1Men Jesus gikk til Oljeberget.
1 amma Yesu kaaru Zeytun tondo boŋ.
2Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
2 Za mo bo a ye ka furo Irikoy windo ra. Borey kulu goono ga kaa a do, a goro mo k'i dondonandi.
3Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
3 Kala asariya dondonandikoy da Farisi fonda borey kande wayboro fo kaŋ i di zina ra k'a daŋ jama bindo ra.
4og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
4 I ne Yesu se: «Alfa, wayboro wo, zina ra no i n'a di waato kaŋ a goono g'a te.
5I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
5 To. Asariya ra Musa n'iri lordi ka ne iri ma wayborey wo dumi catu ka wi da tondiyaŋ. Ni binde, ifo no ni ga ne a boŋ?»
6Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
6 (Amma i na woodin ci zama i goono g'a si, zama ngey ma du kobay a boŋ k'a kalima.) Amma Yesu gungum ka hantum laabo ra nda nga kambayzo.
7Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
7 Amma waato kaŋ i soobay k'a hã, a tun ka kay ka ne i se: «Araŋ ra boro kaŋ sinda zunubi ma jin k'a catu nda tondi.»
8Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
8 A ye ka gungum ka hantum laabo ra koyne.
9Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
9 Ngey mo, waato kaŋ i maa woodin, i fatta afo-fo, ibeerey ka kaa ikayney, kal ikulu ban. I na Yesu naŋ nga hinne nda waybora mo nango kaŋ a go ga kay bindo ra.
10Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
10 Yesu tun ka kay ka ne a se: «Waybora, man i go? Boro kulu mana ni ciiti ka zeeri?»
11Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
11 Waybora ne: «Boro kulu si no, ya Rabbi.» Yesu mo ne: «Ay mo si ni ciiti ka zeeri. Ma koy ni koyyaŋ. Ma si ye ka zunubi te koyne.»
12Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
12 Yesu binde ye ka salaŋ i se ka ne: «Ay no ga ti ndunnya annura. Boro kaŋ g'ay gana si dira kubay ra hal abada, amma a ga du fundi kaari.»
13Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
13 Gaa no, Farisi fonda borey ne a se: «Ni goono ga seeda ni boŋ se, ni seeda manti cimi no.»
14Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
14 Yesu tu i se ka ne: «Baa d'ay ga seeda ay boŋ se, ay seeda ya cimi no, zama ay ga bay naŋ kaŋ ay fun da naŋ kaŋ ay ga koy mo. Amma araŋ si bay naŋ kaŋ ay fun da naŋ kaŋ ay ga koy.
15I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
15 Araŋ ga ciiti danga mate kaŋ ndunnya borey ga te, ay wo si boro kulu ciiti.
16Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
16 Amma baa d'ay ga ciiti mo, ay ciito ya cimi no, zama manti ay hinne no, amma in d'ay Baabo kaŋ n'ay donton no.
17men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
17 Baa araŋ asariya ra a go hantumante kaŋ boro hinka seeda ya cimi no.
18Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
18 To, ay goono ga seeda ay boŋ se, Baaba kaŋ n'ay donton mo goono ga seeda ay boŋ.»
19De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
19 Gaa no i ne a se: «Man ni Baaba?» Yesu tu i se ka ne: «Araŋ s'ay bay, araŋ s'ay Baabo mo bay. D'araŋ n'ay bay, doŋ araŋ g'ay Baabo mo bay.»
20Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
20 A na sanney din ci nooru jisiro do, waato kaŋ a go ga dondonandi Irikoy windo ra. Boro kulu man'a di, zama a alwaato mana to jina.
21Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
21 A ye ka ci i se koyne ka ne: «Ay ga dira. Araŋ g'ay ceeci, araŋ ga bu araŋ zunubey ra mo. Naŋ kaŋ ay ga koy, araŋ si hin ka kaa.»
22Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
22 Yahudancey binde goono ga ne: «A ga nga boŋ wi no, wala? Zama a ne naŋ kaŋ nga ga koy, iri si hin ka kaa.»
23Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
23 A ne i se: «Araŋ wo ganda no araŋ fun, ay wo beene. Araŋ wo ndunnya wo wane yaŋ no. Ay wo manti ndunnya wo wane no.
24Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
24 Woodin sabbay se no ay ci araŋ se ka ne araŋ ga bu araŋ zunubey ra. Zama d'araŋ mana cimandi kaŋ ay no ga ti AY* GO NO, araŋ ga bu araŋ zunubey ra.»
25De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
25 I ne a se: «Ni ga ti may?» Yesu ne i se: «Bora kaŋ ay ci araŋ se za sintina no.
26Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
26 Ay gonda hari boobo kaŋ ay ga ci ka ciiti mo araŋ boŋ, ay dontonkwa ya cimikoy mo no. Haŋ kaŋ ay maa a do, woodin yaŋ no ay goono ga salaŋ ndunnya se.»
27De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
27 I mana faham kaŋ Baabo sanni no a goono ga te ngey se.
28Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
28 Yesu binde ne i se: «Waati kaŋ araŋ ga Boro Izo sambu beene, araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti AY* GO NO. Ay si hay kulu te ay boŋ se, amma ay goono ga hayey din salaŋ mate kaŋ cine ay Baaba n'ay dondonandi nd'a.
29Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
29 Ay dontonkwa mo go ay banda, a man'ay naŋ ay hinne, zama ay goono ga te hayey kaŋ ga kaan a se waati kulu.»
30Da han talte dette, trodde mange på ham.
30 Kaŋ a na sanney din ci, boro boobo n'a cimandi.
31Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
31 Yahudancey din binde kaŋ yaŋ n'a cimandi, Yesu ne i se: «D'araŋ goro ay sanno ra, araŋ ga ciya ay talibiyaŋ da cimi.
32og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
32 Araŋ ga cimo bay, cimo mo g'araŋ fansa.»
33De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
33 I tu a se ka ne: «Iri wo Ibrahim haamayaŋ no, iri mana bay ka ciya boro kulu bannya. Mate no ni ga te ka ne iri ga ciya burciniyaŋ?»
34Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
34 Yesu tu i se ka ne: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: boro kulu kaŋ ga zunubi te ya zunubi bannya no.
35Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.
35 Bannya mo si goro fu waati kulu, izo no ga goro waati kulu.
36Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
36 Da Izo g'araŋ fansa, araŋ ga ciya fansanteyaŋ da cimi.
37Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
37 Ay bay kaŋ araŋ ya Ibrahim haamayaŋ no. Amma araŋ goono ga ceeci araŋ m'ay wi, zama ay sanno sinda goray nangu araŋ do.
38Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
38 Ay wo ci hayey kaŋ ay di Baaba do. Araŋ mo go ga te hayey kaŋ araŋ maa araŋ baaba do.»
39De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
39 I tu a se ka ne: «Iri baaba ga ti Ibrahim.» Yesu ne i se: «D'araŋ ya Ibrahim izeyaŋ no, doŋ araŋ ga Ibrahim te-goyey te.
40men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
40 Amma sohõ araŋ go ga ceeci araŋ m'ay wi, ay kaŋ ti bora kaŋ na cimo ci araŋ se kaŋ ay maa Irikoy do. Ibrahim binde mana te yaadin.
41I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
41 Araŋ wo goono g'araŋ baabo goyey te.» I ne a se: «Iri wo, i mana iri hay zina ra. Iri gonda baaba folloŋ kaŋ ga ti Irikoy.»
42Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
42 Yesu ne i se: «D'araŋ baaba ga ti Irikoy, doŋ araŋ ga ba ay, zama Irikoy do no ay fun. Zama ay mana kaa ay boŋ miila se, amma nga no k'ay donton.
43Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
43 Ifo se no araŋ si faham nd'ay sanney? To, zama araŋ si du ka maa ay sanno.
44I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
44 Araŋ ya araŋ baabo Iblisi* wane yaŋ no, araŋ baabo ibaayo teeyaŋ mo no araŋ ga ba. Nga wo boro-wi no za sintina. A si kay cimi gaa, zama a sinda cimi nga ra. Waati kaŋ a ga tangari te, nga boŋ do no a g'a te, zama nga wo tangarikom no, tangari baaba mo no.
45Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
45 Amma zama ay ga cimo ci, araŋ s'ay cimandi.
46Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
46 Araŋ ra may no ga hin ka cabe kaŋ ay na zunubi te? Da cimi no ay goono ga ci, ifo se no araŋ s'ay cimandi?
47Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
47 Boro kaŋ ga ti Irikoy wane ga maa Irikoy sanney. Haŋ kaŋ se araŋ siino ga maa r'ey neeya: zama araŋ wo manti Irikoy wane yaŋ no.»
48Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
48 Yahudancey tu a se ka ne: «E! Manti iri gonda cimi bo kaŋ iri ne ni ya Samariya boro no, ni gonda follay* mo?»
49Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
49 Yesu tu i se ka ne: «Ay sinda follay, amma ay go g'ay Baaba beerandi, araŋ mo go g'ay kaynandi.
50Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
50 Amma ay wo, manti ay boŋ beeray no ay goono ga ceeci bo. A go no nga kaŋ g'a ceeci, a ga ciiti mo.
51Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
51 Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: boro kaŋ g'ay sanno gana si di buuyaŋ hal abada.»
52Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!
52 Yahudancey ne a se: «Sohõ no iri bay kaŋ ni gonda follay. Ibrahim bu, annabey mo bu. Ni mo go ga ne boro kaŋ ga ni sanno gana si buuyaŋ taba abada.
53Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
53 Wala ni bisa iri kaayo Ibrahim beeray no? A bu, annabey mo bu. May no ni ga ni boŋ himandi?»
54Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
54 Yesu tu i se ka ne: «D'ay g'ay boŋ beerandi, ay beera manti hay kulu no. Ay Baaba no goono g'ay beerandi, nga kaŋ se araŋ ga ne araŋ Irikoyo.
55Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
55 Araŋ man'a bay mo, amma ay wo g'a bay. D'ay ne ay s'a bay, ay ciya sanda araŋ cine, tangarikom. Amma ay g'a bay, ay g'a sanno gana mo.
56Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
56 Araŋ baabo Ibrahim wo farhã d'ay zaaro diyaŋ. Hal a di a, a bina kaan mo.»
57Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
57 Yahudancey binde ne a se: «Ni mana to jiiri waygu jina! Ni di Ibrahim, wala?»
58Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
58 Yesu ne i se: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: za i mana Ibrahim hay, AY* GO NO.»
59Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
59 Kal i na tondiyaŋ sambu ka ba k'a catu, amma Yesu na nga boŋ tugu ka fatta Irikoy windo ra.