¹Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem,

¹ A ciya mo, Adoni-Zedek, Urusalima* kwaara koyo maa baaru kaŋ Yasuwa na Ayi ŋwa, a n'a kulu halaci parkatak mo. Danga mate kaŋ cine a te Yeriko da nga koyo se, yaadin no a te Ayi da nga koyo mo se. A maa baaru kaŋ Jibeyon borey, nga da Israyla na care no amaana, i goono ga goro i game ra mo.

²blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn.

² Waato kaŋ a maa, kala humburkumay n'i di gumo. Zama Jibeyon wo birni beeri no, danga koytaray wane, a beeri nda Ayi mo. A alborey kulu mo gaabikooniyaŋ no.

³Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si:

³ Woodin se no Adoni-Zedek, Urusalima koyo donton Hebron koyo Hoham gaa da Yarmut koyo Piram, da Lacis koyo Yafiya, da Eglon koyo Debir mo do.

⁴Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn.

⁴ A ne i se: «Wa kaa k'ay gaakasinay, iri ma Jibeyon kar, zama i na amaana no Yasuwa nda Israyla izey se.»

⁵Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det.

⁵ Amorancey koy guwa din binde, danga Urusalima koyo, da Hebron koyo, da Yarmut koyo, da Lacis koyo, da Eglon koyo nooya, i margu. I ziji ngey nda i kundey kulu. I na gata sinji Jibeyon se, zama ngey m'a wongu.

⁶Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss.

⁶ Jibeyon borey mo donton Yasuwa gaa. A go Jilgal gata do haray. I ne: «Ni ma si forgay ni bannyey do haray. Ma kaa iri do da waasi k'iri faaba, m'iri gaakasinay mo. Zama Amorancey koyey, tondey ra gorokoy, i margu iri boŋ.»

⁷Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn.

⁷ Yasuwa binde tun Jilgal, nga nda soojey da yaarukomey kulu nga banda.

⁸Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig.

⁸ Rabbi ne Yasuwa se: «Ma si humbur'ey, zama ay jin k'i daŋ ni kambey ra. Afo si no i ra kaŋ ga hin ka kay ni jine.»

⁹Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten.

⁹ Yasuwa binde n'i jirsi ka kaŋ i boŋ, zama waato kaŋ a tun Jilgal a hanna ka dira no.

¹⁰Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda.

¹⁰ Rabbi n'i taabandi mo Israyla jine. A n'i wi Jibeyon jarga, wiyaŋ bambata no. A n'i gaaray mo ka zijandi fonda kaŋ ga koy Bayt-Horon din gaa. A n'i kar kal a koy nd'ey Azeka, kala Makkeda mo.

¹¹Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet.

¹¹ Waato kaŋ i goono ga zuru Israyla jine, za i go Bayt-Horon gangara gaa, kala Rabbi mo n'i catu nda tondi bambata yaŋ ka koy hala Azeka hal i bu mo. Borey kaŋ yaŋ gari tondi wi, i ga baa ka bisa borey kaŋ yaŋ Israyla izey wi da takuba.

¹²Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!

¹² Saaya din no Yasuwa salaŋ Rabbi se, zaaro kaŋ ra Rabbi na Amorancey daŋ Israyla izey kambe ra. Israyla izey jine no a ne: «Nin, wayna, ni ma kay tak! Jibeyon boŋ. Hando, ni mo ma koy Ayyalon gooro ra.»

¹³Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok * - Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned. {* 2SA 1, 18.}

¹³ Wayna kay mo tak! Hando mo gay, hala waato kaŋ cine jama na fansa sambu ngey ibarey boŋ. Manti i na woodin hantum Yasar tira ra bo? Wayna kay mo beena bindo ra, a mana cahã da kaŋyaŋ mo zaari fo deedandi cine.

¹⁴Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel.

¹⁴ Zaari fo mana bay ka te woodin cine ce fo za doŋ, wala a jine mo, hal i ma du ka ne Rabbi na Adam-ize sanno hangan, zama Rabbi no ka wongu Israyla se.

¹⁵Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.

¹⁵ Yasuwa binde ye Jilgal gata do haray, nga nda Israyla kulu a banda.

¹⁶Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda.

¹⁶ Koy guwa din binde zuru ka koy tugu Makkeda tondi guusu fo ra.

¹⁷Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda.

¹⁷ I ci Yasuwa se ka ne: «I di koy guwa din. I goono ga tugu Makkeda tondi guusu fo ra.»

¹⁸Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem!

¹⁸ Yasuwa ne: «Wa tondi beeri yaŋ gunguray guuso me gaa ka guuso daabu. Araŋ ma alboroyaŋ daŋ kaŋ g'i batu.

¹⁹Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd.

¹⁹ Amma araŋ wo ma si kay bo. Wa araŋ ibarey gana k'i gaaray k'i banda waney kar. Wa si ta i ma furo ngey birney ra, zama Rabbi araŋ Irikoyo n'i daŋ araŋ kambey ra.»

²⁰Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer,

²⁰ A ciya mo, waato kaŋ Yasuwa nda Israyla izey te zaama i boŋ ka ban da zaamayaŋ bambata, hal i n'i alandaaba. Borey kaŋ yaŋ ga cindi i ra mo jin ka furo birney kaŋ gonda cinari kuuku yaŋ ra.

²¹da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn.

²¹ Waato din gaa no jama kulu ye ka kaa Yasuwa do i Makkeda gata ra baani samay. Boro kulu no mana baa me nyooti Israyla izey afo kulu boŋ.

²²Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig!

