¹Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -

¹ A ciya mo, waato kaŋ bonkooney kaŋ yaŋ go Urdun daaranta, tondey laabey ra, da Safela* ra, da teeku beero me gaa Liban jine, ngey: Hittancey, da Amorancey, da Kanaanancey, da Perizancey, da Hibancey, da Yebusancey maa baaro,

²da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.

² kal i margu ka te me fo zama ngey ma Yasuwa nda Israyla wongu.

³Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

³ Amma Jibeyon borey, waato kaŋ i maa haŋ kaŋ Yasuwa te Yeriko nda Ayi se,

⁴da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;

⁴ i na dabari te da hiila. I na ngey boŋ himandi danga diyayaŋ. I koy ka hindoonayyaŋ sambu, ka bufu zeenoyaŋ dake farkayyaŋ boŋ, da duvan* humbur zeenoyaŋ ra, kaŋ yaŋ tooru-tooru, kaŋ yaŋ maa taayaŋ gumo,

⁵de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.

⁵ da taamu zeenoyaŋ ngey cey gaa, kaŋ yaŋ hanseyaŋ baa gumo, da bankaaray zeenoyaŋ ngey jindey gaa. I hindoonayey buurey kulu koogu kal i bunkus.

⁶Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!

⁶ I koy Yasuwa do k'a gar hala gata do Jilgal ka salaŋ nga nda Israyla borey se. I ne: «Iri wo, laabu mooro fo do no iri fun. Sohõ binde, wa sappe nda iri.»

⁷Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?

⁷ Israyla borey binde ne Hibancey se: «Hambara araŋ nangora si kal iri bindo ra. Mate no iri ga te ka sappe nda araŋ?»

⁸Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?

⁸ I ne Yasuwa se: «Iri ya ni bannyayaŋ no.» Yasuwa ne i se: «Araŋ no may yaŋ? Man no araŋ fun?»

⁹De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,

⁹ I ne a se: «Laabu fo kaŋ ga mooru gumo no iri, ni bannyey wo fun, Rabbi ni Irikoyo maa sabbay se. Zama iri maa a beera baaru, da hay kulu kaŋ a te Misira laabo ra,

¹⁰og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

¹⁰ da hay kulu kaŋ a te Amorancey bonkooni hinka din kaŋ yaŋ go Urdun daarante se, Hesbon bonkoono Sihon, da Basan bonkoono Og, kaŋ go Astarot.

¹¹Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!

¹¹ Iri arkusey d'iri nangoray borey kulu mo salaŋ iri se ka ne: ‹Wa sambu hindoonayyaŋ araŋ kambey ra fonda sabbay se, ka koy k'i kubay. Araŋ ma ne i se: Iri ya araŋ bannyayaŋ no. Wa te iri se amaana.›

¹²Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!

¹² Buurey wo, idungo no iri n'i sambu ka te hindoonay ka fondo wo gana, hano kaŋ hane iri dira fu ka kaa araŋ kubayyaŋ. A go mo, sohõ kal i koogu ka bunkus.

¹³Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.

¹³ Humburey wo mo kaŋ ra duvan go, waato kaŋ iri n'i toonandi, itajiyaŋ no. I go mo, sohõ i tooru-tooru. Baa iri bankaaray d'iri taamey, fonda moora se kal i kulu zeen.»

¹⁴Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.

¹⁴ Israyla borey binde kaa i hindoonayey ra, amma i mana saaware ceeci Rabbi gaa.

¹⁵Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.

¹⁵ Yasuwa mo na amaana te i se ka alkawli sambu i se mo, ka ne nga g'i fundey naŋ. Jama jine borey mo ze i se.

¹⁶Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.

¹⁶ I go no, jirbi hinzanta banante, alkawlo teeyaŋ banda, kal i koy ka maa baaru, wiiza, i gorokasinyaŋ no! I goono ga goro i bindo ra.

¹⁷For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.

¹⁷ Kaŋ Israyla izey dira, jirbi hinzanta day, kal i to i birney gaa. I birney ga ti Jibeyon, da Kefira, da Beyerot, da Ciriyat-Yeyarim.

¹⁸Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;

¹⁸ Israyla izey man'i kar mo, zama jama jine borey jin ka ze i se da Rabbi, Israyla Irikoyo. Kala jama kulu soobay ka jine borey jance.

¹⁹men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.

¹⁹ Amma jine borey kulu ne jama kulu se: «Iri jin ka ze i se da Rabbi, Israyla Irikoyo. Sohõ binde, iri si hin ka i ham.

²⁰Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.

²⁰ Haŋ kaŋ iri ga te i se neeya: iri m'i naŋ da fundi, zama Rabbi futa ma si kaŋ iri boŋ, zeyaŋo kaŋ iri ze i se din sabbay se.»

²¹Høvdingene sa altså til dem*: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem*. / {* Israels menighet.}

²¹ Jine borey ne i se mo: «W'i naŋ da ngey fundey.» Yaadin cine no i ciya tuuri beerikoyaŋ da hari gurukoyaŋ jama se, danga mate kaŋ cine jine borey ci i se din.

²²Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?

²² Yasuwa na boro fo daŋ k'i ce. A salaŋ i se ka ne: «Ifo se no araŋ n'iri fafagu ka ne: ‹Iri ga mooru araŋ gumo,› kaŋ a go, wiiza, iri game ra no araŋ bara ga goro?

²³Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.

²³ Day, sohõ araŋ ya laalante yaŋ no. Araŋ ra i si jaŋ bannyayaŋ, kaŋ ga tuuri beeri, da borey kaŋ yaŋ ga hari guru ay Irikoyo windo se.»

²⁴De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.

²⁴ I tu Yasuwa se ka ne: «Haciika i na iri, ni bannyey no baaru ka ne kaŋ Rabbi ni Irikoyo, a na nga tamo Musa lordi ka ne a ma laabo kulu no araŋ se. A ne araŋ ma laabo gorokoy kulu halaci araŋ jine mo. Woodin no ka naŋ iri mo, iri humburu araŋ gumo iri fundey sabbay se, a se no iri na woodin te.

²⁵Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!

²⁵ Guna mo sohõ, iri go ni kambe ra. Haŋ kaŋ ni di ga boori, kaŋ ga saba ni diyaŋ gaa, ni ma te iri se woodin.»

²⁶Og han gjorde således* med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; / {* JOS 9, 21.}

²⁶ Yaadin mo no a te i se. A n'i faaba Israyla izey kambey ra, kaŋ ga naŋ i ma si i wi.

²⁷men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.

²⁷ Yasuwa mo, han din hane no a n'i ciya tuuri beerikoyaŋ da hari gurukoyaŋ jama se, da Rabbi sargay feema wane mo, hala ka kaa sohõ, nangu kulu kaŋ Rabbi ga suuban.