Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
36 Sanni woofo dumi no a ci wo, kaŋ a ne: ‹Araŋ g'ay ceeci, araŋ si di ay mo,› da mo: ‹Nango kaŋ ay go mo, araŋ si hin ka kaa›?»
37Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
37 Zaari bananta kaŋ ti bato zaari beero ra, Yesu kay ka nga jinda sambu ka ne: «Boro kulu kaŋ maa jaw ma kaa ay do ka haŋ!
38Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
38 Boro kaŋ g'ay cimandi, mate kaŋ Tira Hanney ga ci, bora din ra no hari fundikooni isayaŋ ga zuru ka fun.»
39Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
39 Amma Almasihu na woone ci Biya _Hanno|_ boŋ kaŋ borey kaŋ yaŋ g'a cimandi ga du, zama Irikoy mana Biya Hanno* no jina, zama a mana Yesu beerandi jina.
40Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
40 Gaa no, jama ra boro fooyaŋ, waato kaŋ i maa sanney din, i ne: «Haciika, boro wo annabo din no.»
41Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
41 Afooyaŋ ne: «Boro wo Almasihu no.» Amma afooyaŋ ne: «Almasihu ga fun Galili no?
42Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
42 Manti Tira Hanney ne Almasihu ga fun Dawda haamey ra nda Baytlahami kwaara ra no, naŋ kaŋ Dawda bara?»
43Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
43 Woodin gaa no jama laakaley fay ihinka Yesu sabbay se.
44Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
44 I ra boro fooyaŋ ga ba ngey m'a di, amma boro kulu mana kambe dake a gaa.
45Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
45 Gaa no, doogarey ye ka kaa alfaga beerey da Farisi fonda borey do. Ngey mo ne i se: «Ifo se no araŋ mana kand'a?»
46Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
46 Doogarey tu i se ka ne: «Boro kulu mana bay ka salaŋ danga boro wo cine.»
47Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
47 Farisi fonda borey binde tu i se ka ne: «Araŋ mo, a n'araŋ fafagu no?
48Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
48 Jine borey wala Farisi fonda borey ra boro fo go no kaŋ n'a cimandi no?
49Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
49 Amma jama wo kaŋ si Tawretu* bay ya laalante yaŋ no.»
50Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
50 Nikodimu kaŋ kaa Yesu do doŋ ga ti i ra boro fo.
51Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
51 A ne i se: «Iri asariya ga boro ciiti ka zeeri no za i mana maa haŋ kaŋ bora ne ka bay haŋ kaŋ a te?»
52De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
52 I tu a se ka ne: «Ni mo Galili boro no? Guna Tira Hanney ra ka di kaŋ Galili ra annabi kulu si fun.»
53Og de gikk hver til sitt.
53 Boro kulu mo koy nga kwaara,