²² Gaa no Yasuwa ne: «Wa tondi guuso me fiti ka koy guwa din kaa taray ay se, i ma fun guuso ra.»

²³De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon.

²³ I na woodin te ka koy guwa din kaa taray a se guuso ra: Urusalima koyo, da Hebron koyo, da Yarmuk koyo, da Lacis koyo, da Eglon koyo.

²⁴Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke.

²⁴ A ciya binde, saaya kaŋ cine i na koyey din kaa taray Yasuwa se, kala Yasuwa na Israyla alborey kulu ce. A salaŋ mo wongu jine borey kaŋ yaŋ koy a banda se ka ne: «Wa maan ka ce dake koyey jindey boŋ.» Kal i maan ka ngey ce dake i jindey boŋ.

²⁵Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med.

²⁵ Gaa no Yasuwa ne i se: «Wa si humburu, araŋ ma si joote mo, amma wa gaabandi ka te bine-gaabi. Zama yaadin no Rabbi ga te araŋ ibarey kulu kaŋ araŋ ga wongu nd'ey se.»

²⁶Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen.

²⁶ Kokor banda Yasuwa na koyey sarku k'i wi. A n'i sarku bundu gu gaa, i goro noodin mo kala wiciri kambo to.

²⁷Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag.

²⁷ Wayna kaŋyaŋ waate mo Yasuwa lordi ka ne i m'i zumandi ka kaa bundey gaa. I n'i catu tondi guuso kaŋ ra i tugu din ra ka guuso me daabu nda tondi beeriyaŋ. I go noodin hala hõ.

²⁸Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko.

²⁸ Zaari woodin ra no Yasuwa na Makkeda ŋwa. A n'a kar da takuba, nga nd'a koyo kulu. A n'i halaci parkatak, ngey nda fundikooni kulu kaŋ go noodin. A mana hay kulu cindi noodin. Mate kaŋ cine a te Yeriko koyo se, yaadin no a te Makkeda koyo mo se.

²⁹Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna.

²⁹ Noodin Makkeda no Yasuwa gana ka bisa ka koy Libna, nga nda Israyla kulu nga banda ka Libna wongu.

³⁰Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko.

³⁰ Rabbi na nga nda nga koyo kulu daŋ Israyla kambe ra. A n'a kar da takuba, da fundikooni kulu kaŋ go a ra, a mana hay kulu cindi a ra. Mate kaŋ cine a te Yeriko koyo se, yaadin no a te Libna koyo mo se.

³¹Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den.

³¹ Za Libna no Yasuwa gana ka bisa ka koy Lacis, nga nda Israyla kulu a banda. I na gata sinji k'a wongu.

³²Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna.

³² Rabbi na Lacis mo daŋ Israyla kambe ra. A n'a ŋwa zaari hinkanta hane. A n'a kar da takuba, nga nda fundikooni kulu kaŋ go a ra, danga mate kaŋ cine a te Libna se.

³³Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda.

³³ Waato din gaa no Horam, Gezer koyo, nga mo kaaru ka kande Lacis se gaakasinay. Yasuwa na nga mo kar, nga nda nga jama kulu. A mana boro kulu cindi a se.

³⁴Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den.

³⁴ Noodin Lacis, Yasuwa kaaru ka bisa kala Eglon, Israyla kulu go a banda. I na gata sinji ka wongu nd'a.

³⁵Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis.

³⁵ Han din hane i n'a ŋwa. I n'a kar da takuba. Fundikooni kulu kaŋ go a ra mo, Yasuwa n'i halaci zaari woodin ra, parkatak! danga mate kulu kaŋ cine a te Lacis se.

³⁶Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen

³⁶ Eglon banda Yasuwa bisa koyne ka koy Hebron, nga nda Israyla kulu nga banda, k'a wongu.

³⁷og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann.

³⁷ I n'a ŋwa mo, k'a kar da takuba, nga nd'a koyo, d'a birney kulu, da fundikooni kulu kaŋ go i ra. Yasuwa mana hay kulu cindi i se, danga mate kulu kaŋ cine a te Eglon se. Amma a n'i kulu halaci parkatak! nga da fundikooni kulu kaŋ go a ra.

³⁸Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen.

³⁸ Yasuwa bare, nga nda Israyla kulu a banda, ka zaa ka koy Debir k'a wongu.

³⁹Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der.

³⁹ A n'a ŋwa, nga nd'a koyo kulu, d'a kwaarey kulu. I n'i kar da takuba. I na fundikooni kaŋ go i ra kulu halaci parkatak! A mana i cindi. Danga mate kaŋ cine a te Hebron se, yaadin cine no a te Debir da nga koyo mo se, da mate kaŋ a te Libna da nga koyo mo se.

⁴⁰Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt.

⁴⁰ Yaadin no Yasuwa na laabo kulu kar d'a: tondi kuukey da Negeb* laabo, da Safela, da laabu zumbanta, d'i koyey kulu. A mana i cindi, amma a n'i halaci parkatak! hay kulu kaŋ ga fulanzam da niine, danga mate kaŋ Rabbi Israyla Irikoyo n'a lordi nd'a.

⁴¹Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig.

⁴¹ Yasuwa n'i kar za Kades-Barneya kala Gaza, da Gosen laabo kulu, kal a ma koy Jibeyon.

⁴²Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel.

⁴² Diraw folloŋ ra no Yasuwa na laabey din da ngey koyey kulu ŋwa, zama Rabbi, Israyla Irikoyo, nga no goono ga wongu Israyla se.

⁴³Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.

⁴³ Yasuwa binde bare ka ye Jilgal gata do haray, nga nda Israyla kulu nga banda.